hits

4 uker Montenegro - Helsereise

Forberedelsene er startet, vaksiner er bestilt... Det var en ting jeg ikke trodde jeg mtte bekymre meg for, nemlig NAV og avklaringspenger. Der tok jeg feil.

Igr fikk jeg melding fra NAV, har ikke hrt fra dem p lenge.

Legen min sendte inn et nske om et dialog mte med NAV fr jeg drar til Montenegro p helsereise 4 september, forslaget hennes var 27 august.

NAV svarte i gr at den datoen var ok, men at de tenkte heller et samarbeidsmte. Men de ville minne meg p at jeg m ske NAV om opprettholdelse av avklaringspenger under utenlandsopphold. WTF!!! Jeg er p behandlingsreise med Oslo Universitetssykehus, jeg er ikke p ferie.

Regner med at det gr i orden, forhpentligvis, men hva vi bruker tid, penger og energi p.

Er det mulig!!!

Planen for August er klar

  1. 8 August, vaksiner for Montenegro
  2. 22 August, legetime for blodprver som de skal ha svar p i Montengro
  3. 24 August, time p Genetisk Medisinsk Avdeling p Haukeland
  4. 27 August, mte med NAV

Siste infusjon med Remsima begynner bli en stund siden, pga sykdom, men satser p at ogs den skal kunne inntas fr jeg drar. Blir spennende legge ut p denne ferden. Er litt det samme som Hauglandsenteret som jeg var p ifjor, opplegget alts. Forskjellen er likevel stor, n er det 4 uker i et annet land. 

N vet jeg mer hva jeg gr til, er mer forberedt og kan derfor si at jeg gleder meg til komme i gang igjen. 

 

Sosiale medier inn - vanlig folkeskikk ut

Er lenge siden jeg har blogget, men n brenner det i fingrene, n har jeg virkelig noe p hjertet.

Hva har hendt med den vanlige folkeskikken i samfunnet i dag?

Hva har hendt med ordtaket "slik du nsker andre skal vre mot deg, slik m du ogs vre mot andre"...

De siste ukers "krangling" i media er skremmende, jeg tenker min gru p det samfunnet vre barn/unge skal vokse opp i. 

Fokus fra foreldre til egne barn er ofte: 

  • ikke snakk stygt om andre
  • ikke del alt du ser p FB
  • ikke mobb
  • ikke skriv stygt om andre p nett
  • ikke post bilder p nett, for de forsvinner aldri
  • vr rlig
  • ikke se ned p andre som ikke har like mye
  • vr mot andre slik du nsker andre skal vre mot deg
  • respekter andre mennesker
  • alle har lov til ha egne meninger
  • HUSK de du sker jobb hos kan google deg
  • HUSK OPPFR DEG... (den er vel standard)

Den strste preken av de alle, som vi lrer vre barn i tidlig alder... Alle vre valg har konsekvenser.

Men, til tider virker det som om ikke dette gjelder noen andre enn de vi er i familie med. Det virker som om vi voksne mister alle hemninger nr det kommer til saker som virkelig trigger mme temaer hos oss. Vi hiver oss p tastaturet, kaster silkehanskene og gnner p. Filteret er av og vi hamrer ls, uhemmet, uten tanke p de konsekvensene det kan f. Poster og deler i vilden sky.

Som foreldre forlanger vi at skoler skal jobbe mot mobbing, vi krever at idrettslag skal ha gode holdninger og verdier. Alt dette spiller ingen rolle nr de i hverdagen ellers ikke ser spor av det. Kanskje kontakter vi foreldre til en venninne/kamerat, fordi egen snn/datter har opplevd noe vondt i vennegjengen eller p skolen/skolevei.

Er faktisk noe som heter rekrenkelse, noe som ogs barn/unge lrer om p skolen nr det kommer til nettvett. Som forelder har jeg vrt med p foreldremte for "Bruk Hue" #brukhue Et fantastisk foredrag for bde barn og voksne, som kanskje n etterhvert burde vrt et eget tilbud for arbeidsplasser i den voksne verden.

Skolene gjr som foreldre krever, kjper mobbe program som "det er mitt valg", "zero" og "olweus". P mange ungdomsskoler og VGS`er har de MOT. De arrangerer foreldremter, temakvelder og ikke minst er nettvett i hovedfokus p skolene. For det er viktig, preker vi foreldre. Det frste vi m gjre, som foreldre, er dukke opp p det som skolen arrangerer, ikke minst selv utvise nettvett. 

Idrettslagene rundt om jobber kontinuerlig med holdninger og verdier, arrangerer ogs her foreldremter og oppfordrer til god sportsnd. Her er ogs frste steg mte opp og jobbe med idrettslaget, ikke imot.  Som frivillig i et idrettslag ser jeg ofte foreldre som lever sin egen drm om bli best, gjennom egne barn. 

Foreldrene mtes, har en alvorsprat med de involverte barna. Alt ender "godt", vi er alle "venner" igjen. Men hva rolle spiller det, nr barna i ettertid ser en annen handling i voksen verden.

Med programmer som #mot #determittvalg #olweus #mobbeprogram #forebygging #zeromobbeprogram #fairplay, skolerer vi vre barn til bli gode medmennesker, gode samfunnsborgere med respekt for hverandre som mennesker, i VRT samfunn. Sjokkert opplever de samme barn/unge gjennom de voksne som har strst innvirkning p dem, at det de lrer p skolen og i fritiden ikke spiller noen rolle. De voksne som str dem nrmest gjr noe helt annet. Hvorfor skal jeg gjre det, nr ikke pappa/mamma gjr det?

Hva skjedde p veien fra middagsbordet og den gode samtalen, hva skjedde under de f skrittene bort til tastaturet ved PC/Ipad. Gjelder ikke respekten lenger, gjelder ikke nestekjrligheten, er det plutselig rett skrive stygt om andre og er det plutselig lov dele alt man ser p FB. Mennesker som ytrer harde meninger gjennom sosiale medier, bak en skjerm, er feige. Det er lettere skrive det man mener, enn det faktisk si det direkte til dem det gjelder, face to face. Selv skriver jeg n, men dette har jeg ingen problemer med st for eller si til noen som helst.

Jeg bryr meg ikke om hvilke temaer som trigger, virkelig ikke!!! Alle m f mene det de vil, og for all del... dele det man vil p sosiale medier. Men kom ikke i ettertid klag p barna og ungdommene med den strenge pekefingeren, fordi vi mener at de ikke bruker sosiale medier riktig. De lrer av sine forbilder og rollemodeller.

For det er det vi er, vre barns rollemodeller og forbilder, de hrer hva vi sier men de ser hva vi gjr. I den forbindelse lurer jeg p... Kan vi voksne, virkelig st skolerett ovenfor egne barn, venner, arbeidsgivere og familie, og forsvare alle de innlegg vi har skrevet og delt? Er det ikke noen innlegg vi burde lest 1, 2 og 3 ganger, kanskje pustet rolig og telt til 10, kanskje lest en 4 gang fr vi publisert/delte. Kanskje etter 4 gangen bestemt oss for ikke trykke del/publiser. 

For barna spiller det ingen rolle om vi sier en ting, nr de ser vi gjr noe helt annet. Har voksne lov, har de lov. Som Tony gotnes formidlet p et foredrag jeg var p med ham, "Children see, Children do". Ganske enkelt.

Vi kan snakke om moral, likeverd, respekt og rlighet s mye man vil, men hvor er disse viktige tingene n om dagen. Og det aller pinligste, det er vi voksne som er verst.

Barn/Unge har en tilgang til verden idag, som jeg er ekstremt glad jeg ikke hadde da jeg vokste opp. Fra tidlig alder fores de med hva som er kult og ikke kult, de har nsker som foreldre oppfyller med glede og de har kroppsidealer som ikke stemmer med virkeligheten. Jeg hrer ofte voksne snakke om hvor synd de syntes p barn/unge som vokser opp med press rundt merkeklr, gode karakterer og best i idrett. Men hvem er det som lager dette presset, det er vi voksne. 

Vi trenger ikke kjpe det dyreste til vre barn, for det er ikke alle barn som er i en situasjon som gjr det mulig for dem f dette. Derav press og til tider mobbing. Nr praten rundt bordet handler om nabofamiliens fantastiske skoleflinke snn/datter, s skapes det et press og nske hos egne barn om at de ogs nsker bli fantastisk. Alle barn nsker bli god i idrett, og som frivillig i idrettslag ser jeg MANGE foreldre som via egne barn nsker bli best.

Er det ikke slik at dersom man hele tiden er seg selv og yter sitt beste, s er det godt nok. Jeg mener at dersom mennesker krever mer av noen enn det, vel da krever de mer enn de selv kan gi.

Vi kan ikke plukke flisen i andres ye, nr vi har en bjelke i vrt eget. Det er p tide at vi tar en god titt p oss selv i speilet p badet og tenker over hva slags samfunn vi nsker at vre barns barn, vre barnebarn, skal vokse opp. nsker vi et kaldt, kynisk samfunn. Der ingen respekterer hverandre, der trakassering over en lav sko er tillatt. Der mobbing er helt ok, at det kalle hverandre for "Judas", "rasist", "falsk" osv er dagligdags. nsker vi et samfunn, der det hjelpe hverandre ikke er tillatt, der det passere en som har det vondt er en del av "folkeskikken", for det lrte de da de var sm. 

Hva slags samfunn nsker vi egentlig?

Det er vi voksne som skaper stressede barn, det er ikke dem selv. Det er vi voksne som er vre egne barns rollemodell, forbilde og mentor. Det er vi voksne som skal forme vr barn til en gang styre samfunnet. Det er vi voksne som skal ha utstyrt vre barn med nok kunnskap, nok verkty i verktykassen. Det er vi voksne som skal ha gitt dem nok selvflelse til at de en dag skal mte et medmenneske med den respekten, den nestekjrligheten og den medmenneskeligheten de selv forventer bli mtt med.

Men kanskje vi burde starte med oss selv frst. Vi som voksne burde mtt andre mennesker med respekten, medmenneskeligheten og nestekjrligheten vi selv forventer bli mtt med. Vi burde behandlet andre mennesker, p den mten vi selv nsker bli behandlet. 

Deler Kongens tale, den han holdt under hagefesten de hadde ifjor, 1 september 2017. 

RESPEKT for den talen han holdt den gangen, han snakker om ALLE MENNESKER med respekt, nestekjrlighet, medmenneskelighet og varme.

S, fr man feier for andres dr via sosiale medier, uansett hvilke sak de brenner for. FEI FOR EGEN DR. 

Husk at barn/unge har tilgang p ALT som ligger p nett.

 

16LwWB0qaVI


 

#samfunn #samfunnet #hverdagen #netttroll #dagenssamfunn #vivoksne 

 

"Julen handler ikke s mye om pne pakker, men om pne vre hjerter"

Denne setningen s jeg p en av mine venners FB status, falt for den med en gang. For meg har den alt av hva julen handler om i seg, dette er en setning man kan dra utover hele ret.

Sammen med andre jobber jeg mye frivillig for tiden, vi driver KIL Fond Bergen Omegn. Det startet med idrettsutstyr for noen mneder siden, men det har eskalert til vanlige klr, litt leker, sko og andre bruksting i en familie. Vi s raskt et stort behov for kunne helhetlig hjelpe familier, det er viktig for oss ikke si nei til noen. Vi jobber for gi familier en enklere hverdag, jobber for gi dem gode opplevelser og n ikke minst er det viktig for oss kunne gi dem en god jul. Ikke bare for de voksne, men for at deres barn skal f den beste julen de kan hpe p.

Litt frustrert og forundret sitter jeg her sene nattetimer og tenker over en del sprsml som jeg har ftt de siste dagene, tenker over tilbakemeldinger/pstander som jeg fler trenger svar. Fatter ikke at det er vanskelig ta innover seg at det faktisk finnes mennesker i samfunnet som trenger en hjelpende hnd.

Det jeg vil kommentere og besvare n er

  • Er det virkelig s mange som trenger hjelp?
  • Det finnes ikke fattige her i Norge.
  • Er du sikker p at de som fr hjelpen, virkelig trenger den.

 

Vi lever i et samfunn i dag der forskjellene bare blir strre og strre, selv om ikke det er synlig utad, s er det ingen som vet hva som hvordan familier har det innenfor husets 4 vegger. Om man virkelig kjenner etter i seg selv p hvordan man selv nsker bli oppfattet utad, s er det garantert ingen som har lyst utad og vise at de har utfordringer konomisk. Det er et av de tema i Norge i dag som virkelig er skambelagt. Hvordan jeg vet det, egen erfaring. Det be om hjelp, kan sammenlignes med den populre drstokkmilen man viser til nr det gjelder komme seg ut p tur eller trening. Denne drstokkmilen er ENDA STRRE. Det er tungt, vondt og ikke lett be hjelp. Mange er for stolt til det, finnes faktisk mennesker som ALDRI ber om hjelp... selv om de trenger det.

Det be om hjelp til klr, sko, leker, mat og andre hverdagslige ting, er for noen  erkjenne at man ikke strekker til. Det oppleves som et nederlag, og her kommer skammen inn. Nr man m ta ordene i munnen, sier dem hyt, er det ingen vei tilbake. Katten er ute av sekken. S JA, det er mange som trenger en ekstra hnd i vrt samfunn i dag, det er mange familier som til dagen sliter med f endene til mtes. Det er mange barn idag som ikke har de samme mulighetene som veldig mange andre barn tar for gitt, det er mange barn i dag som ikke har mulighet til delta p helt "naturlige" ting.

I vre yne er det be hjelp et tegn p styrke, det er IKKE et nederlag be om hjelp.

JA, det finnes fattige familier med barn i Norge i dag. Sammenlignet med barn i den 3 verden er de kanskje ikke fattige, men sammelignet med de kravene blant barn/unge idag, s er de fattige. Sammenlignet med det forbrukersamfunnet vi lever i Norge i dag, s er finnes det fattige familier ogs her. Ingen vet egentlig hvordan naboen har det. Nr man lukker dren til hjemmet sitt er det veldig mange som ta p seg sitt flotteste smil, de peneste klrne man har og later som ingen ting. INGEN har lyst fremst som umoderne eller ikke lykkes idag. Perfeksjonisme, luksus og status er det som betyr mest for veldig mange. Men det som burde bety noe er nestekjrlighet, medmenneskelig og respekt.

Alle som vi i KIL Fond Bergen Omegn har hjulpet, har ftt hjelp ut fra at de har hatt behov. Nr noen ber om hjelp, s tenker jeg at da trenger de den. Hvem er vi til dmme noen ut fra antagelser om de trenger hjelp eller ikke. 

Egentlig blir jeg rasende inni meg nr jeg fler at vi m forsvare og forklare den jobben som vi gjr, jeg blir satt ut nr man ikke tror p at det ogs i Norge er behov for at noen tar i et ekstra tak for hjelpe andre. 

Mitt sprsml er tilbake, hvorfor skulle det ikke vre snn i Norge ogs nr det er slik i alle andre land? Hva er det som er s unikt med Norge?

Ta mitt tilfelle... Hadde ikke jeg hatt mine fantastiske foreldre, som lar meg leie hos dem. Som lar guttene mine vokse opp med besteforeldre rundt middagsbordet hver eneste dag, nettopp fordi de har latt oss bo hos dem. Jeg er en av de heldige, jeg har min familie. Er mange som ikke har den hjelpen som jeg har, er mange som ikke har familie. Jeg kunne vrt en av de som vi har hjulpet, jeg kunne lett ha vrt en av de familiene som har bedt oss om hjelp. Det er nok en av rsakene til at jeg brenner for dette, jeg klarer sette meg inn i deres situasjon. Det er nok en av grunnene til at jeg blir rasende p pstander og sprsml som jeg mener blir besvart om man flger med p debattene mellom politikerne om forskjellene i samfunnet.

PUH, var godt blse ut litt.

Alle kan vre med gjre en forskjell, alle har mulighet til gjre noens hverdag litt bedre. Si "takk for turen" til buss sjfren, selv om det er hans jobb s kan man gi ham en oppmuntring. nsk kassadamen p butikken en fin dag eller si takk for hjelpen. Skal ikke s mye til...

nsker alle en fredelig frjulstid.

https://www.facebook.com/groups/KILfond/

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle p dem!

Det vil jeg ogs. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av hp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner vokse seg s store.

Bildet viser min lille krukke med hvite steiner... Sitatet er tatt fra et tidligere innlegg som forklarer betydningen av de hvite steinen for meg. 

#samfunn #gjreenforskjell #hjelpendehnd #hvitesteiner #hp #julen2017 #hverdagen #hjelpihverdagen #kteforskjeller #fattigdom #norgeidag

Hpls romantiker...

Jeg slutter aldri sjokkere meg selv... Bare det i selv er jo sjokkerende (LOL)

Desember mned, den beste mneden gjennom hele ret. Dagene rusler avgrde, fortere enn vi nsker. Desember er den mneden i ret man virkelig ser mennesker rundt seg lette p stressnivet, gir seg selv rom for slappe av og gi seg selv tid til ettertanke. Desember er mneden for at familie, kjre og nre skal st i fokus.

Jeg, jeg digger julefilmer. Hver dag kl 2130 gr det julefilmer p tv, jeg har sett n hver eneste kveld for komme litt i julestemning. Den eneste stemningen jeg kommer i er i romantikkens tegn, singel som jeg er. Er det mulig!!!

Jeg ler meg ihjel... I en alder av 43 r ser jeg p de mest forutsigbare filmene ever, og lar meg rive med. Alle julefilmer ender med at de som burde f hverandre, de fr hverandre. MEN, selvflgelig ikke fr det har vrt litt drama rundt en tidligere kjreste eller noen som VIL vre kjreste.

Og hva skjer... joda, romantikk genet mitt som har lagt i dvale de siste tirene begynner vkne til liv, genet nsker at det skal tas mer i bruk (LOL). Nei, her er det bare til slukke TV`en, lukke ynene og pne dem igjen og ta seg tilbake til virkeligheten. (LOL) Jeg vet at det skal vre lov vre flelsesmenneske i desember mned, at det er lov drmme seg vekk. Men det fr n vre grenser (LOL), av noen filmer :o) Ofte er de ikke god engang!!!

Kanskje er det noe med oss kvinner, vi slutter aldri hpe og drmme om bli behandlet p en romantisk mte. At mannen virkelig tar seg tid til de sm detaljene, at de legger merke til de sm tingene. De tingene som faktisk betyr noe, de tingene som er viktig for oss. Oss kvinner alts! 

Jeg gir en blanke i fin bil, fint hus eller ny dress/ny klr. Men gi meg en uventet klem, en god armkrok en kveld eller kanskje en hilsen p en lapp, snn plutselig... Det betyr S mye mer for meg, og som kvinne er jeg nok ikke alene om de tankene.

Vi kvinner har alle en drm om en eller annen mann skal "ri inn p en hvit hest og redde oss", ikke bokstavelig talt alts. Men, vi har alle lyst bli behandlet p en slags prinsesse mte iblant. Vi har lyst bli behandlet slik, fordi det er noe med gi det lille ekstra til den man elsker og holder av. Selvflgelig skal dette gjres av ren kjrlighet og fordi man har lyst. Nr det blir en plikt, betyr det ikke noe som helst for oss. JA, vi er litt rare vi kvinner. Nr vi har nevnt det for dere mannfolk, og dere da velger vre romantisk... Da kan dere la vre... Dere m overraske oss i tillegg (LOL)

I slike tilfeller s tar vi en Ole Brumm, "ja takk begge deler"

Nei, jeg tror nok at drmmen om den perfekte romantikk er noe som evig jaktes p, om jeg noen gang kommer til oppleve det, hm... hvem vet. Den som lever fr se. S, det hplse romantikgenet i meg vil nok ligge halv vken fra dvalen hele desember mned, for dette var nok ikke den siste julefilmen jeg har sett i r (LOL).

God natt til alle sammen... hilsen en hpls romantikker

#romatikk #julefilmer #julen2017 #love #julen #romatikken #hplsromantikker 

Noen tanker jeg sitter med...

Urettferdighet er det verste jeg vet, jeg blir faktisk fysisk drlig av det og RASENDE. Det er en reaksjonen jeg fr uansett hvem det gjelder, det vre seg om jeg kjenner dem eller ei.

Jeg undrer med sterkt over hva som gir folk rettigheter til behandle andre mennesker p en mte som de overhodet ikke hadde funnet seg i selv? Jeg kan garantere at det finnes situasjoner vi alle har opplevd som urettferdig, alle har kjent p kroppen hva det vil si bli behandlet urettferdig. Det er ikke en god flelse, det er vondt. Ikke minst, barna vre. Det oppleve at de blir urettferdig behandlet? Det finnes ikke vondere flelse.

Vi voksne skal liksom g foran som gode eksempler p hvordan man skal oppfre oss mot andre mennesker, hvordan mennesker respektfullt br behandle hverandre. Hvordan kan vi voksne forvente at barna skal gjre det, nr vi voksne ofte ikke klarer det? 

Barna hrer hva du sier, de ser hva du gjr. Ganske enkelt!

Nr ikke handlinger og ord stemmer overens, betyr ikke de nedskrevne ordene noe som helst. 

Det er ikke et eneste menneske som vkner i denne verden og bestemmer seg for at i dag skal jeg ikke gjre mitt beste, i dag skal jeg bare vre en drlig utgave av meg selv. Jeg gjr ihvertfall ikke det. Jeg kan ha dager der jeg sier, i dag gidder jeg ikke noe eller at jeg fler for stenge verden ute. Forskjellen er, det er bevisste valg jeg tar. Jeg nsker, uansett av valgene jeg tar for dagen, gjre mitt beste og fremst som den beste utgaven av meg. Dersom det ikke er godt nok for noen, s tenker jeg at da er det deres tap og ikke minst fler jeg det er en mangel p den gjensidige respekten man br ha for hverandre. Nemlig en gjensidig respekt for den man er. Du er du, jeg er meg. Jeg trenger ikke like alle jeg mter p min vei, men jeg skylder dem respektere dem for den de er.

Den du er og ditt beste er alltid godt nok, dersom noen krever noe mer, s krever de mer enn de selv kan gi. Det gamle ordtaket vr mot andre, slik du nsker andre skal vre mot deg er gull verdt. 

I en verden omringet av mennesker som kun yter for seg og sine, opplever jeg til tider en ego tripp blant enkelte som sett utenfra ikke er til tro. Samfunnet i dag er bygget opp p uoppnelige krav og god konomi, samfunnet i dag er ikke for alle. Vi er i en periode i dagens samfunn hvor det jakters p de perfekte kroppene, den sunneste livsstilen og de hyeste statusene. Jeg fatter ikke at ikke enkelte ser hvem og hva de trkker p sin uransakelige ferd, hvem sine drmmer de knuser og hvilke konsekvenser deres oppfrsel har for andre. Andre enn dem selv selvflgelig, men kanskje er det vanskelig se med tanke p skylappene de har p.

Jeg s p Helene sjekker inn p NRK i dag, hun sjekket inn p Trasoppklinikken for alkoholikere. Flotte mennesker som du ved frste yekast ikke skulle tro hadde utfordringer med alkoholen, men som idag sto frem p TV som alkoholiker. Utrolig sterkt program. Der var det en person som fortalte at det var tabu st frem som en person som hadde problemer. Det var erkjenne at en ikke strakk til. Tenk dere at vi lever i et samfunn der alle skal ha det bra, ingen skal ha problemer eller utfordringer. Det finnes ikke et land i verden der ingen av innbyggerne har problemer, det finnes i alle samfunn. 

I jakten p det perfekte livet, ignorer vi den reelle hverdagen p godt og vondt. Vi lukker yne for sannheten og vi glorifiserer livet til bli en roman alle skulle ville likt lest. Hvordan ender romanen i den hektiske hverdagen? Er vel p tide stikke fingeren i jorden etterhvert og erkjenne at hverdagen er ofte tuftet normale utfordringer som alle har, utfordringer som alle kan kjenne seg igjen i og at det er ikke noe nederlag erkjenne det. Ingen er super mennesker, alle kan gjre feil. Det er menneskelig.

Nr jeg ser hvor lite som skal til for vippe enkelte av pinnen, eller hvor lite som skal til for lage en stor situasjon? konklusjonen er det er ikke rart det er krig i verden.

Alle vil vel gjerne ha det s normalt som mulig, s kan man definere hva er egentlig normal?

Jeg ser p meg selv som ganske s normal? jeg promper, raper, griner, ler, griser og gjr mange feil i lpet av kort tid innimellom? Men jeg fortjener respekt selv om, jeg fortjener en ny sjanse og det gjr meg ikke til en drligere person.

Jeg er meg, du er du.

NB! N skal det sies at dette er en generell oppfatning jeg har etter noen dager med inntrykk og opplevelse rundt om, blir bare s fascinert av hvordan man behandler hverandre i veien mot egen suksess og mestring. Det virker som om alt er lov i dagens samfunn, det virker som om at veien til egen lykke skapes ene og alene av heve seg over andre.

 

#urettferdighet #respekt #hvaernormal #vrdegselv #duerdu #jegermeg 

NAV - Naken Apatisk Verdils

Vi bor i et vakkert land, et rikt land. Vi som bor her skal prise oss lykkelig for at vi ikke opplever halvparten av det som de opplever andre steder i verden. I utgangspunktet skal vi ikke ha noe klage over. 

Igr derimot satt jeg grt av fortvilelse og sinne. Fortvilet over min egen situasjon og sint over et system som leker med mennesker og deres liv.

Jeg er sykemeldt, har min maksdato i desember. Inntil nylig har vi mtte sende i en del av sykemelding i papirform pr post til NAV, men n har de startet p et nytt system, et "prveprosjekt. N skal det vre mulig sende alt inn til NAV elektronisk. Imponert? 

For en glede tenkte jeg, og sendte inn alt elektronisk denne gangen. Dobbelt sjekket om det var ndvendig sende den ene delen pr post, svaret var nei. Det skulle ikke vre ndvendig. For er det en ting jeg har lrt meg s er det er ikke stole p NAV, klok p erfaringer. De har bevist for mange ganger at man ikke kan stole p dem, s det er nrmest en heldagsjobb og holde seg oppdatert p at ting er som det skal. Ikke minst all ventetiden man bruker p tlf. De burde etterhvert gjort det gratis ringe dem, for med opp til 15 min ventetid p tlf hver gang og man ringer dem et par ganger i mneden, s blir det litt.

Hvertfall... Alt ved min sykemelding skulle n vre ok. 

For sikkerhet skyld, bare for igjen dobbel sjekke ringte jeg inn for en uke siden. Spr igjen om alt er ok frem til utbetaling i november, for det er jo snart jul. Svaret jeg fr er; "Ja, her ser alt bra ut og utbetaling er 23 november". Spr igjen om de trenger papirformen av sykemeldingen, nei, den trenger de ikke.

Flott tenker jeg, men noe sier meg at jeg m ringe igjen, noe jeg gjr.

Jeg ringer dem 20 november og spr om alt er ok, noe jeg faktisk trodde denne gang det var etter x-antall telefoner tidligere... Jo alt er ok, men det elektroniske systemet deler opp sykemeldingen i 2 siden den gr over 30 dager. Det betyr at jeg fr utbetalt 23 november sykepenger for halve sykeperioden og resten vil jeg f i desember, 11 desember. Alt var ikke OK, BOMBE.

Jeg snakker med 4 forskjellige saksbehandlere og fr 4 forskjellige svar, men de alle er veldig gode p er si "beklager, det er ikke noe jeg fr gjort noe med".

Saken er at, hadde jeg postet som vanlig, hadde jeg ftt en utbetaling i november mned som vanlig. Med det elektroniske system fungerer ikke det, for det tillater det ikke. Mine sykemelding gr ut 7 desember, noe som betyr at jeg kan elektronisk sende inn det som mangler 7 desember. Vi vet alle, at noen utbetaling 11 desember p det resterende vil da ikke skje. Det var ingen som fortalte meg dette da de oppfordret meg til benytte det elektroniske systemet.

Det igjen betyr at jeg fr utbetalt halvparten av mine sykepenger for november 23 november, og resten i januar, slik det ligger an n. Jeg blir s sint, lei meg og oppgitt. 

Jeg har gitt NAV forklaringen Naken Apatisk Verdils, jeg kan begrunne med flgende

NAKEN: Du blottlegger deg til NAV hver gang du ringer om noe, du deler dine innerste flelser for du vil s gjerne at de skal forst. Mange nekter tro at det er slik i 2017, i Norge, at vi har et system som du nrmest m sitte p kne for. Er system s er s tung grodd, at man gruer seg for si at man er "lnnet" derfra, for fordommene er s mange. Samfunnet i dag har nesten gjort det til en kriminell handling at man er for syk til vre i jobb, man tr nesten ikke si i samtaler med andre at man ikke jobber. Man blir ikke frisk av vre i NAV systemet, man blir sykere og det er faktisk snn at man skal vre ganske s oppegende for kunne hndtere mte NAV ofte behandler mennesker p.

APATISK: Det hjelper meg s lite, i min hverdag at et menneske nrmest sitter likegyldig i tlf sier "beklager, det er ikke noe jeg kan gjre med det", "dessverre, det er snn systemet er" eller "du fr pengene dine, men bare litt senere". Jeg vet at jeg ikke er den eneste som ringer NAV, og at jeg nok ikke er den eneste som de sier dette til. Men handler om det faktum at nr NAV gjr som de gjr, s fr det s store konsekvenser for meg i min hverdag. Det er jeg som m ringe rundt be om utsettelse til regninger, det er jeg som m snu p hver eneste krone og det er min familie som m lide. jeg er s glad for at jeg har foreldre som lar meg leie hos dem og jeg er s glad for at jeg har en familie som stiller opp uansett hva det mtte vre. 

VERDILS: Nr du blir behandlet p denne mten, nr du fler at samfunnet ser ned p deg og nr du konstant m "jobbe" for en likeverd p samfunnets rangstige, da fler du deg verdils. Du fler at du ikke strekker nok til og du fler at ikke bidrar like mye i samfunnet som en som er i jobb og er "frisk". Vi er alle ulike, vi har alle ulike utfordringer i livet. Det er ikke vanskeligere enn respektere andre for den de er, p samme mte som man selv nsker bli respektert.

N har jeg blottlagt meg veldig, og noen lurer sikkert p hvorfor gjr hun dette? Vel, det er mange som meg i samfunnet og ikke alle setter ord p tingene, ikke alle klarer prate om slike ting til andre. Det er faktisk snn at man fler det skamfullt vre p NAV, man fler seg mindreverdig. Det er blitt slik fordi regjering skal ha "ufre" ut i jobb, de kutter hos de svakeste og de prater ut i media om "de som er NAV". De er med og kategorisere oss som en gruppe i samfunnet som ikke er nsket. Av og til hjelper det bare vite at man ikke er alene i verden med de tanker og flelser man sitter med, av og til hjelper det bare  at noen bekrefter at det er ok kjenne det litt traust.

Jeg har bechterew, jeg har psoriasis artritt, jeg har vrt rygg operert 2 ganger og jeg har vrt ekstremt deprimert og tar den dag idag antidepressive. Jeg vet at det er folk som har det verre enn meg, og det er ikke medlidenhet jeg er ute etter. LANGT IFRA. Jeg krever forstelse og respekt for den situasjonen jeg er i, jeg krever respekt og forstelse for de valgene jeg tar. De valgene jeg tar er nye gjennomtenkt og til det beste for mine og meg, jeg ber om forstelse for at jeg nsker leve livet mitt og ikke bare eksistere. Ikke minst ber jeg om respekt nr jeg sier "alt dere tenker  mener om meg og min situasjon, er tanker og flelser jeg garantert har tenkt og flt". Jeg mener fast bestemt, at slik man nsker at de rundt skal behandle deg og dine, snn m man ogs behandle andre mennesker. Hva som gjr at det skal vre en forskjell p det? Hva som gjr at noen fortjener noe annet enn en selv?

"Snne som meg" vi bidrar til samfunnet p mange andre viktige omrder, vi er ofte se i kiosken p fritidsklubben eller p idrettsanlegget. "Snne som meg" er ofte finne i FAU p skolene rundt om eller i andre frivillige organisasjoner. "Snne som meg" er ofte de som barn/unge har en relasjon til p fritiden, ofte er "snne som meg" den ene for et barn eller en ungdom. Der er vrt bidrag til samfunnet, et bidrag som ofte er regne som uunnvrlig, for hadde ikke de hatt et tilbud p fritiden, hva hadde de da tatt seg til?

Det si til en lege at jeg ikke klarer mer, det er ikke noe som faller lett. Det har vrt en lang prosess komme til det punktet. Det tok 6 r med mter, med arbeidsutprving og avklaringspenger for f godkjent 55% ufregrad. N gr jeg inn i en ny omgang med de samme prosessene for 100%, i tillegg til dette skal man forholde seg til NAV, et NAV som ikke er bygget opp for f folk friskere eller for at de skal komme seg tidligere ut i jobb. Det kan vre det som er intensjonene, men handlinger og ord stemmer ikke overens.

S, n er det brette opp armene og gjre det beste ut av situasjonen som den er. Det ordner seg, for det gjr det alltid... Men det er ikke NAV sin fortjeneste, men det er min fantastisk familie og min egen fortjeneste.

 

 

Forsikring av barna vre - VIKTIG!!!

Da har vi vrt p tur, eldste gutten og jeg. Mlet var Drammen, Aleris Drammen, der eldste gutten har operert kneet sitt. 

Som veldig mange andre jenter og gutter har han spilt fotball siden han kunne st p bena, fikk sine frste fotballsko nr han var 2 r. Da fikk han vel sin frste Manchester United draktsett ogs, om ikke jeg husker feil.

Han har dessverre vrt s uheldig at han har hatt utglidning av kneskjell 2 ganger p venstre fot og 1 gang p hyre fot, og for sitere ham selv det er s jvlig vondt, at jeg orker ikke at det skal skje flere ganger. Venstre kne har nok ikke har total utglidning, men derimot p  hyre foten var det full pakke. Det er den episoden som sitter igjen mentalt, bde i skadeomfang og smerte.

Det er fascinerende og hre nr han forteller hvordan det skjedde, for det husker han godt. Han husker at han bestemte seg for vinne taklingen, uansett. Det var en hodeduell mot en som var litt kraftigere enn ham, men det spilte ingen rolle. kte farten inn i duellen, tok sats og hoppet til? Han lander p ankelen, i en overtrkk stilling. Vrir kneet p en snn mte at kneskjellet fr total utglidning. Han selv og lagkameratene ser at kneskjellet ligger p siden, en plass det ikke skal. Han velger selv strekke ut foten, gjr at kneskjellet glir p plass.

Siste episode var i Mars, vi er n i November. En ny periode med krykker, rehab og tlmodighet venter.

Grunnen til at jeg velger skrive om dette n, er fordi det er noen detaljer man som forelder br vite om nr man har ungdommer som er i idrett, spesielt de som spiller fotball.,

Nr spillerne gr over til ungdomsfotballen, er det super viktig at de tegner en forsikring i tillegg til grunnforsikringen som de har gjennom NFF. Grunn forsikringen er inkludert i kontingent man betaler til idrettslag, men den har begrensninger og dekker kun opp til en viss sum. Det er ogs en egenandel p den forsikringen p 1000,-, noe som kan vre en rsak til at til at mange ofte ikke kan bruke den eller kanskje de ikke ser noe poeng i bruke den.

Jeg hadde ikke tegnet forsikring via NFF, men hadde privat barneforsikring gjennom Storebrand, topp forsikring barn. Det holder selvflgelig med en av delene.

Alle gangene dette har skjedd har vi selvflgelig vrt p legevakten, og vi har hatt god oppflging via Haukeland Sykehus, men vi er nok litt forundret i ettertid over hvorfor han ikke fikk tilbudet om operasjon tidligere. Han har ikke spilt fotball siden mars, han har rett og slett ikke hatt lyst til utsette seg for muligheten til at skaden kan skje igjen. Det i seg selv forteller meg at dette har vrt en pkjenning for ham, forteller ogs veldig mye om hvor smertefullt det har vrt. Fotball for ham var prioritet nr 1, det se for seg en fritid uten fotball har vrt utenkelig for ham. Egentlig s utenkelig, at vi rundt ham nesten ikke trodde p ham. 

Legen p Haukeland sa veldig tidlig at han mtte velge hva som var viktig for ham? Var det fotballen eller var det militret, for det er jo en annen mulighet i fremtiden som han har mistet, muligheten til gjennomfre pga av skadene i knrne. Det er ikke til stikke under en stol at det avslaget var en stor nedtur for ham, s etter litt tids tenkeoeriode, kom han til valget om legge fotballen p hyllen for kunne satse p komme seg inn i militret. Derfor fremskyndet vi kontrollen p Haukeland til September, vi ringte til og med forsvaret og fikk mail adresse til der vi kunne sende klagen p avslaget. Alt var tilrettelagt for at vi skulle gjre et forsk p at han kom seg inn til frstegangstjeneste sammen med de som var like gamle som ham. Det som gjensto, var siste kontrollen p Haukeland.

Med litt blandede flelser mtte vi opp til timen, gledet oss med skrekkslagen fryd. Vi skulle jo egentlig bare rett opp hente legeerklringen og g, det var jo det vi hpet p. Det var det vi trodde.

Vi kom inn i rommet, til den samme legen som to ganger tidligere hadde mtt ham, han kjente gutten igjen. Han underskte kneet og kom raskt frem til at han IKKE kunne skrive en klarering til gutten, for kneet var ikke bra. Litt sjokket tok vi til oss det han sa, skuffelsen var stor og gutten gikk i kjelleren. For frste gang snakket legen om operasjon, men det kunne ikke skje fr i januar 2018, grunnet k. Det hadde vrt snakket om operasjon tidligere, men legen anbefalte det ikke. N fikk han tilbudet, n? 6 mneder etter at det siste skade situasjon. Med en rehab periode p 3 - 6 mneder, ville han ikke vre oppe g igjen fr minimum april/mai? Dersom han trengte lenger tid juni/juli. Det passet ekstremt drlig for en som blir 18 i desember, har planlagt lappen og gr i mte med en av de kjekkeste periodene en ungdom gjr, nemlig russetiden. Vi ble enig med legen om tenke p det, og at vi skulle ringe til dem dersom vi nsket en operasjon. Han kunne ogs vente til etter russetiden, men da gr sommeren med og da har han planlagt ferie. 

Vi gikk hjem, pratet og tenkte. Litt diskusjon for og imot. si han var i drlig humr, er ikke overdrive for si det mildt. Vi diskuterte det med resten av familien, der ble det nevnt et ord som jeg inntil da ikke hadde tenkt p. Alt var egentlig litt kaos, som mor var jeg jo opptatt av ham og hans humr og tilstand. Har ikke vi en forsikring som ogs kan gjelde ham, FORSIKRING? Da slo det meg, jeg har forsikret ham, jeg ringer dem.

Storebrand sin Topp barneforsikring. Det tok ikke mange minuttene fra jeg slo nummeret til jeg hadde ftt svar, joda dette dekket de og de hadde en garanti frist p 14 dager. Det de trengte var en henvisning? Ikke noe problem tenkte jeg ringte Haukeland. Jeg s gjorde, og var forbauset nr jeg fikk svaret nei. En henvisning ville ikke de gi meg, men jeg kunne f operasjonsbeskrivelsen. Lettere sjokkert svarte jeg ja takk, men gav dem ganske s greit uttrykk om at dette forsto jeg ikke. Dersom vi takket ja til operasjon via dem, s kunne vi f det? i Januar 2018. Men n som vi takket ja til operasjon, men valgte privat, s fikk vi ikke henvisning. Forst det de som kan?.

Fikk epikriser og operasjonsbeskrivelse tilsendt i posten, videresendte de til Storebrand. N var det bare vente, trengte ikke gjre noe selv.

Det frste Storebrand kunne fortelle var at det var ingen av de private i Bergen, hverken Aleris eller Volvat hadde kompetanse til ta den kneoperasjonen som han skulle ha. Det ble derfor tidlig snakk om dra til Aleris Drammen, spesialisten p Aleris Drammen ville ha nytt MR? De som hadde den type MR var Aleris Sandvika. Her var det bare takke ja og hive seg rundt? Vi dro avgrde torsdag 20 oktober etter skolen, overnattet p veien og mtte p Aleris Sandvika Fredag 21 oktober kl 1240. Etter den timen bar det avgrde til Aleris Drammen kl 1430, der vi ble mtt av en fantastisk flink lege. Han fortalte at de nye MR bildene viste at sidebndet som holdt knesklen p plass var rket, at dette mtte rekonstrueres. Hans funn p MR`ene stemte ikke helt overens med funnene p Haukeland, igjen? litt satt ut, men ikke noe vi kan gjre med. Vi flte etter konsultasjonen at vi var i de rette hender, det var det viktigste. Vi dro derfra med viten om at det ble operasjon, og at den ville finne sted i nrmeste fremtid.

Et par dager gikk fr de ringte fra Aleris og Storebrand, vi fikk operasjon 16 november. Selv syntes vi det var litt lenge til, s vi underskte hvorfor. Svaret vi fikk gjorde at vi ventet, vi ventet med glede. Legen som skulle gjre operasjonen var p kurs den ene uken og ferie den andre uken. Men de oppfordret oss p det sterkeste til vente, for legen vi hadde er en av Norges beste p denne type operasjoner, dette var legen som opererte korsbndet til Kjetil Jansrud. Legen som utfrte operasjon det ene ret, Kjetil Jansrud vant OL gull ret etter. Klart vi ville vente p den legen, Dr Arne Kristian Aune.

S, n sitter vi her p toget hjem igjen. Gutten ferdig operert, i god tid fr Januar 2018 fordi vi hadde forsikring. Han valgte derfor  utsette lappen en periode, men vil n vre rehabilitert og frisk igjen i god tid fr sommeren 2018. 

Han har med seg sin mor som sin private sykepleier p reisen, men det gr s greit. Hva gjr man ikke for sine barn i slike stunder, de blir plutselig s herlig avhengig av oss igjen. Jeg tar meg i nyte det faktum at han trenger min hjelp, for jeg har vrt i en periode n som jeg har savnet at de er s liten at de trenger meg i hverdagen. Mens jeg vet jo utmerket at nr de hadde behov for meg 100% i hverdagen s gledet jeg meg til at de ble s store at de klarte seg selv mer. Vi er noen rare skapninger vi mennesker.

En annen ting jeg har reflektert mye over er at jeg er ekstremt glad for at jeg har friske barn, dette er en nye situasjon for meg som forelder. Det vre prrende for et barn som skal operere og i narkose, det vre tilstede for et av de menneskene som betyr mest for meg. For meg n var det bare et kne hos min snn? men tenk de foreldrene som hver eneste dag ser sine barn kjemper for livet, den hjelpelsheten de m kjenne p. RESPEKT til de foreldre for pgangsmot, humr og viljestyrke. Men kanskje det er et automatisk instinkt som trer inn, et overlevelses instinkt. Stum av beundring og respekt, byer jeg meg i stvet for de foreldrene som hver eneste dag viser sine barn mot, styrke, kraft, energi og humr i en ellers s tff hverdag. Dere er fantastiske!!! 

#forsikringbarn #fotball #ungdomidrett #ungdomsfotball #toppforsikringbarn #forsikring #barnhelse #ungdom

At leve i nuet - Piet Hein

At leve i nuet er livets teknik -
og alle folk gr deres beste,
men halvdelen vlger det nu, som gik
og halvdelen velger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid gr sgu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er get, er alltid forbi,
og det nste blir aldrig det rette.
N, srg for, at nuet, du lever i,
ngang for alltid er dette.

 

Mitt ml har vrt -"barna skal huske de gangene jeg ikke er der, og ikke de gangene jeg er der"

Jeg har nok vrt en over gjennomsnittet engasjert mor. Som FAU-representant p barne/ungdomsskoler, dugnadsentusiast, forelder p s og s alle turer i forbindelse med lag i idrett og jeg er av den type menneske som har drlig impulskontroll, sier ja til veldig mye. Ungdommene kan nok han syntes at jeg er har vrt itt plagsom nr det er kamerater tilstede, og fle at deres mor er litt for "pgende". Likevel mener jeg at jeg har igjen for det i dag, n er guttene mine 16 og 18 r og vi har en ekstrem god dialog oss i mellom. Det er riktig delta p ungdommenes aktiviteter, ikke minst er det viktig vre en del av ungdommens liv. For det er slik at alle barns opplevelser og minner fra rlige turneringer, arrangementer og begivenheter er basert p voksnes engasjement og dugnadsnd.

Ungdom uttrykker ikke alltid tydelig at de nsker at foreldrene skal vre med, derfor er det bedre stille opp en gang for mye. Tenk g glipp av muligheten til vre der nr ungdommen skulle nske vi var der, slik at de kunne dele nettopp denne opplevelsen med oss. Selv om ikke de sier noe, s kan jeg basert p erfaring garantere at de innerst inne nsker en av foreldrene tilstede. Viktig vre tilstede!

Et privilegium

I mine yne er det et privilegium kunne ta del i ungdommers liv, f vre en del av det de trives aller best med, i bde seier og tap, gledesstunder og sure stunder. Jeg fr vre med p ungdommens ferd for skape nye bekjentskaper og se starten p mange gode vennskap. Kanskje finner de sin frste kjrlighet ? kanskje opplever din sin frste kjrlighetssorg. Mye alvor i en ungdoms hverdag i dagens samfunn, mye alvor de kanskje trenger og nsker dele med en voksen. For at de skal gjre det, trenger de trygghet, tillit og synlige voksne.

Dessverre har dgnet kun 24 timer. Det kan ikke alltid passe for alle, og noen ganger krasjer det med andre ting. Til foreldre som dessverre aldri har vrt med som heiagjeng eller som leder vil jeg si: Dere aner ikke hva dere gr glipp av! Vi foreldre fr gleden se ungdommen blomstre i et milj som de stortrives i, vi fr se ungdommen strle av stolthet nr de scorer eller er del av et vinnerlag. Vi opplever ungdom som stiller opp for hverandre p godt og vondt, og som knytter et samhold som bare blir sterkere.

Nr sommeren er her eller det er helger med arrangment for "poden", kan det vre lett tenke p den kommende idrettsturneringen eller reisen som en potensiell friuke/frihelg der man kan ha litt voksentid. Jeg tenker at voksentid fr jeg nr barna flytter ut, eller nr de store nok til ta ansvar for seg selv.

Ansvar og tilstedevrelse

Da vi valgte f barn, s valgte vi ogs ansvar og tilstedevrelse for et lite menneske som skal rustes opp til klare seg i en usikker voksen verden. Som foreldre er det vrt ansvar tilegne egne barn verkty og en trygghet p seg selv, slik at de i voksen alder tar valg som de kan st for, vre stolt av og som er basert p mageflelse og den de er. Ikke minst er det viktig utruste dem slik at de mter den voksne verden med en selvflelse og trygghet som gjr at de ikke tviler p seg selv.

Vi er som deres foreldre, det voksen forbildet de har til hvordan foreldre skal vre. Det er oss de ser opp til, det er vi som sitter grenser og det er vi som viser dem hvordan de som foreldre en gang i fremtiden skal vre. Vi er de foreldrene som de skal vre stolte av ta etter nr de en gang blir foreldre. Selv har jeg foreldre som tidlig bestemte seg for at de aldri skulle bli som egne foreldre da de fikk barn, slik nsker vel ingen at egne barn skal huske dem som.

En som er der

Jeg som mor til to gutter, nsker at de skal se tilbake p sin barndom og huske meg som en som alltid var der nr de trengte meg, ogs nr de ikke trengte meg. Vi liker alle f en klem innimellom, hre at noen er glad i oss og vite at det er noen som bryr seg om oss. Om man tenker p det, s er det egentlig ganske s enkelt. Vi trenger kun behandle barna vre slik vi nsker bli behandlet av andre voksne, med respekt, kjrlighet og tilstedevrelse, og til slutt bekreftelse p at vrt beste og den vi er alltid er god nok.

Hver eneste kveld, selv om de er 16 og 18 r, banker jeg p dren, sier god natt og forteller dem at jeg er glad i dem. En av dem fr jeg en naturlig klem av, den andre m jeg stjele en klem av. 

Jeg tror det er bedre at barna reagerer de gangene jeg ikke er der, heller enn at de er overrasket de gangene jeg er der. Det mottoet har gitt meg fantastiske opplevelser sammen med barna, og det er garantert flere i vente. 

Barna vre vil alltid vre vre barn, p lik linje som vi alltid vil vre vre foreldres barn.

"Hnemor" og Frivillig engasjert i lokalt idrettslag...

Velger dele et innlegg som jeg delte p den gamle hjemmesiden til det idrettslaget som jeg er frivillig engasjert i, emne i innlegget er like aktuelt i dag som den gang jeg skrev det.

"Basert p egne opplevelser velger jeg bruke meg selv som eksempel p dele en tanke jeg har tenkt p lenge, helt siden ifjor faktisk. Da var jeg i Norway Cup med laget som jeg er forelder rundt og lot hnemoren i meg f fritt spillerom.​

vre en frivillig forelder som "alltid" stikker hodet frem i tide og utide har mange positive sider ved seg, men dog ogs noen negative. 

Det positive er at man er med skape fritidsaktiviteter for sine egne barn og andre barn, man skaper relasjoner med de som egne barn er med og man blir en som barn/unge ser opp til og stoler p. Man blir en stor del av noens liv og er med p gjre en forskjell i hverdagen til barn/unge som trenger en voksen figur forholde seg til. De som verver seg til frivillige verv, som det vre trener for eget barns lag, fr vre med p deres og andres barn enorme "reise" i barne/ungdomstiden.

Selv syntes jeg det f vre en del av Kjkkelvik IL - Fotballgruppe er et privelegiet. Ikke bare fordi jeg skaper sosiale relasjoner for meg selv, men fordi jeg fr en unik mulighet til vre en del spillernes fritid og jeg blir mottatt med smil og glede nr jeg mter dem. Like mye som jeg hilser p dem, s hilser de p meg tilbake... med navnet mitt og det varmer en "godt voksen" sitt hjertet.

Derimot ser jeg absolutt noe som jeg vil sette skelyset p, jeg kan mer enn gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har erfart at en av de beste egenskapene man kan ha, er innrmme egne feil med rak rygg. Jeg er hrnemor og har vrt en mye strre hnemor ;o) Jeg har vrt s heldig f vre med laget til min snn til Barcelona, Tyrkia, Norway Cup, Voss Cup og Sr Cup... Noen ganger har jeg vrt flink bare vre med, vre tilstede. Noen ganger er jeg med og er "litt hnemor", heldigvis har laget som min snn er en del av, en rlig trener som sier det han mener. Det tenker jeg at han m f lov til, har jeg valgt la mitt barn trene med ham, har jeg ogs valgt stole p at han har klubben i ryggen i den jobben han gjr og at klubben er i ryggen p treneren.

Det er takket vre han at jeg har lyst dele dette med dere, for det er s sant, og veldig viktig ikke glemme. 

Han sa en gang til meg:

Du har anledning til reise p cup som mor, det privelegiet har ikke jeg.

Dette sa han til meg etter "hnemor" rollen i Norway Cup tok litt overhnd, men han har rett. Som trener av dette laget er han ansvarlig for alle han har med seg p tur, ikke bare sine egne barn. Han kan aldri reise p en Cup med laget bare vre far, men likevel koser han seg og drar p cup etter cup. Mter til trening med guttene 3-4 ganger i uken, kamp 1 gang uken i sesong og bruker av egen ferie til cup`er. Alt dette skjer p hans fritid, alt dette skjer p alle treneres fritid/ferie.

Takket vre han og den andre treneren rundt dette laget, har min snn mange gode kamerater, mange gode fotballopplevelser og en trygg/god ungdomstid. Jeg er dem evig takknemlig.

Om vi tenker etter hva trenere i barne og ungdomsfotballen gjr, s gir de et helt lag muligheter til skape venner for livet, opplevelser for livet og ikke minst gjr de en forskjell for veldig mange. For noen er trenerne kanskje "den ene" som er der for nettopp EN. Ja, de gjr det for egne barn... men uten dem hadde de ikke andre ftt den muligheten heller.

Det er litt av et ansvar de tar p seg, samtidig som de fraskriver seg cup opplevelsene, kamp opplevelsen og foreldrerollen som vi andre har.

En annen side vi foreldre slipper er maset fra oss, vi krevende og missfornyde foreldre som alltid vet best. Vi p sidelinjen som ser alt s mye bedre, tror vi, for vi kjenner barna vre. Tenk vre trener for et lag med foreldre som alltid vet best? Det er det samme som vre ansvarlig for noe p en arbeidsplass hvor ingen er fornyd med deg, forskjellen er at p en arbeidsplass blir man lnnet.

  • hvorfor gjr treneren snn
  • hvorfor spiller de p denne mten
  • hvorfor byttet han den spilleren og ikke den

Hvordan, hvorfor, hvem, hva og hvor... Alle disse sprsmlene stiller vi oss p sidelinjen, maser og hisser oss opp? Saken er at ingen av oss har vrt i garderoben og hrt hva trener og lag er enig om. Ingen av oss vet hva strategi treneren har gitt laget eller hva spillerne har sagt til treneren. Hvorfor tro og mene, nr vi faktisk ikke vet hva vi prater om?

Spillerne, hva mener de? Egen erfaring s vet jeg at spillere kan si en ting til foreldre og en annen til trenere, derfor er det viktig med kommunikasjon og dialog. Det vil alltid vre 3 sider av en sak, din side, min side og den reelle sannheten. Alle sannheter er basert p ens egen opplevelse og alle opplever situasjoner ulikt.

Ja, det finnes veldig sterke personligheter som er trenere, med det finnes det alle steder i livet, vi er forskjellige alle sammen. Det er slik at den respekten man selv krever, forlanger og forventer, den respekten m man selv gi. Det jeg som leder kan oppfordre foreldre til er at dersom man er uenig med hvordan klubb og trener "jobber" s ta kontakt med trener eller sportslig utvalg i klubben, kun p den mten fr man de svarene man er ute etter. 

Slik man nsker bli behandlet, slik behandler man andre...

Som leder skal jeg i Kjkkelvik ta vare p alle, spillere foreldre og ikke minst vre frivillige. Uten de frivillige hadde vi ikke hatt tilbud i Kjkkelvik, uten frivillige trenere hadde ikke spillerne i Kjkkelvik hatt treninger g til. Idag slr jeg et slag for trenerne vre, dere er fantastisk som stiller opp for spillerne vre og som er med p gjre Kjkkelvik - Fotballgruppe til det den er idag.

Vre barn er prisgitt foreldre som nsker trene fotballlaget som dine og mine barn er en del av, hadde de ikke gjort det, s hadde det ikke vrt et lag for vre barn. Idrettslag i Norge er ene og alene bygget/driftet opp p dugnad og frivillighet. Lnnete trenere i barne/ungdomsfotballen finnes der ikke konomi til, ikke i noen idrettslag p grasroten/breddefotballen.

I Kjkkelvik er dette spesielt viktig, for vi eier vr egen bane og er dermed konomisk ansvarlig for drift/vedlikehold selv. Noe som krever mer dugnad og frivillige enn mange andre klubber.

Som leder er jeg med arrangere dugnader, involverer spillere og andre arrangementer... Jeg har ikke alltid vrt like flink respektere mine barns frihet til si nei, for min tanke har vrt at mine barn m ihvertfall stille... Men er det alltid rettferdig, m de alltid stille p bakgrunn av at deres mor har valgt vre frivillig. De har jo ikke valgt det...

Barn av frivillige engasjerte voksne har det ikke like lett, selv om de har foreldrene rundt seg hele tiden.

Snn, da har jeg "blottlagt" meg selv p mange fronter og fortalt hvilken "hnemor" og hvor "vanskelig" jeg egentlig er, men jeg kan fortelle at jeg har blitt MYE flinkere... "trur eg". Jeg vet ogs at jeg har provosert med dette innlegget, men det er meningen, jeg nsker at man skal tenke litt over hvor heldige vre barn er som har et tilbud g til, og at de som er med p gi vre barn dette tilbudet fraskriver seg en del goder som vi som andre foreldre har."

Jeg er fremdeles den hnemoren som jeg beskriver i innlegget, klubben i mitt hjerte vil alltid vre den jeg er i n. En klubb med vakker visjon, flotte mennesker og enda bedre barn/unge.

Her vil jeg sitere daglig leder i NFF Hordaland, Knut Berge "vi er med utvikle mennesker"... S til alle frivillige i idrettslag og andre organsisasjoner som barn/unge tilbringer sin fritid, vi er alle med utvikle fremtidens voksne.

#frvillighet #idrettslag #barnogunge #ungdom #hnemor #utviklemennesker #samfunn #forbilde #rollemodell

"Det er meg det kommer an p" - Frank Beck

"Det er meg det kommer an p..." er en bok som virkelig har gjort inntrykk p meg. Den fant jeg p Fretex under en av mine turer dit, jeg pleier dra dit for snike litt og se om jeg finner "noen skatter". Har faktisk kjpt en del ting der, min mormor var helt imponert over hva jeg kunne vise til etter ha vrt der.

Forfatteren av boken heter Frank Beck, jeg vet ikke s mye om han, men jeg vet at han har lang erfaring i hjelpe bedrifter, kommuner, toppidrettsutvere og andre kulturpersoner med bedre deres prestasjoner. I nettopp denne boken er det Cato Zahl Pedersen han tar utgangs punkt i

En meget viktig rsak til at vi ndde Sydpolen, var at vi tenkte "et skritt av gangen". Tenke det og s gjre det. Nr forberedelsen var nyaktige, og nr vi kombinerer det med en sterk vilje til lykkes, kom vi - nr det siste skrittet var tatt - fram til Sydpolen.

- Cato Zahl Pedersen -

Kjre Frank

Takk for at jeg n mestrer en masse av det jeg ikke trodde jeg kunne

- Toppen Bech -

 

Det er en lettlest bok, der du kan lese disse enkle ordene, gjerne noen hver dag, og la dem synke inn. Denne lille boken har hatt en stor betydning for mitt liv. Jeg endte opp med dra p en ekspedisjon i egen sjel og tanker, det viste seg vre ekstremt nyttig for meg. Det er utrolig kjekt st opp, se seg selv i speilet si "Det er meg det kommer an p..."

 

Bra gjort er bedre enn bra sagt... (s 12 i boken)

Jeg var i mange r ganske "bevisstls". Nr jeg sier bevisstls. mener jeg at jeg ikke var bevist. Nr jeg skulle fortelle noen hva de skulle gjre, var jeg frst innom 2-3 ting de ikke mtte fr jeg kom til det de skulle gjre. Kanskje var det det jeg jeg hadde mest erfaring med? Da ble de mest opptatt av det de ikke skulle. Og resultatet ble ofte at de ble det redde for gjre feil.

La oss heller bde tenke p og snakke om det vi skal gjre. men da m vi ha kunnskap. Vi m bde vite og kunne, og samtidig vre konkrete. Nr vi vet hva vi skal gjre, og hvordan vi skal gjre det, har vi det beste utgangspunktet for gjre en god jobb. Det er vre bevisst.

Jeg anbefaler virkelig alle til lese denne boken

#motivasjon #selvutvikling #lykkes #tropmegselv #tropsegselv #drmmer #muligheter

finne hvite steiner

Artikkel fra Spondylitten 4-16 av Lill Due

"En sen hstdag er jeg p tur med barna mine. Etter ha gtt gjennom noen koselige stier, nrmer vi oss sjen, og vi stopper opp ved en liten vik. Barna mine vet at jeg ikke kan g s lange turer p grunn av smertene i rygg og hofter, men de gleder seg over stoppe opp og f tid til leke.

Jeg setter meg ned, og prver overse det vonde. Sren og, tenker jeg, at je skulle bli verre akkurat i dag, n nr vi skal vre ute og kose oss.

- Se mamma! Roper barna mine.
- Vi kaster steiner i sjen!

De fryder seg over alle steinene som forsvinner ned i dypet. Plopp!

Steiner. Jeg har ogs en stein jeg vil kaste i vannet. Men hvor mye jeg enn prver, s er den for tung. Den blir bare strre og strre, tyngre og tyngre. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg kaster den i vannet blir det s store blger rundt den at det blir for mye tle. Eller at den er s tung at den synker gjennom bunnen.

Den steinen jeg snakker om er en stein som ligger i hjertet mitt. Jeg vet ikke helt hvordan den kom dit, eller nr. Jeg har bare kjent den der, lenge. Men jeg har oversett den, forestilt meg at den vil forsvinne, bare jeg ikke tenker p den, bare jeg er flink, bare jeg er positiv, bare jeg...

Men steinen er der. Og den blir strre og strre. Tynger, gnager og verker. Det er en helt annen smerte en de revmatiske smertene mine. De som man kjenner i kroppen. Slike smerter som man kan behandle med smertestillende, fysioterapi, trening, hvile. Jeg vet at det er mange med kroniske smerter som ogs sliter med depresjon, eller depressive tanker. Men ingen leger har noen gang spurt meg om jeg har andre smerter. Om jeg har smerter inni meg! Om jeg har en tung stein i hjertet mitt, som burde vrt lettet. Og ingen spr meg, er det ikke s lett forst selv heller. Fr den til slutt rommer s mye at det snart ikke er plass til noe annet.

- Mamma, her er en kjempestor stein! Den var tung!

Jeg ser p den. Den minner om den steinen jeg har inni meg. Svart, kald, tung. Jeg vil ikke ha den der lenger. Jeg vil finne hvite steiner, sm, vakre hvite steiner som fyller meg med glede! Hvor der de hvite steinene? Jeg ser utover viken. Det er mange store, mrke steiner. En del gr, mindre steiner.

- Mamma! Kan du hjelpe oss med kaste den store steinen?

Jeg gr bort til barna mine. De klarer den ikke alene. Jeg klarer den heller ikke alene. Min stein. Den er for stor og tung til det. Men om vi er flere, flere som brer, flere som hjelper, kanskje den da blir lettere? Kanskje den da vil forsvinne i dypet? Synke, og bare legge seg p bunnen for alltid. 

Noen steiner er for tunge til lfte alene. Noen steiner, spesielt de svarte, m man f hjelp til kaste. Frst nr man erkjenner det, forstr det, innrmmer det, da kan man prve, og kanskje klare det!

PLASK! Der gikk den store steinen i vannet! Vi klarte det. Sammen. Den synker, forsvinner, langt bort. Den ligger et annet sted n, i et dyp der vi ikke finner den igjen. Vi lfter armene vre over hodet, vi klarte det. Det fles lettende. Befriende!

- Se hva som l under den store steinen, mamma!

Og der, i sporet av den store, kalde svarte steinen, ligger en hvit, vakker, hvit stein. Den lyser, skinner, som om den sier ta meg, ta meg! Br meg med deg, overalt. Jeg holder de hvite steinen i hnden min. Den er lett, glatt, lys. Jeg kjenner en glede strle fra den. Den varmer. Jeg hadde nesten glemt hvordan det fltes.

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle p dem!

Det vil jeg ogs. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av hp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner vokse seg s store."

Den artikkelen leste jeg p et tidspunkt i livet som gjorde at den gikk rett hjem hos meg, og siden den gang har jeg samlet p hvite steiner p alle turer som jeg har gtt. Jeg har fylt et Norges glass med hvite steiner, og som hun skriver om i sin artikkel... Det hjelper ha fokus p de hvite steinene. Har du det, s ser du faktisk en overvekt av hvite steiner.

Les mer i arkivet Juli 2018 Mars 2018 Desember 2017