Forsikring av barna våre - VIKTIG!!!

Da har vi vært på tur, eldste gutten og jeg. Målet var Drammen, Aleris Drammen, der eldste gutten har operert kneet sitt. 

Som veldig mange andre jenter og gutter har han spilt fotball siden han kunne stå på bena, fikk sine første fotballsko når han var 2 år. Da fikk han vel sin første Manchester United draktsett også, om ikke jeg husker feil.

Han har dessverre vært så uheldig at han har hatt utglidning av kneskjell 2 ganger på venstre fot og 1 gang på høyre fot, og for å sitere ham selv «det er så jævlig vondt, at jeg orker ikke at det skal skje flere ganger». Venstre kne har nok ikke har total utglidning, men derimot på  høyre foten var det full pakke. Det er den episoden som sitter igjen mentalt, både i skadeomfang og smerte.

Det er fascinerende og høre når han forteller hvordan det skjedde, for det husker han godt. Han husker at han bestemte seg for å vinne taklingen, uansett. Det var en hodeduell mot en som var litt kraftigere enn ham, men det spilte ingen rolle. Økte farten inn i duellen, tok sats og hoppet til? Han lander på ankelen, i en overtråkk stilling. Vrir kneet på en sånn måte at kneskjellet får total utglidning. Han selv og lagkameratene ser at kneskjellet ligger på siden, en plass det ikke skal. Han velger selv å strekke ut foten, gjør at kneskjellet glir på plass.

Siste episode var i Mars, vi er nå i November. En ny periode med krykker, rehab og tålmodighet venter.

Grunnen til at jeg velger å skrive om dette nå, er fordi det er noen detaljer man som forelder bør vite om når man har ungdommer som er i idrett, spesielt de som spiller fotball.,

Når spillerne går over til ungdomsfotballen, er det super viktig at de tegner en forsikring i tillegg til grunnforsikringen som de har gjennom NFF. Grunn forsikringen er inkludert i kontingent man betaler til idrettslag, men den har begrensninger og dekker kun opp til en viss sum. Det er også en egenandel på den forsikringen på 1000,-, noe som kan være en årsak til at til at mange ofte ikke kan bruke den eller kanskje de ikke ser noe poeng i å bruke den.

Jeg hadde ikke tegnet forsikring via NFF, men hadde privat barneforsikring gjennom Storebrand, topp forsikring barn. Det holder selvfølgelig med en av delene.

Alle gangene dette har skjedd har vi selvfølgelig vært på legevakten, og vi har hatt god oppfølging via Haukeland Sykehus, men vi er nok litt forundret i ettertid over hvorfor han ikke fikk tilbudet om operasjon tidligere. Han har ikke spilt fotball siden mars, han har rett og slett ikke hatt lyst til å utsette seg for muligheten til at skaden kan skje igjen. Det i seg selv forteller meg at dette har vært en påkjenning for ham, forteller også veldig mye om hvor smertefullt det har vært. Fotball for ham var prioritet nr 1, det å se for seg en fritid uten fotball har vært utenkelig for ham. Egentlig så utenkelig, at vi rundt ham nesten ikke trodde på ham. 

Legen på Haukeland sa veldig tidlig at han måtte velge hva som var viktig for ham? Var det fotballen eller var det militæret, for det er jo en annen mulighet i fremtiden som han har «mistet», muligheten til å gjennomføre pga av skadene i knærne. Det er ikke til å stikke under en stol at det avslaget var en stor nedtur for ham, så etter litt tids tenkeoeriode, kom han til valget om å legge «fotballen på hyllen» for å kunne satse på å komme seg inn i militæret. Derfor fremskyndet vi kontrollen på Haukeland til September, vi ringte til og med forsvaret og fikk mail adresse til der vi kunne sende klagen på avslaget. Alt var tilrettelagt for at vi skulle gjøre et forsøk på at han kom seg inn til førstegangstjeneste sammen med de som var like gamle som ham. Det som gjensto, var siste kontrollen på Haukeland.

Med litt blandede følelser møtte vi opp til timen, gledet oss med skrekkslagen fryd. Vi skulle jo egentlig bare rett opp å hente legeerklæringen og gå, det var jo det vi håpet på. Det var det vi trodde.

Vi kom inn i rommet, til den samme legen som to ganger tidligere hadde møtt ham, han kjente gutten igjen. Han undersøkte kneet og kom raskt frem til at han IKKE kunne skrive en klarering til gutten, for kneet var ikke bra. Litt sjokket tok vi til oss det han sa, skuffelsen var stor og gutten gikk i kjelleren. For første gang snakket legen om operasjon, men det kunne ikke skje før i januar 2018, grunnet kø. Det hadde vært snakket om operasjon tidligere, men legen anbefalte det ikke. Nå fikk han tilbudet, nå? 6 måneder etter at det siste skade situasjon. Med en rehab periode på 3 - 6 måneder, ville han ikke være oppe å gå igjen før minimum april/mai? Dersom han trengte lenger tid juni/juli. Det passet ekstremt dårlig for en som blir 18 i desember, har planlagt lappen og går i møte med en av de kjekkeste periodene en ungdom gjør, nemlig russetiden. Vi ble enig med legen om å tenke på det, og at vi skulle ringe til dem dersom vi ønsket en operasjon. Han kunne også vente til etter russetiden, men da går sommeren med og da har han planlagt ferie. 

Vi gikk hjem, pratet og tenkte. Litt diskusjon for og imot. Å si han var i dårlig humør, er ikke å overdrive for å si det mildt. Vi diskuterte det med resten av familien, der ble det nevnt et ord som jeg inntil da ikke hadde tenkt på. Alt var egentlig litt kaos, som mor var jeg jo opptatt av ham og hans humør og tilstand. «Har ikke vi en forsikring som også kan gjelde ham», FORSIKRING? Da slo det meg, jeg har forsikret ham, jeg ringer dem.

Storebrand sin Topp barneforsikring. Det tok ikke mange minuttene fra jeg slo nummeret til jeg hadde fått svar, joda dette dekket de og de hadde en garanti frist på 14 dager. Det de trengte var en henvisning? Ikke noe problem tenkte jeg å ringte Haukeland. Jeg så gjorde, og var forbauset når jeg fikk svaret nei. En henvisning ville ikke de gi meg, men jeg kunne få operasjonsbeskrivelsen. Lettere sjokkert svarte jeg ja takk, men gav dem ganske så greit uttrykk om at dette forsto jeg ikke. Dersom vi takket ja til operasjon via dem, så kunne vi få det? i Januar 2018. Men nå som vi takket ja til operasjon, men valgte privat, så fikk vi ikke henvisning. Forstå det de som kan?.

Fikk epikriser og operasjonsbeskrivelse tilsendt i posten, videresendte de til Storebrand. Nå var det bare å vente, trengte ikke gjøre noe selv.

Det første Storebrand kunne fortelle var at det var ingen av de private i Bergen, hverken Aleris eller Volvat hadde kompetanse til å ta den kneoperasjonen som han skulle ha. Det ble derfor tidlig snakk om å dra til Aleris Drammen, spesialisten på Aleris Drammen ville ha nytt MR? De som hadde den type MR var Aleris Sandvika. Her var det bare å takke ja og hive seg rundt? Vi dro avgårde torsdag 20 oktober etter skolen, overnattet på veien og møtte på Aleris Sandvika Fredag 21 oktober kl 1240. Etter den timen bar det avgårde til Aleris Drammen kl 1430, der vi ble møtt av en fantastisk flink lege. Han fortalte at de nye MR bildene viste at sidebåndet som holdt kneskålen på plass var røket, at dette måtte rekonstrueres. Hans funn på MR`ene stemte ikke helt overens med funnene på Haukeland, igjen? litt satt ut, men ikke noe vi kan gjøre med. Vi følte etter konsultasjonen at vi var i de rette hender, det var det viktigste. Vi dro derfra med viten om at det ble operasjon, og at den ville finne sted i nærmeste fremtid.

Et par dager gikk før de ringte fra Aleris og Storebrand, vi fikk operasjon 16 november. Selv syntes vi det var litt lenge til, så vi undersøkte hvorfor. Svaret vi fikk gjorde at vi ventet, vi ventet med glede. Legen som skulle gjøre operasjonen var på kurs den ene uken og ferie den andre uken. Men de oppfordret oss på det sterkeste til å vente, for legen vi hadde er en av Norges beste på denne type operasjoner, dette var legen som opererte korsbåndet til Kjetil Jansrud. Legen som utførte operasjon det ene året, Kjetil Jansrud vant OL gull året etter. Klart vi ville vente på den legen, Dr Arne Kristian Aune.

Så, nå sitter vi her på toget hjem igjen. Gutten ferdig operert, i god tid før Januar 2018 fordi vi hadde forsikring. Han valgte derfor å utsette lappen en periode, men vil nå være rehabilitert og frisk igjen i god tid før sommeren 2018. 

Han har med seg sin mor som sin private sykepleier på reisen, men det går så greit. Hva gjør man ikke for sine barn i slike stunder, de blir plutselig så herlig avhengig av oss igjen. Jeg tar meg i å nyte det faktum at han trenger min hjelp, for jeg har vært i en periode nå som jeg har savnet at de er så «liten» at de trenger meg i hverdagen. Mens jeg vet jo utmerket at når de hadde behov for meg 100% i hverdagen så gledet jeg meg til at de ble så store at de klarte seg selv mer. Vi er noen rare skapninger vi mennesker.

En annen ting jeg har reflektert mye over er at jeg er ekstremt glad for at jeg har friske barn, dette er en nye situasjon for meg som forelder. Det å være pårørende for et barn som skal operere og i narkose, det å være tilstede for et av de menneskene som betyr mest for meg. For meg nå var det «bare» et kne hos min sønn? men tenk de foreldrene som hver eneste dag ser sine barn kjemper for livet, den hjelpeløsheten de må kjenne på. RESPEKT til de foreldre for pågangsmot, humør og viljestyrke. Men kanskje det er et automatisk instinkt som trer inn, et overlevelses instinkt. Stum av beundring og respekt, bøyer jeg meg i støvet for de foreldrene som hver eneste dag viser sine barn mot, styrke, kraft, energi og humør i en ellers så tøff hverdag. Dere er fantastiske!!! 

#forsikringbarn #fotball #ungdomidrett #ungdomsfotball #toppforsikringbarn #forsikring #barnhelse #ungdom

At leve i nuet - Piet Hein

At leve i nuet er livets teknik -
og alle folk gør deres beste,
men halvdelen vælger det nu, som gik
og halvdelen velger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er alltid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
èngang for alltid er dette.

 

Mitt mål har vært -"barna skal huske de gangene jeg ikke er der, og ikke de gangene jeg er der"

Jeg har nok vært en over gjennomsnittet engasjert mor. Som FAU-representant på barne/ungdomsskoler, dugnadsentusiast, forelder på så og så alle turer i forbindelse med lag i idrett og jeg er av den type menneske som har dårlig impulskontroll, sier ja til veldig mye. Ungdommene kan nok han syntes at jeg er har vært itt plagsom når det er kamerater tilstede, og føle at deres mor er litt for "pågående". Likevel mener jeg at jeg har igjen for det i dag, nå er guttene mine 16 og 18 år og vi har en ekstrem god dialog oss i mellom. Det er riktig å delta på ungdommenes aktiviteter, ikke minst er det viktig å være en del av ungdommens liv. For det er slik at alle barns opplevelser og minner fra årlige turneringer, arrangementer og begivenheter er basert på voksnes engasjement og dugnadsånd.

Ungdom uttrykker ikke alltid tydelig at de ønsker at foreldrene skal være med, derfor er det bedre å stille opp en gang for mye. Tenk å gå glipp av muligheten til å være der når ungdommen skulle ønske vi var der, slik at de kunne dele nettopp denne opplevelsen med oss. Selv om ikke de sier noe, så kan jeg basert på erfaring garantere at de innerst inne ønsker en av foreldrene tilstede. Viktig å være tilstede!

Et privilegium

I mine øyne er det et privilegium å kunne ta del i ungdommers liv, få være en del av det de trives aller best med, i både seier og tap, gledesstunder og «sure» stunder. Jeg får være med på ungdommens ferd for å skape nye bekjentskaper og se starten på mange gode vennskap. Kanskje finner de sin første kjærlighet ? kanskje opplever din sin første kjærlighetssorg. Mye alvor i en ungdoms hverdag i dagens samfunn, mye alvor de kanskje trenger og ønsker å dele med en voksen. For at de skal gjøre det, trenger de trygghet, tillit og synlige voksne.

Dessverre har døgnet kun 24 timer. Det kan ikke alltid passe for alle, og noen ganger krasjer det med andre ting. Til foreldre som dessverre aldri har vært med som heiagjeng eller som leder vil jeg si: Dere aner ikke hva dere går glipp av! Vi foreldre får gleden å se ungdommen blomstre i et miljø som de stortrives i, vi får se ungdommen stråle av stolthet når de scorer eller er del av et vinnerlag. Vi opplever ungdom som stiller opp for hverandre på godt og vondt, og som knytter et samhold som bare blir sterkere.

Når sommeren er her eller det er helger med arrangment for "poden", kan det være lett å tenke på den kommende idrettsturneringen eller reisen som en potensiell friuke/frihelg der man kan ha litt «voksentid». Jeg tenker at voksentid får jeg når barna flytter ut, eller når de store nok til å ta ansvar for seg selv.

Ansvar og tilstedeværelse

Da vi valgte å få barn, så valgte vi også ansvar og tilstedeværelse for et lite menneske som skal rustes opp til å klare seg i en usikker voksen verden. Som foreldre er det vårt ansvar å tilegne egne barn verktøy og en trygghet på seg selv, slik at de i voksen alder tar valg som de kan stå for, være stolt av og som er basert på magefølelse og den de er. Ikke minst er det viktig å utruste dem slik at de møter den voksne verden med en selvfølelse og trygghet som gjør at de ikke tviler på seg selv.

Vi er som deres foreldre, det voksen forbildet de har til hvordan foreldre skal være. Det er oss de ser opp til, det er vi som sitter grenser og det er vi som viser dem hvordan de som foreldre en gang i fremtiden skal være. Vi er de foreldrene som de skal være stolte av å ta etter når de en gang blir foreldre. Selv har jeg foreldre som tidlig bestemte seg for at de aldri skulle bli som egne foreldre da de fikk barn, slik ønsker vel ingen at egne barn skal huske dem som.

En som er der

Jeg som mor til to gutter, ønsker at de skal se tilbake på sin barndom og huske meg som en som alltid var der når de trengte meg, også når de ikke trengte meg. Vi liker alle å få en klem innimellom, høre at noen er glad i oss og vite at det er noen som bryr seg om oss. Om man tenker på det, så er det egentlig ganske så enkelt. Vi trenger kun å behandle barna våre slik vi ønsker å bli behandlet av andre voksne, med respekt, kjærlighet og tilstedeværelse, og til slutt bekreftelse på at vårt beste og den vi er alltid er god nok.

Hver eneste kveld, selv om de er 16 og 18 år, banker jeg på døren, sier god natt og forteller dem at jeg er glad i dem. En av dem får jeg en naturlig klem av, den andre må jeg stjele en klem av. 

Jeg tror det er bedre at barna reagerer de gangene jeg ikke er der, heller enn at de er overrasket de gangene jeg er der. Det mottoet har gitt meg fantastiske opplevelser sammen med barna, og det er garantert flere i vente. 

Barna våre vil alltid være våre barn, på lik linje som vi alltid vil være våre foreldres barn.

"Hønemor" og Frivillig engasjert i lokalt idrettslag...

Velger å dele et innlegg som jeg delte på den gamle hjemmesiden til det idrettslaget som jeg er frivillig engasjert i, emne i innlegget er like aktuelt i dag som den gang jeg skrev det.

"Basert på egne opplevelser velger jeg å bruke meg selv som eksempel på å dele en tanke jeg har tenkt på lenge, helt siden ifjor faktisk. Da var jeg i Norway Cup med laget som jeg er forelder rundt og lot hønemoren i meg få fritt spillerom.​

Å være en frivillig forelder som "alltid" stikker hodet frem i tide og utide har mange positive sider ved seg, men dog også noen negative. 

Det positive er at man er med å skape fritidsaktiviteter for sine egne barn og andre barn, man skaper relasjoner med de som egne barn er med og man blir en som barn/unge ser opp til og stoler på. Man blir en stor del av noens liv og er med på å gjøre en forskjell i hverdagen til barn/unge som trenger en voksen figur å forholde seg til. De som verver seg til frivillige verv, som det å være trener for eget barns lag, får være med på deres og andres barn enorme "reise" i barne/ungdomstiden.

Selv syntes jeg det å få være en del av Kjøkkelvik IL - Fotballgruppe er et privelegiet. Ikke bare fordi jeg skaper sosiale relasjoner for meg selv, men fordi jeg får en unik mulighet til å være en del spillernes fritid og jeg blir mottatt med smil og glede når jeg møter dem. Like mye som jeg hilser på dem, så hilser de på meg tilbake... med navnet mitt og det varmer en "godt voksen" sitt hjertet.

Derimot ser jeg absolutt noe som jeg vil sette søkelyset på, jeg kan mer enn gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har erfart at en av de beste egenskapene man kan ha, er å innrømme egne feil med rak rygg. Jeg er hørnemor og har vært en mye større hønemor ;o) Jeg har vært så heldig å få være med laget til min sønn til Barcelona, Tyrkia, Norway Cup, Voss Cup og Sør Cup... Noen ganger har jeg vært flink å bare være med, være tilstede. Noen ganger er jeg med og er "litt hønemor", heldigvis har laget som min sønn er en del av, en ærlig trener som sier det han mener. Det tenker jeg at han må få lov til, har jeg valgt å la mitt barn trene med ham, har jeg også valgt å stole på at han har klubben i ryggen i den jobben han gjør og at klubben er i ryggen på treneren.

Det er takket være han at jeg har lyst å dele dette med dere, for det er så sant, og veldig viktig å ikke glemme. 

Han sa en gang til meg:

Du har anledning til å reise på cup som mor, det privelegiet har ikke jeg.

Dette sa han til meg etter "hønemor" rollen i Norway Cup tok litt overhånd, men han har rett. Som trener av dette laget er han ansvarlig for alle han har med seg på tur, ikke bare sine egne barn. Han kan aldri reise på en Cup med laget å bare være far, men likevel koser han seg og drar på cup etter cup. Møter til trening med guttene 3-4 ganger i uken, kamp 1 gang uken i sesong og bruker av egen ferie til cup`er. Alt dette skjer på hans fritid, alt dette skjer på alle treneres fritid/ferie.

Takket være han og den andre treneren rundt dette laget, har min sønn mange gode kamerater, mange gode fotballopplevelser og en trygg/god ungdomstid. Jeg er dem evig takknemlig.

Om vi tenker etter hva trenere i barne og ungdomsfotballen gjør, så gir de et helt lag muligheter til å skape venner for livet, opplevelser for livet og ikke minst gjør de en forskjell for veldig mange. For noen er trenerne kanskje "den ene" som er der for nettopp EN. Ja, de gjør det for egne barn... men uten dem hadde de ikke andre fått den muligheten heller.

Det er litt av et ansvar de tar på seg, samtidig som de fraskriver seg cup opplevelsene, kamp opplevelsen og foreldrerollen som vi andre har.

En annen side vi foreldre slipper er maset fra oss, vi krevende og missfornøyde foreldre som alltid vet best. Vi på sidelinjen som ser alt så mye bedre, tror vi, for vi kjenner barna våre. Tenk å være trener for et lag med foreldre som alltid vet best? Det er det samme som å være ansvarlig for noe på en arbeidsplass hvor ingen er fornøyd med deg, forskjellen er at på en arbeidsplass blir man lønnet.

  • hvorfor gjør treneren sånn
  • hvorfor spiller de på denne måten
  • hvorfor byttet han den spilleren og ikke den

Hvordan, hvorfor, hvem, hva og hvor... Alle disse spørsmålene stiller vi oss på sidelinjen, maser og hisser oss opp? Saken er at ingen av oss har vært i garderoben og hørt hva trener og lag er enig om. Ingen av oss vet hva strategi treneren har gitt laget eller hva spillerne har sagt til treneren. Hvorfor tro og mene, når vi faktisk ikke vet hva vi prater om?

Spillerne, hva mener de? Egen erfaring så vet jeg at spillere kan si en ting til foreldre og en annen til trenere, derfor er det viktig med kommunikasjon og dialog. Det vil alltid være 3 sider av en sak, din side, min side og den reelle sannheten. Alle sannheter er basert på ens egen opplevelse og alle opplever situasjoner ulikt.

Ja, det finnes veldig sterke personligheter som er trenere, med det finnes det alle steder i livet, vi er forskjellige alle sammen. Det er slik at den respekten man selv krever, forlanger og forventer, den respekten må man selv gi. Det jeg som leder kan oppfordre foreldre til er at dersom man er uenig med hvordan klubb og trener "jobber" så ta kontakt med trener eller sportslig utvalg i klubben, kun på den måten får man de svarene man er ute etter. 

Slik man ønsker å bli behandlet, slik behandler man andre...

Som leder skal jeg i Kjøkkelvik ta vare på alle, spillere foreldre og ikke minst våre frivillige. Uten de frivillige hadde vi ikke hatt tilbud i Kjøkkelvik, uten frivillige trenere hadde ikke spillerne i Kjøkkelvik hatt treninger å gå til. Idag slår jeg et slag for trenerne våre, dere er fantastisk som stiller opp for spillerne våre og som er med på å gjøre Kjøkkelvik - Fotballgruppe til det den er idag.

Våre barn er prisgitt foreldre som ønsker å trene fotballlaget som dine og mine barn er en del av, hadde de ikke gjort det, så hadde det ikke vært et lag for våre barn. Idrettslag i Norge er ene og alene bygget/driftet opp på dugnad og frivillighet. Lønnete trenere i barne/ungdomsfotballen finnes der ikke økonomi til, ikke i noen idrettslag på grasroten/breddefotballen.

I Kjøkkelvik er dette spesielt viktig, for vi eier vår egen bane og er dermed økonomisk ansvarlig for drift/vedlikehold selv. Noe som krever mer dugnad og frivillige enn mange andre klubber.

Som leder er jeg med å arrangere dugnader, involverer spillere og andre arrangementer... Jeg har ikke alltid vært like flink å respektere mine barns frihet til å si nei, for min tanke har vært at mine barn må ihvertfall stille... Men er det alltid rettferdig, må de alltid stille på bakgrunn av at deres mor har valgt å være frivillig. De har jo ikke valgt det...

Barn av frivillige engasjerte voksne har det ikke like lett, selv om de har foreldrene rundt seg hele tiden.

Sånn, da har jeg "blottlagt" meg selv på mange fronter og fortalt hvilken "hønemor" og hvor "vanskelig" jeg egentlig er, men jeg kan fortelle at jeg har blitt MYE flinkere... "trur eg". Jeg vet også at jeg har provosert med dette innlegget, men det er meningen, jeg ønsker at man skal tenke litt over hvor heldige våre barn er som har et tilbud å gå til, og at de som er med på å gi våre barn dette tilbudet fraskriver seg en del goder som vi som andre foreldre har."

Jeg er fremdeles den hønemoren som jeg beskriver i innlegget, klubben i mitt hjerte vil alltid være den jeg er i nå. En klubb med vakker visjon, flotte mennesker og enda bedre barn/unge.

Her vil jeg sitere daglig leder i NFF Hordaland, Knut Berge "vi er med å utvikle mennesker"... Så til alle frivillige i idrettslag og andre organsisasjoner som barn/unge tilbringer sin fritid, vi er alle med å utvikle fremtidens voksne.

#frvillighet #idrettslag #barnogunge #ungdom #hønemor #utviklemennesker #samfunn #forbilde #rollemodell

"Det er meg det kommer an på" - Frank Beck

"Det er meg det kommer an på..." er en bok som virkelig har gjort inntrykk på meg. Den fant jeg på Fretex under en av mine turer dit, jeg pleier å dra dit for å snike litt og se om jeg finner "noen skatter". Har faktisk kjøpt en del ting der, min mormor var helt imponert over hva jeg kunne vise til etter å ha vært der.

Forfatteren av boken heter Frank Beck, jeg vet ikke så mye om han, men jeg vet at han har lang erfaring i å hjelpe bedrifter, kommuner, toppidrettsutøvere og andre kulturpersoner med å bedre deres prestasjoner. I nettopp denne boken er det Cato Zahl Pedersen han tar utgangs punkt i

En meget viktig årsak til at vi nådde Sydpolen, var at vi tenkte "et skritt av gangen". Tenke det og så gjøre det. Når forberedelsen var nøyaktige, og når vi kombinerer det med en sterk vilje til å lykkes, kom vi - når det siste skrittet var tatt - fram til Sydpolen.

- Cato Zahl Pedersen -

Kjære Frank

Takk for at jeg nå mestrer en masse av det jeg ikke trodde jeg kunne

- Toppen Bech -

 

Det er en lettlest bok, der du kan lese disse enkle ordene, gjerne noen hver dag, og la dem synke inn. Denne lille boken har hatt en stor betydning for mitt liv. Jeg endte opp med å dra på en ekspedisjon i egen sjel og tanker, det viste seg å være ekstremt nyttig for meg. Det er utrolig kjekt å stå opp, se seg selv i speilet å si "Det er meg det kommer an på..."

 

Bra gjort er bedre enn bra sagt... (s 12 i boken)

Jeg var i mange år ganske "bevisstløs". Når jeg sier bevisstløs. mener jeg at jeg ikke var bevist. Når jeg skulle fortelle noen hva de skulle gjøre, var jeg først innom 2-3 ting de ikke måtte før jeg kom til det de skulle gjøre. Kanskje var det det jeg jeg hadde mest erfaring med? Da ble de mest opptatt av det de ikke skulle. Og resultatet ble ofte at de ble det redde for å gjøre feil.

La oss heller både tenke på og snakke om det vi skal gjøre. men da må vi ha kunnskap. Vi må både vite og kunne, og samtidig være konkrete. Når vi vet hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det, har vi det beste utgangspunktet for å å gjøre en god jobb. Det er å være bevisst.

Jeg anbefaler virkelig alle til å lese denne boken

#motivasjon #selvutvikling #lykkes #tropåmegselv #tropåsegselv #drømmer #muligheter

Å finne hvite steiner

Artikkel fra Spondylitten 4-16 av Lill Due

"En sen høstdag er jeg på tur med barna mine. Etter å ha gått gjennom noen koselige stier, nærmer vi oss sjøen, og vi stopper opp ved en liten vik. Barna mine vet at jeg ikke kan gå så lange turer på grunn av smertene i rygg og hofter, men de gleder seg over å stoppe opp og få tid til å leke.

Jeg setter meg ned, og prøver å overse det vonde. Søren og, tenker jeg, at je skulle bli verre akkurat i dag, nå når vi skal være ute og kose oss.

- Se mamma! Roper barna mine.
- Vi kaster steiner i sjøen!

De fryder seg over alle steinene som forsvinner ned i dypet. Plopp!

Steiner. Jeg har også en stein jeg vil kaste i vannet. Men hvor mye jeg enn prøver, så er den for tung. Den blir bare større og større, tyngre og tyngre. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg kaster den i vannet blir det så store bølger rundt den at det blir for mye å tåle. Eller at den er så tung at den synker gjennom bunnen.

Den steinen jeg snakker om er en stein som ligger i hjertet mitt. Jeg vet ikke helt hvordan den kom dit, eller når. Jeg har bare kjent den der, lenge. Men jeg har oversett den, forestilt meg at den vil forsvinne, bare jeg ikke tenker på den, bare jeg er flink, bare jeg er positiv, bare jeg...

Men steinen er der. Og den blir større og større. Tynger, gnager og verker. Det er en helt annen smerte en de revmatiske smertene mine. De som man kjenner i kroppen. Slike smerter som man kan behandle med smertestillende, fysioterapi, trening, hvile. Jeg vet at det er mange med kroniske smerter som også sliter med depresjon, eller depressive tanker. Men ingen leger har noen gang spurt meg om jeg har andre smerter. Om jeg har smerter inni meg! Om jeg har en tung stein i hjertet mitt, som burde vært lettet. Og ingen spør meg, er det ikke så lett å forstå selv heller. Før den til slutt rommer så mye at det snart ikke er plass til noe annet.

- Mamma, her er en kjempestor stein! Den var tung!

Jeg ser på den. Den minner om den steinen jeg har inni meg. Svart, kald, tung. Jeg vil ikke ha den der lenger. Jeg vil finne hvite steiner, små, vakre hvite steiner som fyller meg med glede! Hvor der de hvite steinene? Jeg ser utover viken. Det er mange store, mørke steiner. En del grå, mindre steiner.

- Mamma! Kan du hjelpe oss med å kaste den store steinen?

Jeg går bort til barna mine. De klarer den ikke alene. Jeg klarer den heller ikke alene. Min stein. Den er for stor og tung til det. Men om vi er flere, flere som bærer, flere som hjelper, kanskje den da blir lettere? Kanskje den da vil forsvinne i dypet? Synke, og bare legge seg på bunnen for alltid. 

Noen steiner er for tunge til å løfte alene. Noen steiner, spesielt de svarte, må man få hjelp til å kaste. Først når man erkjenner det, forstår det, innrømmer det, da kan man prøve, og kanskje klare det!

PLASK! Der gikk den store steinen i vannet! Vi klarte det. Sammen. Den synker, forsvinner, langt bort. Den ligger et annet sted nå, i et dyp der vi ikke finner den igjen. Vi løfter armene våre over hodet, vi klarte det. Det føles lettende. Befriende!

- Se hva som lå under den store steinen, mamma!

Og der, i sporet av den store, kalde svarte steinen, ligger en hvit, vakker, hvit stein. Den lyser, skinner, som om den sier ta meg, ta meg! Bær meg med deg, overalt. Jeg holder de hvite steinen i hånden min. Den er lett, glatt, lys. Jeg kjenner en glede stråle fra den. Den varmer. Jeg hadde nesten glemt hvordan det føltes.

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle på dem!

Det vil jeg ogsåå. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av håp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner å vokse seg så store."

Den artikkelen leste jeg på et tidspunkt i livet som gjorde at den gikk rett hjem hos meg, og siden den gang har jeg samlet på hvite steiner på alle turer som jeg har gått. Jeg har fylt et Norges glass med hvite steiner, og som hun skriver om i sin artikkel... Det hjelper å ha fokus på de hvite steinene. Har du det, så ser du faktisk en overvekt av hvite steiner.

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017
hits