hits

03.10.2018

WOW, hjemme etter 1 mned borte

Da er 4 uker i Igalo, Montenegro, over for denne gang. Jeg skriver for denne gang, for jeg vet allerede n at jeg kommer til sk om en tur til. For en opplevelse, ikke minst for en bedring p min helse/kropp. (mtte vise med en gang jeg kom hjem at jeg kunne ta i gulvet) 

S er det mange som kan si og mene hva de vil; at du m g mer tur, at trene p treningssenter er bra, det har med innstilling gjre og at dersom jeg klarer det ene & det andre s kan jeg klare vre i jobb. Skal faktisk g s langt si at en slik tur garantert i ret, hadde holdt mange revmatikere i jobb hele ret.

Noen av de som jeg har mtt her nede n er her for 9`ende gang, de sier et slikt opphold holder dem gende ca 8/9 mneder i Norge. Det krever selvsagt sitt nr de kommer hjem, men det er det kalde klima vi i Skandinavia har som gjr at stivheten dukker opp igjen.

N sitter jeg faktisk p flyet skriver, intet nett, men notat programmet p PC er en fin ting.

Jeg sitter her lar inntrykkene jeg har hatt de siste ukene fly gjennom hodet kombinert med musikk, ser rundt meg p disse herlige menneskene som jeg har delt matsal, treningsrom, basseng osv med. Alle har de vrt med p gjre mitt opphold i Igalo til den opplevelsen det har vrt. 

De ansatte p Dr. Simo Milosevic Institutt, som kun ved bry deg om MEG de 30 min jeg har vrt hos dem daglig, har hjulpet meg mer enn de p noen mte kan ane.

Den svenske gruppen som var med gjre besket til Gamlehjemmet i Risan til det mest kjrkomne minne jeg tar med meg fra Igalo dette ret.

Jeg har ftt meg nye venner for livet, venner som jeg skal bestige Besseggen med til neste r, aug 2019.

Hildegunn mangler p dette bildet, hun skal ogs vre med g Besseggen

Den strste endringen jeg sitter igjen kjenner p akkurat n, er at jeg kan finne meg selv i smile for meg selv uten grunn. Jeg har opplevelser som jeg tar med meg videre i livet, som jeg lever lenge p. Har opplevelser som jeg tar vare p, innerst i hjerte mitt. Jeg har mtt mennesker som har gjort store inntrykk p meg, som bare ved vre tilstede har gitt meg mer enn jeg forventet. Man trenger ikke alltid kunne samme sprk for at man skal gjre inntrykk eller forst hverandre. 

Det er derimot en person som har gjort store endringer i meg, bare ved vre seg selv 100% Kristine Ansnes Hrlig rlig, rett fra hjertet og en trnder som aldri kan la seg bli sltt av en bergenser. TRO MEG, aldri vil la seg bli sltt av en bergenser...

Hennes frihet til livet har gjort meg mer nysgjerrig p livet og klar for prve nye ting. Ikke fordi jeg ndvendigvis m, men fordi jeg fortjener det. Jeg fortjener lre nye ting, jeg fortjener kjenne p at jeg lever. Pokker, vi lever bare en gang, hvorfor ikke leve livet "to the fullest".

Vi har alle vre tffe dager, det er en av de fantastiske godene man har i en gruppe med slike mennesker. Alle vet om de drlige dagene og man respekterer dem uten et MEN Det er noe ved ha mennesker rundt deg som forstr din dag, uten at du trenger forklare hvorfor, at det er lov lukke dren til omverden og bare drite i alt og alle Det er vel ordet RESPEKT jeg er ute etter, at man rett og slett respekterer hverandre for hvem man er, hvordan man har det og at den man respekten man nsker den gir man.

Av den svenske gruppen var det spesielt 1 dame som gjorde inntrykk p meg, det var en som het Susann. Jeg snakket ikke mye med henne, men p en eller annen mte er hun i tankene mine her p flyet. Tff dame som utfordret seg selv til det fulle da hun takket ja til vre med oss p tur. Hper at vre veier en dag krysses igjen Hun har bare havnet hos meg av en eller annen rsak, et pent ansikt med et smil av gull.

Jeg kjenner p at de menneskene man mter i en slik setting, over en liten periode som vi har vrt n, da skapes det noen bnd som er uunngelige, og det har med forstelse for helsesituasjon gjre. Nr man etter r med forklaringer, diskusjoner og mangel p forstelse kommer blant mennesker som har det p akkurat samme mte, s senker skuldrene seg og man kan prate om andre ting som ikke omhandler helse hele tiden. For de helserelaterte tingene er en del av hverdagen, vi er alle her av samme grunn. Vi hadde aldri ftt denne turen dersom vi ikke hatt oppfylt kravene til den. Deilig vre et vanlig menneske, blant en gruppe mennesker som har de samme utfordringene som meg nr det kommer til fordommer, forhndsdmming og missforstelser/missoppfattelser.

En ting som jeg ikke er spesielt imponert over, er standarden vi har opparbeidet oss i henhold til hva man forventer. Vi nordmenn er s heldig at man fra hele landet kan ske Rikshospitalet i Oslo om behandlingsreiser, det kan de ikke i Sverige. Der er det 2 regioner som har dette tilbudet, de andre har falt bort. Noen av de svenske ytret at det var for mange som klagde. Det er risikoen man tar om man hele tiden skal finne noe klage p. Jeg tenker som s, her fr man dekket 4 uker med behandlingsreiser til varmere strk inkl kost og losji. Man drar ned til Igalo for behandling, og det er lagt opp til avslapning/hvile mellom behandlingene. 

Over skyene er himmelen alltid bl...

Det var noen dager at legene var frustrert p oss nordmenn som ikke hvilte, men som var mer opptatt av g p turer og gjre ting p fritiden. Kroppen fikk aldri slappe av og det gjord at vi ikke tok til oss behandlingene. Kroppen jobber p hyspenn for holde varmen nede nr du blir smurt innmed gytje som er 41 grader, eller nr du ligger i badekar i varmt vann og fr massasje under vann. 5/6 behandlinger daglig i 4 uker, det kjenner mann p kroppen. P en god mte. Dette fr vi tilbud om dra utenlands gjre, for hjemme er hverdagen for hektisk, og s skal man tillate seg klage p komfort, luksus og andre goder som i utgangspunktet du hadde ftt p et 5 stjerners hotell.

Blir litt oppgitt jeg.

For si det snn, jeg var p Hauglandsenteret i fjor og jeg hadde valgt Igalo om igjen, selv om instituttet ikke l i Igalo 

Spesielt etter hva vrt i Risan p gamlehjemmet og etter vrt hjemme hos familier i Norge som har sine utfordringer, s skal man passe seg vel for hvem man klager foran. Man vet aldri hvem man sitter sammen med eller ovenfor.

Konklusjon: Jeg reiser hjem fra Igalo, tryggere p meg selv, klar for at n er det min tid som er viktig og at jeg, Monika, fortjener det aller beste og det uten et MEN 

S tusen tusen takk til ALLE som har vrt med gjre disse 4 ukene til den opplevelsen det har vrt. 

 

01.10.2018

Dagen fr dagen... Bergen here I come

Da er det mandag 1 oktober, dagen fr turen gr hjemover.

Kofferten er pakket og jeg er super duper klar til komme hjem.

Denne dagen er ekstra spesiell, idag er den "Internasjonale dagen for de eldre", dagen som de p gamle hjemmet i Risan gledet seg s til. Denne dagen skal de samle alt de har laget, ta det med seg ned til byen og prve f solgt noe av det. Vi vet at damene kommer til pynte seg med klemmer og hrbyler som vi har hatt med til dem, og vi vet at denne dagen betyr s mye for dem.

Den norske gruppen her p Dr. Simo Milosevic Institutte i Igalo samlet inn 117 euro til forrige onsdag, dette er det kjp inn 39 dosett esker til tabletter, det gode arbeidet fortsetter 

Dosetter klar til levering til Gamlehjemmet i Risan, (bildet er fra innkjper Jorunn)

For hedre den "Internasjonale dagen for de eldre", deler jeg sangen som vi fikk fremfrt for oss p gamlehjemmet. Har ftt hjelp av en av morgen trenerne til finne sangen i sin helhet p youtube. 

i35Pmj_SKXQ
Denne sangen vil for alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte.

Til alle eldre i dag, gratulerer med dagen.

Min siste dag her i Igalo er ikke som jeg trodde den skulle bli, syk den siste dagen... Ingen behandlinger i dag. Koffert er pakket, klr jeg skal reise i funnet frem. Pr skrivende stund kan jeg ikke komme fort nok hjem.

MEN... behandlingsprogrammet i Igalo funker og jeg skal ske igjen.

28.09.2018

Da er det fredag... kun timer til hjemreise

I dag er det fredag, kun f dager og noen gode timer til jeg sitter p flyet hjem.

Det er en veldig bra dag i dag, energinivet er nrmest p bobleniv, er lenge siden jeg har kjent det slik p denne mten. Jeg har lyst smile uten grunn, jeg har det kort sagt veldig bra med kroppen min og meg selv. HM... tenk kunne skrive det p denne mten og faktisk mene det.

Idag er det egentid for jentene Kristine og Monika, vi skal f nye negler kl. 1400. Dette til den fantastiske prisen 30 euro, "bare litt" billigere enn hjemme.

Nr jeg sitter meg p flyet hjem p tirsdag, drar jeg herfra med mange gode erfaringer, venner for livet og en mye sterkere Monika. En Monika som skal lre seg nyte livet p en avslappet og fin mte nr hun kommer hjem, som skal flge mageflelsen sin... KUN FORDI HUN FORTJENER DET. Nr skriver jeg om meg selv i 3 person, det er feil, jeg vet det. Det passet bare s bra akkurat n. Jeg skal nyte livet til det fulle nr jeg kommer hjem, sitte mer pris p det jeg har og ikke strebe etter noe som vil koste meg meg selv.

Har allerede avtalt g Besseggen i august 2019 med 3 av de herlige damene jeg har truffet her nede, s her kan vi ikke ligge p latsiden. Jotunheimen here I come again.

Idag var jeg ute gikk kl 0600, litt trtt i "trynet" oppdaget jeg at jeg hadde buksen p vrange, s jeg mtte snu den bak en bar i frste etasje fr jeg gikk ut. Med min flaks kom der selvflgelig noen... Men det fikset vi bra. Det slr likevel ikke den verste opplevelsen som jeg hadde p en restaurant p strandpromenaden, Restaurant Nautilus. Kristine og jeg fant oss et bord i solen, tross vind i storm styrke og "tippehud" skulle vi sitte der. Idet jeg skal sette meg spretter bikini toppen min opp... Jeg velger st byd, for min tynne strandkjole hadde ikke skjult s mye om jeg hadde reist meg opp. Kristine, som p det tidspunktet var meget s do trengt, prvde s godt hun kunne skjule det faktum at hun var under kjolen min for prve lukke toppen.

KATASTROFEN var et faktum nr hun leeende sier "den er jo faen meg knekt"... Lattermild mtte Kristine g p toalettet. Jeg satte meg fint ned i stolen, med den ene hnden holdt jeg toppen sammen bak. Ikke lett late som alt er bra nr kelneren lattermild kommer bort og spr om jeg skal vente med bestille til  "your friend is back". Yes, han hadde nok ftt med seg alt. Like lattermild som han bestiller jeg brus til oss.

Kristine er heldigvis raskt tilbake, hun gr til verks igjen. N sitter jeg, hun under kjolen og tar tak og knyter den sammen. En god start p dagen, NOT. Lattermilde sitter vi der, kelneren kommer tilbake og alle tre bryter ut i latter. Vi bestiller oss juice og pomfrites, ler og koser oss... der vi sitter med vind i hret og tippehud p armene. Det var nemlig ikke varmt. Kelneren ser dette og tar vekk taket, p den mten fr vi mer sol.

Jeg konkluderte lett med at denne kelneren nok var traumatisert av kvinnen som mistet bikinitoppen, og mtte ha seris hjelp for midlertidig fikse den. Ikke et vakkert syn... Kanskje et minnerikt syn 

Uten Kristine her nede, s hadde det nok ukene vrt ekstra lange her nede. Vi er s like, men likevel ekstremt ulike...

  • vi tenker veldig likt
  • vi likte Helen og gutta p TV2 da den startet
  • av alle ting, vi hadde Fiffi og Foffo som lesebok p barneskolen
  • Uppsidaisy ;o)

Den viktigste kjemien vi har evnen til respektere de stille stundene, egentiden vi trenger for oss selv og at vi kaller en spade for en spade. Digger den damen.

Himmelen p morgenen her nede er utrolig vakker, bare det i seg selv er premie for g p morgentur fr felles morgentrim starter kl 0730. 

Kl 0600

kl 0640

Klokken er n 1144, har behandling igjen kl 1230, da er det kinesologi med den beste fysioterapeuten jeg har hatt. Alle vi nordmenn her nede er enig om en ting, hadde de norske fysioterapeutene brukt halvparten av den tiden som hver terapeut bruker p oss her nede, s hadde jeg gtt til fysioterapeut.

I 30 min er det en som flger meg med argus yne p at jeg gjr ting riktig, srger for at velser blir gjennomfrt fullt ut og de er der for DEG.

Alle nordmenn her nede har stor fremgang, jeg har bedre kontroll p min kjernemuskulatur enn jeg noen gang har hatt. Garantert ene og alene for at hun har sttt ved min side, hun har stttet meg, jobbet med meg og brukt sin egenvekt for ke styrken min. Kunne jeg tatt henne med meg hjem, s hadde jeg gjort det.

Jeg har framgang p alt... Rotasjon, side by, pust og fremover by. Fremoverbyen er kt med hele 19 cm... Dagbeste hos legen i gr...

S, Igalo... Ill be back.

Hull i en helle der vi hadde morgentrim i dag.

 

 

27.09.2018

Den beste dagen s langt i Igalo, var onsdag 26 september...

Det er lenge siden jeg har skrevet, jeg vet... Jeg har derimot vrt aktiv p FB, Snap og Instagram; det har bekreftet at jeg lever. Det er kun dager og timer til jeg skal hjem til Bergen igjen, kjenner at det skal bli godt faktisk.

Hver onsdag her nede i Igalo, har vi norske hatt vaffel og quiz kveld. Et utrolig bra sosialt tiltak, vi spiste gode vafler og fikk trimmet konkurranse instinktet litt ogs. Det manglet ikke p det for si det snn.

Hver onsdag ble det samlet inn 2 euro pr person, en slags betaling for vre med. Denne summen skulle g til et veldedig forml.

Det frste som falt meg inn, var barnehjemmet her nede. Vi underskte litt rundt dette, og det var gledelig hre at Montenegro jobber godt rundt barnehjemmet og har plassert ut mange barn i familier. Vi fikk derfor tips om sttte gamlehjemmet her nede, og det bestemte vi oss for.

P Dr Milo Milosevic Institute i Igalo er det "pasienter" fra hele verden, og n som vi er her nede er det ogs en svensk gruppe. Vi spurte dem om ogs de ville vre med p dette, de var raske med hive seg rundt og takket ja til dette. Utrolig kjekt at vi kan samles for gjre en forskjell.

Siden jeg ogs er en del av en utrolig flott frivillig organisasjon hjemme i Bergen, KIL Fond Bergen Omegn, spurte jeg dem om det var ok at vi bidro litt til denne saken. N nevnte jeg frst barnehjemmet for dem, men regnet ikke med et annerledes svar selv om vi endret formlet til gamelhjemmet.

Totalt samlet vi ca 500 euro, dette takket vre gruppen fra Sverige, gruppen fra Norge og KIL Fond Bergen Omegn.

Med p handling var Susann og Hassan fra den Svenske gruppen, fra den Norske gruppen var Kristine og Monika

   

Vi snakket med vr kontakt i Egencia, Inger Ristic, hun avtalte dag og klokke slett for oss. Vi er takknemlig for at Inger tipset oss om gamlehjemmet, ofte er det slik at man tenker frst p hva barn trenger av hjelp, men tror at vi m tenke litt annerledes. Mange eldre som trenger hjelp ogs.

For komme oss til handlesenter for handle, og ikke minst komme oss til gamlehjemmet leide vi en bil. Enda bedre var det at to av de svenske kunne sprket, Hassan og Almir. Almir han satte seg bak rattet og tok oss til Risan, der gamlehjemmet l. Han var med som representant for den svenske gruppen og tolk. Hassan var med oss handlet det vi trengte. Et fantastisk samarbeid over landegrensene :o) 

Vi handlet 

  1. voksenbleier
  2. barbeskum
  3. barberhvler
  4. deo/roll on
  5. vtservietter
  6. hndklr
  7. bind
  8. tannkrem
  9. tannbrster
  10. shampo
  11. munnskylle vann
  12. kaffe
  13. kjeks/kaker
  14. hrklemmer/hrbyler 
  15. dusjsepe
  16. Nivea Creme

Til gamle hjemmet dro Niklas og Almir fra Sverige, Kristine og meg fra Norge.

 

Vi kom til gamlehjemmet kl 1600, vi ble mtt av en fantastisk herlig dame. S pen, blid og ikke minst veldig takknemlig for at vi kom. Vr svenske venn Almir, fortalte henne hva vi hadde kjpt, hvordan vi tenkte at det kunne brukes. Hun spurte videre om vi ville se oss rundt, om vi forventet bilder osv... Vrt svar var selvflgelig nei, vr tur til gamlehjemmet var for gi vre gaver. Ikke for se eller oppleve. Uten tvil, uten hjelp fra Almir s hadde det ikke gtt s bra som det gjorde. 

Vi fikk gleden og ren av vre med dele ut noe av det som vi hadde kjpt... Jeg sier re, for strre takknemlighet og glede skal man lete lenge etter. For noen vakre mennesker vi mtte igr. Jeg blir rrt bare av skrive om det. Vi har det ganske s bra i bde Norge, Sverige og Danmark. Jeg vet at vi ikke kan sammenligne samfunnene i disse landene akkurat n, men vi skal vre litt mer ydmyke og takknemlige for det man har. Ofte er det de sm tingene som til syvende og sist er viktige, dette gjelder for oss alle. Smilet som blir gitt nr vi minst venter det, klemmen som plutselig blir gitt osv.

Hun kunne fortelle at bo p et gamlehjem i Montenegro koster pensjonen du har i mneden. EKS. En pensjonist fr 100 euro i mneden i pensjon, staten tar da de 100 for dekke plassen p gamlehjemmet. Koster plassen mer, M familien vre med betale p plassen dersom der har anledning til det. Dersom ikke familien har anledning, dekkes resten av staten. Nr plassen er betalt fr de utbetalt 12.99 euro pr mned som de skal bruke p det de trenger.

Vi fikk ogs hre om et av byggene p omrdet som gamlehjemmet l p, der var de 21 voksne p et toalett og bad.

Som sagt takket vi nei til tilbudet om se de "verste" avdelingene som dementavdelingen, psykriatriavdeling osv. Det var ikke det som var mlet med turen vr, mlet var gavene som vi nsket gi.

Den ene av damene som vi fikk gleden av mte, hun lagde makrame arbnd, Kristine og jeg fikk hvert sitt, nr det skjedde mtte jeg snu meg litt vekk. Det gjr noe med en nr en pakke med kjeks betyr s mye.

P bildet her er Niklas, Almir, Kristine, damen som gav oss armbnd og meg. Fr vi fikk ta bildet sammen med henne, var det viktig at hun kamme hret sitt. Hun var bare et herlig menneske.

Fornyde damer med hver sitt hndlagde armbnd.

 

Avdelingen som vi beskte var ikke s gammel, der hadde noen ene rom og andre ikke.

yeblikket som gjorde sterkest inntrykk, var nr ryktet om at det var gaver f hadde spredd seg og vi ikke hadde nok. Da kjente jeg en klump i magen... Men jeg klarte snu det raskt, for det "lille" vi gjorde betydde s ekstremt mye. Men nsket om at vi skulle kjpt mer og lysten til gjre enda mer, kom snikende. Aldri kjekt nr man ikke har nok, vi gav det vi hadde og vi vet at det betyr mer enn ord kan beskrive.

Noen av yeblikkene som vil ta med meg i hjerte mitt er sangen vi fikk p arbeidsrommet og klemmen jeg fikk av dame som fikk tannbrste og tannkrem.

video:video-1537991588
 

P arbeidsrommet hndlagde de ting som de n skulle stille ut og selge p "De eldres dag" i Montenegro, som er 1 oktober. Dette gledet de seg masse til, og har forberedt seg lenge.

Det var en intens opplevelse, sterke inntrykk og en erfaring jeg ikke ville vrt foruten. Ikke minst var det herlige mennesker jeg fikk oppleve dette med, vi 4 som dro var veldig enige rundt det som var viktig og ikke s viktig.

Vi satte oss ned med damen som hadde vist oss rundt, og fikk vite litt mer om endringene som har skjedd... Blant annet at det er ikke s skambelagt bo p gamlehjemmet lenger, kulturen er at man skal ta vare p familien, men den har mildnet litt.

Jeg kommer ikke over den genuine og ekte damen som viste oss rundt, som alltid hadde et smil til alle hun mtte, som alltid tok seg tid til dem som kom forbi og som bare s dem for de menneskene de var. WOW for et menneske hun er.

Tilbake i bilen, p vei hjem, var vi litt tomme for ord... men full til randen av inntrykk, flelser og tanker.

Jeg har ftt adressen deres, for vi har ftt vite hva de trenger... De trenger tisselaken som kun Norge har. De fikk en donasjon for 10 r siden, de er n p restene av den donasjonen. DVS at det er kunne de som trenger det mest som fr tisselaken. Dette er laken som fuktigheten trekker seg inn i, og de eldre ligger ikke og er vte.

Er det noen som har informasjon om disse lakenene?

         

 

Med enda en erfaring rikere, tenker jeg at vi skal vre litt mer ydmyke, takknemlige og ikke minst lre oss sette mer pris p det man faktisk har. Ikke ha fokus p det man ikke har... Vi er heldige som bor i de landene vi bor i.

 

God natt fra Monika.

20.09.2018

Uke 3 har startet...

Idag, torsdag, var jeg opp kl 0650, da var jeg p morgentur... Ellers har torsdag, frem til n kl 1630 vrt en vanlig dag i Igalo.

N er vi kommet til det punktet at vi har mindretalls dager her igjen, vi har lagt bak oss over halvparten av oppholdet. Det vil vre lyve om jeg sier at jeg ikke gleder meg til komme hjem igjen, men det er en ting jeg ikke savner det er KLIMA. Det er en fantastisk flelse kunne st opp om morgenen til 18/19 grader, ta seg en rusletur p kvelden og det er over 20 grader. 

Jeg vet at det er noen hjemme som tror vi er p ferie, at kanskje nettopp ikke jeg var/er drlig nok til at dette fortjente jeg. Men vi er s langt i fra p ferie, vi er p morgengym hver morgen kl 0730, vi har alle en personlig timeplan som vi flger og nr kvelden kommer s er de fleste av oss i seng til 2100. Men, folk fr mene og syntes hva de vil. Jeg vet hvordan hverdagen min er, jeg vet hva dette oppholdet har gjort for meg og ikke minst fr fok etterhver feie for sin egen dr fr de begynner feie for andre sin dr.

Jeg vil gjerne dele litt bilder med dere, det viser litt hvordan instituttet ser ut.

Som sagt, p 80 tallet var alt her helt nytt. Det er vittig lese gamle artikler som ligger p "norskebordet" i behandlingsavdelingen, de samme apparatene, badekar, morgenkpene og til og med noen av de samme menneskene er her. "Alderen" skjemmer ingen, s lenge jobben blir gjort.

Her fr jeg ultralyd hver dag kl 1045 p trne mine. Den herlige damen kaller meg "salamander girl" pga etternavnet mitt. Hun visste ikke hvordan det skulle utalles, "Selander" eller "Salander". Da mtte jeg korrigere henne, virkelig legge trykk p "SCH" lyden. Men likevel er jeg "salamander girl", et dyr hun er veldig fan av. Etter at hun har forklart meg en hel del om salamanderen, s er jeg ganske s fan av det selv, og har ikke problem med vre "salamander girl".

Her er korridoren som vi sitter venter p komme inn til de individuelle timene vi har med kinesologi terapeutene vre. Som dere ser, det er ikke veldig oppdatert med tanke p at det var nytt p 80 tallet. Hver dag kl 1230 sitter vi en god gjeng utenfor denne dren og venter p tur, ut med en gruppe inn med gruppe. Her gr alt etter klokken, det er ikke forsinkelser i det hele tatt. 

Av alle ting som er av info p denne dren, s er det ogs et klistremerke av "NSB Reisebyr 75 r"

Her er sengen som blir dekket av "gytje" som jeg skal pakkes inn i.

Her "gytjen" som jeg skal pakkes inn med, den skal vre 41 grader, det er faktisk varmt og godt ligge med dette. 

Dersom ikke all "gytjen" blir vasket vekk, vil hndkle og andre klr se slik ut. Derfor fr vi hjelp til dusje oss p ryggen, slik at de omrder vi ikke ser blir rene.

Her er et av badekarene som vi fr undervannsmassasje i. Vi som pasienter ligger oppi varmt vann, mens der sitter en dame og spyler oss med en slange med en "hard" strle. Strlen masserer musklene i kroppen og ker blodsirkulasjonen. 

Dette er det vi kaller en "cabin", i slike "cabiner" har vi bde gytje, undervannsmassasje og boblebad. Gytje er i de to bakerste forhengende og undervannsmassasje til venstre foran og boblebad p andre siden. Igjen, alt utstyret de har her nede er "gammelt" men det gjr sin misjon. Er vel en grunn til at det er bde svensker, nederlendere, engelske og andre nasjoner her. Det er selvflgelig kombinert med KLIMA.

Det er 3 slike korridorer, i hver korridor er det behandlingsrom p hver side. Dette er korridor 1, i enden er kinesologi/fysioterapeut avdelingen.

Dette er bildet fra vr morgentrim tirsdag morgen, en fantastisk opplevelse f ta uttying i slike omgivelser. Jeg er s heldig som har ftt lov dra p en slik behandlingsreise, er s heldig f vre en av ca 1000 mennesker som har ftt dette tilbudet bare i r.

Dette bildet er tatt p takterrassen i 7 etasje. Vret her nede de ukene vi har vrt her har vrt FANTASTISK!!! Det kommer en gruppe til ned her n nr vi drar hjem, det er siste gruppe for i r. Hper virkelig de fr den samme opplevelsen vrmessig, det som er dumt er at sesongen er p hell og de har begynt stenge ned enkelte restauranter og butikker. 

 

Alt i alt er de 4 ukene her nede en gigantisk positiv opplevelse som jeg kommer til ta med meg videre. Mestringsflelse, personlige grensebrytinger og nye vennskap/relasjoner. Det sette seg alene p et fly til noe de ikke aner hva er for noe, bortsett fra at du vet det er helsemessig bare godt, var jeg litt nervs for. Det gikk derimot ikke lange tiden fr jeg kjente meg som en del av gruppen p 140 stk, for alle er der for samme grunn. Alle vi har noe felles.

Er litt deilig faktisk vre i en gruppe med mennesker som forstr dine drlige dager, som du ikke trenger forklare noe som helst for. De vet hva du snakker om, og de vet hva det vil si ikke bli trodd av omverden. De vet s altfor godt  hvordan det er forklare, forsvare og informere om hvorfor man ikke kan se p deg at du er syk.

Deilig se at andre har like stygge negler som deg, som er like trtt og tom som deg. Kort sagt, deilig vre blant mennesker som er som meg. 

MEN jeg gleder meg masse til jeg kommer hjem. MASSE MASSE!!!!

 

 

 

 

Kveldstur

Bilder fra kveldsturen jeg hadde igr.

Igr gav jeg alt jeg hadde, det ser du p selfien jeg har tatt, rdsprengt hummer.

Vi gikk en veldig fin runde, det gjorde at vi gikk i ulendt terreng. Fikk g litt i skogen, og ikke bare p asfalt.

Jeg gikk litt anspent, for jeg vet at det er noen i gruppen som har sett slange i starten p den turen som vi gikk. Derfor var jeg et lett offer da noen fra gruppen hadde gjemt seg for skremme oss. De visste ikke helt veien, og ventet derfor p oss for sl seg sammen med oss resten av turen.

Vi skulle ikke g lange stykke fr vi alle ble skremt, en hage grind var det som skilte oss fra en stor bjeffende schffer og drit redde damer p tur.

Vel nede, alle like hel var det middag og kveld.

17.09.2018

What to say, What to say

Jeg som hadde planer om skrive litt hver eneste dag, m jeg innrmme at jeg har gtt p en liten smell. 

Nr dagen er over, s er man s trett og sliten at kvelden kan liksom ikke komme fort nok, sovner p sengen mellom kl 20 & 21. 

Fredag var som jeg nevnte, en litt tung dag. Med litt svn, egentid og en rolig kveld kunne lrdag bare komme.

Lrdag satte vi kursen mot Kotor, en by et stykke unna Igalo. Vi tok taxi fra Instituttet til buss stasjonen for rekke bussen kl 0917, det begynte derimot spke rundt det n den bussen da taxin var i tregeste laget. Vi etterlyste taxi i resepsjonen, og ikke lenge etter dukket den opp. Taxisjfren nsket selvflgelig kjre oss til Kotor, for det tjente han mest p, men det var ikke planen, s alle svarte nei til det. Vi skulle ta bussen.

Kristine og meg p lokal rutebuss til Kotor

Vi angret p buss valget ganske kjapt. Med spindelvev i kroken over dren til bussen, gamle askebeger holdere p setene (fra den gang det var lov ryke p bussen) som lagringsplass for uttyggede gamle tyggisser, sjfr og billett kontrollr sure som sitroner. Vi undret oss lenge om vi var kommet p riktig buss, det Kotor sto p skiltet som var p bussen, men om det var kort rute eller lang rute, det gjensto se.

Vr flaks, det var lang rute. Lokal rutebuss... Vi stlsatte oss derfor motivert til at dette kom til ta tid, motivasjon og tlmodighet blir p turen ekstremt utfordret nr aircondition og takluke stenges, for en lokal dame fryser. Vi startet s smtt svette, og kjente at dette ble en lang tur. Turen ble enda lengre, nr det p et buss stopp kommer inn en dame som tydeligvis ikke har dusjet/vasket seg p en stund gr forbi, og den sureste svettelukt man har kjent p lenge kommer snikende... Dette, kombinert med at takluke og aircondition er stengt... Det stopper derimot ikke der, sjfren tok seg jammen meg en ryk i tillegg... S, p en lokal rutebuss p vei til Kotor satt vi n ganske s frustrert og oppgitt, plutselig kjrer bussen forbi en privat bil p en plass man absolutt ikke burde. Det kom bil i mot, bremser bussen... neida, den kjrer p og bilen i motsatt kjrefelt m bremse. Der og da bestemte vi oss for at enten tok vi bt hjem, eller s ble det taxi.

Vel fremme i Kotor, ca 1,5 time etter vi gikk p bussen, var den strste gleden g av. Dette med vel viten om at det ikke ble buss hjem igjen.

Kotor er en gammel by, en fantastisk velholdt gammel by.

Noen av oss ville g til den gamle borgen, 1000 trappetrinn oppover. Jeg kjente fort at det ikke lot seg gjre for meg. Glad er jeg for det, da jeg fikk vite nr de kom ned at de hadde gtt feil. De hadde valgt en sti uten trapper, der de til tider hadde mtte klatre. Klapp p skulderen min for ha valgt riktig. 

g i Kotor var helt enormt, nesten som g i en labyrint. Sm intime gater, hye hus og velholdte bygninger. Egentlig er nok dette en turistmaskin, mange sitt levebrd, s det krever vel at det holdes. Da vi var der, var det cruise skip inne, s det var mange mange turister.

Gater i Kotor

Vi valgte sette nesen mot instituttet i 17 tiden. N var det finne ut om det gikk bt, det gjorde det ikke. Neste p listen var taxi, finner vi en bil her som tar 6 personer... eller blir det buss igjen.

Plutselig sier en av damene, "der er en 6 manns bil og det er en taxi". Vi for bort til bilen, men ingen sjfr. Vi gikk videre p leit, og fant en til... igjen ingen sjfr. Vi bestemte oss derfor bli stende der med den siste 6 manns bilen vi s. Det var meldt litt regn, og n kom det. Der vi sto ventet p at taxi sjfren skulle komme. Plutselig hrt vi "you need taxi"... Ja sa vi, "6 people" svarte vi. "No, we don`t have" svarte sjfren. Vi prvde forklare at vi s at den frste bilen kunne gjres om til 6 seters bil, men han var bestemt p at det ikke gikk. Vi mtte ha to biler.

Da svarte Kristine, "In Norway a taxi can take 6 people", sjfren svarte da litt hissig tilbake, "yes, but in Norway they make 5000 a month, here 300 euro a month". Ok sa vi, da tar vi buss. Pris for en bil tilbake til Igalo visste vi var 35 euro, han ville at vi skulle ta to biler, da 70 euro. Buss tilbake 3,5 euro pr person.

Vi snudde oss for g, men da ble vi stoppet av han som eide den frste taxin som vi sg. Han startet "krangle" med sjfren som sa nei. Han tilbydde seg kjre oss 6 til instuttet for 60 euro... Vi sa ja til det. Totalt kom turen p 65 euro, han "mtte" bruke taksameteret. Det regnet n en del, s takknemlig, trett og sliten ble vi veldig fort enig om at den taxituren var verd hver eneste krone. 

Lrdag ble det derfor en tidlig kveld.

Sndag var planlagt. Kl 0940 skulle vi ta bt ut til "Den Bl Grotten", s videre til en strand hvor vi skulle slappe av og sole oss resten av dagen.

Bten var stappfull, god blanding av norske, svenske, russiske og nederlandske mennesker.

Frste stopp var til stranden som vi skulle ende opp. Der gikk en god del av, noe som gjorde at det ble bedre plass p bten. 

Vi kom frem til grotten, der pningen var s stor at vi kunne kjre inn. Utrolig kult. Inne i grotten, som var s stor at det var plass til flere bter der, var det utrolig vakkert. Vannet var ekstremt klart, s klart at det s ut som om det bare var 1 m dypt. De som jobbet p bten sa det var 8 m dypt, s vi hoppet uti. Vannet ble bltt av lyset som var i grotten, utrolig kult.

Ene inngangen til grotten

Vi badet der en liten stund, fr vi gikk ombord i bten igjen. P vei opp i bten ble vi spylt av "kapteinen" med ferskvann, for vannet er ekstremt salt. Med min flaks s klarte jeg skli p verste trinnet i stigen, og skle ned igjen. Typisk meg, et nytt blmerke fra eller til spiller snart ingen rolle. Jeg har jo to p knrne, et p hver, etter at jeg snublet i siste trappetrinn utenfor.

Kristine og jeg i bad, i grotten

Etter opplevelsen i grotten, satte vi kursen mot stranden. 

Er deilig ligge noen timer p stranden, spise god mat og bare nyte dagen. Vi lper bokstavelig talt etter klokken her hver eneste dag, og her er de p tiden. Ingen forsinkelser finne i et tett program, her br du vre fr tiden. Fy fy om man kommer for sent.

Kl 1600 gikk turen tilbake.

Da var det om gjr om komme frst ombord i bten, slik at vi fikk en god plass. S takplassen var vr p vei tilbake.

P turen hjemover dro vi innom en bunkers, den var 100 m lang, noen gode meter bred og 10 m dyp. Her var det plass til en ubt. Det er p slike opplevelser man virkelig kjenner p historien menneskene og landet man er i brer p. Det er faktisk ikke s lenge siden det var krig her.

Bunkersen vi beskte

Tilbake fra turen i 1700, igjen var en lang dag over og det ble tidlig kveld. S tidlig at jeg vknet kl 2300 og gjorde ferdig matlisten til KIL Fond Bergen Omegn.

Det er en ting jeg gr veldig til her nede, det er savnet etter mormor. For hun er en som hadde enten ringt ofte, det p tross av at jeg hadde sagt at det var dyrt ringe. Hun hadde ikke ringt bare for ringe, men fordi hun genuint brydde seg om hvordan jeg hadde det. Hun hadde vrt nede hos mamma og pappa, p tross av at hun kanskje hadde snakket med meg selv for hre om de hadde snakket med meg. S, ogs i en kirke i Kotor tente jeg 3 lys.

 

Det spiller ingen rolle hvor lenge de man er glad er borte, savnet etter dem er der uansett. 

N er kl 1617, jeg sitter i "stjernebaren" og skriver ferdig. Kl 1500 var jeg derimot fikk shellac p neglene, for 13 euro (ca 130 norske kroner) s er det noe jeg tillater meg gjre. Jeg har ikke forlenget neglene mine, men jeg har "rettet" dem ut. DVS at jeg for frste gang p leeeeeeenge har rette og blanke negler, for frste gang p lenge har jeg fine negler.

Med bling p lillefingeren, gleder jeg meg til imorgen til pedikyr...

N er det snart ut p tur med en gjeng med damer, solen er gtt ned og da gr det an g p tur. For si det snn, jeg er glad for at jeg ikke er i siste gruppen som skal ned hit. Sesongen er p hell og vrmessig vil det bli enda mer ustabilt.

nsker alle en strlende kveld videre

 

 

 

 

 

Da mtte det g to dager til...

Idag er det lrdag, igjen har det gtt to dager siden sist jeg skrev.

Som jeg skrev sist, dagene er kommet inn i rutine og kan sammenlignes som en vanlig hverdagen. Forskjellen er at hverdagen dreier seg om bare meg...

Det sies at p et 4 ukers opphold som dette, har man to nedturer. Den frste nedturen hadde jeg fredag, og p snne dager lengter man ekstra hjem. S... igr snakket jeg med mamma og minste guten, sist men absolutt ikke minst... damene i KIL Fond Bergen Omegn.

Etter samtale med sykepleier, cxl jeg resten av dagen og tilbragte noen timer med bare avslapping. Som hun sa, dette er vanlig, ta dagen og ro deg ned. Det var som en bryter ble sltt p, plutselig kjente jeg hvor sliten jeg var. For det kjenner man ikke egentlig, alt gr i ett og man er hele tiden p. Det er jo slik at man ikke nsker at andre se de drlige sidene av en selv... det kan bli veldig sliten av, samt at vi fr behandling hver dag.

S i dag har jeg unnet meg en Twix og sjokomelk.

N er p tur til gamle byen til Kotor, kommer senere.

Nr man har dager som dette, langt hjemmefra er det godt omgi seg med gode mennesker.

Da jeg l p sengen, banket det lett p dren. Utenfor sto en herlig dame med en enkel kjrlighet p pinne... med de enkle ordene du trenger litt kjrlighet i dag.

12.09.2018

Uke 2 er godt igang.

Da er vi kommet til Onsdag formiddag, jeg har en god pause til neste velse som er Kinesologi sammen med en fysioterapeut. Jeg er kommet godt igang med morgentur fr fellesmorgentur. Har konkludert med at det br jeg for f mest ut av felles turen. Nr gevinsten er vakker soloppgang, s er ikke det noe problem.

Hverdagen er begynt sette seg, man er p vei inn i vante rutiner og omgivelsene begynner bli kjent. Nr dette er p plass, s kommer ogs tryggheten rundt situasjonen man er i, man vet hvor man skal, hva man kan forvente og hvem man skal tilbringe den neste timen/halvtimen med.

Mitt hjem de neste ukene er i 5 etasje, ringet ut med rdt.

Institutt Igalo er preget av ikke ha ressurser til renovering, men som alle vet er det ikke "lenge" siden krigen og befolkningsveksten her ker fortere enn utviklingen.

Igr da jeg hadde undervanns massasje flte jeg meg som i en film fra 1950 tallet. Satt i et "gammelt" badekar, holdt meg i hndtakene  p siden i badekaret, mens der satt en dame i hvit og spylte p meg.

Poenget mitt er, man trenger ikke alltid det nyeste eller beste for at behandling skal virke. Behandlingene her nede gr p enkle ting, ting vi i utgangspunktet skal ha ressurser og tilgang til... Det vi ikke har hjemme er klima. MEN alt det andre br vi kunne f til hjemme, hvorfor klarer vi ikke det?

Jeg er blitt veldig godt kjent med en dame fra Trondheim, hun bor i Oslo og har bod der i mange. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe en her som er s lik meg selv, det er nesten litt skummelt. MEN det er trygt. Folk rundt oss lurer p om vi kjente hverandre fra fr, nr vi da svarer nei er alle like imponert over hvor godt p nett vi er. Det var en som sa "sisters from another mother", tenker det sier sitt.

Vi to ler sammen, er stille sammen og vi vil nok gjre at oppholdet blir lettere for oss begge to. Det er to ting som for meg har vrt et solid bevis p hvor like vi er, den ene var igr da vi l p takterrassen og vi ble enig om legge ut en invitasjon p gruppen om en tur til gamlebyen. Vi la invitasjonen ut p gruppen, og vi ble enig om at vi mtte skrive hilsen noen... Forslagene var knoll og tott, finbeck og fia... Nr hun da sa Fiffi og Foffo brast jeg ut i latter... Tenk, hun vet hvem Fiffi og Foffo er... IMPONERT. Fiffi og Foffo var leseboken jeg hadde p barneskolen, jeg har nevnt dem mange ganger, men det er ingen som har visst hvem dem er. I Montenegro mter jeg en fra Trondheim som vet det. 

Kristine "Rocky Balboa"

Det andre yeblikket var p en restaurant p strandpromenaden, vi snakket om oppstart TV2 og Friends serien. Plutselig bryter hun ut, "Ja, og Helen og Gutta". Vi lo hyt, er det mulig... FAN, ja det var jeg, jeg kjpte jo ogs cd`ene til denne Helen... selv om jeg ikke kunne/kan fransk. Igjen en fellesnevner.

Vi er ogs veldig ulik, tro meg... Hun kjrer rd Harley, hun liker Star Wars og er hakket mer ekstrovert enn meg... Disse ulikheten gjr overhodet ingen ting, for sammen har vi det sinnsykt kjekt.

VERDEN ER IKKE STOR... i dette tilfellet er det veldig bra.

Nye bekjentskaper i livet er bare bra, ny input, ny energi og ikke minst et nye tilskudd i prosessen til hva som gjre meg til den jeg er. Alle opplevelser, inntrykk og erfaringer. Man blir aldri klok av skade, man blir klok av erfaringer.

Jeg var i dag hos sykepleieren som jeg mtte frste dagen, hun spurte om jeg hadde det bra... Jeg satt i stolen og kjente; JA, jeg har det bra. Jeg har det kjekt... Men jeg har ogs en snikende drlig samvittighet, det sies at jeg ikke skal ha det. Men jeg er ikke vant med bare vre meg selv fra morgen til kveld, det skulle fylle hverdagen med innhold som bare skal f min dag til g.

Familien hjemme unner meg dette av hele sitt hjerte, jeg vet det. Guttene mine har sagt jeg fortjener dette og at jeg m begynne tenke p meg selv, og jeg har tatt noen steg i den retningen. Jeg har gjort noen valg som gjr at det skal bli en lettere hverdag nr jeg kommer hjem. Endringen, treningen og innsatsen som jeg legger ned her n, skal vare lenger enn etter oppholdet p Hauglandssenteret.

S n er det opp til meg opprettholde det fokus som er bra for meg i mitt liv...

Turen som vi inviterte til gikk til Herce Novig, gamlebyen. En vakker, stille og rolig plass. Vi fikk med noen flere p turen, som igjen resulterte i nye bekjentskaper.

Det er utrolig at 140 mennesker i en gruppe, kan fungere s bra sammen som vi gjr. N skal det sies at vi henger ikke sammen alle sammen, for det er en gang snn alle kan ikke like alle. Men respektere hverandre er det minste man kan forvente i en s stor gruppe, og respekten her er absolutt tilstede.

S... la de neste dagene og ukene bare komme, jeg er klar.

 

 

 

 

10.09.2018

Hvor skal jeg begynne...

Igr, sndag, skrev jeg innlegget ganske tidlig p dagen. Det gjorde jeg fordi jeg ikke hadde skrevet p en noen dager, ikke minst fordi jeg nsker familien en plass skal kunne flge med p oppholdet. 

Sndagen var fri for trening, men likevel gikk jeg en morgentur og en tur til "vannposten". Jeg syntes det er viktig at turen utnyttes til det fulle. Det er ikke alle som fr denne muligheten, jeg er forpliktet til gjre det beste ut av oppholdet og ikke minst utnytte alle muligheter.

De frste timene av dagen ble tilbragt p stranden, rett nedenfor instituttet. Vi tilbragte store deler av tiden p stranden i vannet, det var rett og slett for varmt. Dagen var satt av til nyte og slappe av, bare vre i nrheten av der vi bor...

Kl 1515 satte vi turen mot vannposten, min andre tur opp dit og min tur venninne sin tredje gang. Med godt mot tok jeg fatt p turen, som forrige gang jeg gikk den tok 45 min. Vi gav litt pedal, for det er noe i meg som fr meg trigget nr en jeg gr med presser litt p. Det er bare sunt, da gir du det lille ekstra som du kanskje holder igjen nr man gr alene.

Turen gikk vi p underkant av 35 min, alts 10 min bedre enn frste gang. S fornyd!!!

P vei ned igjen s vi en man st langs veien, jeg trodde han sto gjorde i fra seg, men nr vi passerte ham s vi at det gjorde han ikke. Vi hadde hrt om en mann som kunne st langs veien gjre dette, men like uforberedt er man jo nr man plutselig er oppi det. Lettere "sjokket" begynte jeg le, men prvde skjule det. Tror ikke jeg skjulte det s godt, mens hun jeg gikk p tur med prvde s normalt som mulig fre samtalen vi hadde videre. Tror ikke vi hadde gtt langt forbi han, fr vi brast ut i latter. For si det snn, vi er ikke de frste som har sett ham. Til alles bekymring, jeg gr ikke der alene. Det har vi ftt beskjed om.

Etter turen s var det en rolig kveld, ut kjpte oss en god is og tok kvelden tidlig.

Dagen i dag startet atter en gang med en morgentur fr dagen egentlig startet, er godt f maskineriet i gang fr dagen begynner for fullt. Idag var det en "vanlig" dag med basseng, velser og massasje fra manuell terapeut. Jeg ba henne om vre litt hardere i dag, og det fikk jeg kan du si. Men er desto enda bedre etterp... Jeg vet at jeg har en som sitter hjemme i Bergen og tenker for seg selv, "hva sa jeg"... Jada, du hadde rett Nina Monica ;o)

Har ogs vrt p vannposten i dag, men i dag var vi 5 stk som gikk. Intet sett og intet hrt p denne turen.

Imorgen er det p nytt en runde med Gytje og undervannsmassasje, men n vet jeg hva jeg gr til. Derfor er det kult si at jeg gleder meg til det, for det var en god behandling.

For frste gang i dag kjente jeg at det er langt hjemmefra, og jeg skal vre her 3 helger til. Den normale daglige kontakten med guttene og de hjemme, den kan jeg ikke ha for det er s dyrt snakke i tlf. Kan snakke gjennom messenger, men det er ikke veldig bra nett. Da m jeg sitte i fellesarealene snakke, og det er ikke alltid like kjekt.

S i dag har jeg snakket med pappa p facetime, eldstegutt via messenger, mamma p tlf og en messenger til heile familien som satt spiste taco.

 

N er kl 2143, kvelden er kommet. en ny dag imorgen. 

Ha en strlende kveld.

 

 

09.09.2018

Et par dager siden sist...

Hei igjen alle sammen.

Jeg har ikke glemt eller ikke giddet skrive her, det har rett og slett gtt i ett.

Fredag startet mine behandlinger, det var deilig komme i gang. 

Vi startet kl 0730 med en morgen tur, en kjapp tur for f kroppen i gang, denne ble avsluttet gode "gamle" velser. Har ogs havnet p en gruppe som skal lre puste riktig, s pustevelser er ogs noe. Sant skal sies, jeg trenger det. Basseng trening, digger det. Hver dag i 4 uker skal jeg trene 30 min i varmtvannsbasseng, lite med 30 min, men vi tar det vi fr. 

Individuell kinesologi terapi, igjen velser med en terapeut, og s til slutt p fredag.... MANUELL TERAPEUT. Det jeg hadde gruet meg aller mest til denne dagen, men hun var snill. S snill at jeg ikke flte at jeg hadde noen knuter p ryggen, men dagen etter kjente jeg at kanskje det er like greit starte litt rolig. Manuell terapi annenhver dag i 4 uker, da har vi litt tid.

Fredag var ikke s utfordrende som lrdagen var, for si det snn. Lrdagens behandling preget mye av tankevirksomheten p fredag. Med skrekkslagen fryd s jeg frem til Gytje og undervannsmassasje. 

Igjen, 0730 morgentur. Men denne morgenen var jeg tidligere vken, s jeg ruslet en tur for meg selv fr den daglige turen. 3 av behandlingene denne dagen var kjente fra dagen fr. De gikk lekende lett, for jeg visste hva det var og hva som ble gjort.

S, gytje... Da blir man smurt inn med varm gjrme og pakket inn. Der ligger man i ca 10/15 min. Ryktene var mange, noen fikk beholde truse p og andre ikke. Jeg nsket selvflgelig ha klr p, det er noen med egen komfortsone og de barrierer man har satt seg.

Der sto jeg da foran damen som skulle gi meg behandlingen med gytje, jeg tok av meg det jeg visst som skulle av. Men ventet med det som jeg egentlig ville beholde. Men, myndig stemme sa hun at "take it all of"... Jeg s gjorde, frste barriere brutt.

Hun geleidet meg bort til en benk, der hun hadde smrt varm gytje over hele benken. Selvflgelig p en plastikk som skulle rundt meg. Litt forlegen, flau og ukomfortabel tok jeg henne i hendene og lot henne geleidet meg opp p benken. Satte meg ned p den varmen gjrmen og la meg ned, uten en trd p kroppen. Der l jeg p et behandlingsrom i Montenegro, og lot en ukjent dame smre meg inn med varm Gytje. Komfortsone og barrierer ble brutt denne dagen, men enda en sto for tur.

Gytje behandlingen var fantastisk, og det sies at det er noe i den som gjr underverker. Det er slik at lokalbefolkning str selv p den delen av stranden der gytjen kommer ut smrer seg selv inn dette. S noe riktig i den "myten" m det vre. Vi fr se, jeg har noen uker igjen.

Neste utfordring, undervannsmassasje.

Denne behandlingen endte ogs uten trd i et badekar, der samme dame som smrte meg gytje. For si det som det er, det er f ganger jeg har flt meg s liten og ukomfortabel som da. Ligge naken i et badekar og bli spylt p med med en slange. Men en slange med trkk i, s nr hun maserte rygg, nakke og hofter var det vondt. 

Alt i alt, dette behandlingsoppholdet ser jeg frem til. Nye behandlingsmter, nye bekjentskaper og ikke minst lre kjenne et nytt land.

Om helgene har vi fri, s vi var en gjeng som var ute spiste middag i gr. Skulle tro at 140 stykker ikke skulle bli kjent, og det blir man ikke skikkelig heller. Men man kommer p nikk, et hyggelig god morgen og en prat i gangen. En herlig gjeng p tur.

Idag, sndag morgen har jeg allerede vrt p tur. Det var jeg kl 0650, frokost kl 0830 og n stranden. Ny uke med behandlinger hver dag str for tur, kommende uke blir den frste fulle uken. Da kommer nok ogs resultatene. 

 

06.09.2018

Da kan treningen begynne.

Dagen startet med frokost kl 0700, etterfulgt av sykepleier samtale kl 0740. Samtalen tok ikke lange tiden, men kjekt endelig komme i gang. Alle sykepleierne vi forholder oss til er norske.

0830 var det legetime, den var jeg enda mer spent p. Det gikk derimot greit, den montegrinske legen snakket norsk og hun forsto det veldig godt. 

Etter disse to timene var resten av dagen fri, n var det  vente resten av dagen i spenning p hvilket treningsprogram jeg kom til  f. 

For sl ihjel litt tid fant jeg takterrassen i 7`ende etasje, heldigvis ikke masse folk der. Det er i utgangspunktet ikke masse folk her i Igalo n p denne tiden, for sesongen er p hell. Derfor er det en egen ro her n. Det skal sies at jeg ikke l lenge der oppe, for der var det ikke vind og varmen ble derfor for mye. En annen side av det er at dersom jeg blir solbrent, s er det mange behandlinger som faller bort. Den risikoen vil jeg ikke ta.

Institutt Igalo er bygget p 80 tallet, og brer preg av det. Men rsaken for at vi er her er genial og utgjr sin misjon. 

Jeg og to damer fra gruppen valgte ta turen opp til gamle byen i Herc Novig i dag, viktig se en del av landet og byen vi skal vre en hel mned i. Vi startet turen langs strand promenaden, mange flotte spisesteder og utrolig hyggelig promenade. Og igjen, det kan ikke understrekes for mye at det er fantastisk deilig at det ikke kryr med turister. 

Da vi kom til et strandomrde som het La Bamba, stoppet vi og kjpte oss en cheesecake is. Den ble vi anbefalt, og anbefalingen stemte. Vi gikk videre, litt usikker opp hvor "trappene" vi skulle opp var. Men som med alt annet, det ordner seg til slutt. Trappene ble funnet og besteget etter beste evne. I utgangspunktet burde vi og skulle vi valgt en annen vei, for de trappene ble garantert brukt til andre ting enn bare g i. Trappenes design gjorde det enkelt for mennesker bruke det som toalett/urinal. S vi gikk s fort vi kunne og pustet ikke med nesen.

Vel oppe, tok i en puste pause og litt vann. Vi syntes vi fortjente det.

Gaten ved siden av restauranten vi beskte

Turen fortsatte videre oppover, og vi begynte sakte men sikkert se hva vi hadde i vente. Vrt frste pitstopp var p en restaurant med en fantastisk utsikt over bukten.

Gamle Byen var et vakkert rolig sted med flotte sm butikker, fascinert av alle sm gatene og de gamle bygningene tok vi masse bilder. Vi fant fort ut at dette var plassen vre i helgene, da vi hadde fri. For denne plassen hadde en egen ro over seg.

Gevinsten for meg var da vi kom til toppen av byen, der det l en kirke p en pen flott plass. Omringet av rolige spiseplasser, fontene og ikke for mange mennesker l den perfekt til. Den var heldigvis pen, s det var mulig g inn. Jeg er ikke en religis person, men jeg tror det er mer mellom himmel og jord en vi vet. Vi gikk inn i kirken, en vakker liten kirke. Jeg s at det var mulig tenne lys der, og det gjorde jeg. 1 lys kostet 0,25 euro, jeg kjpte 3.

S der sto jeg, hadde en liten stund for meg selv og tente 3 lys. 1 for Hanne - Marit, 1 for Morfar og 1 for mormor. I en kirke, i Montenegro brenner det 3 lys for 3 mennesker som jeg var/er veldig glad i.

De tre fremste lysene er tent av meg

Etter denne stunden for meg selv, gikk turen videre opp til borgen i gamle byen. Det er fascinerende g p en slik borg, for du ser hvor mye arbeidet som ligger bak og du vet hvilken betydning den har hatt. N brukes borgen til arrangement, og en av damene lekte med tanken "tenk hrt Andrea Borcelli i disse omgivelsene"... Tanken p vre der p en konsert... For si det slik, dukker den muligheten opp, s griper jeg den. Tror ikke at det vil bli med Borcelli de kommende ukene, men kanskje med en annen artist. Plassen, stemningen og utsikten; Gsehud.

 

Etter ha hatt runden rundt borgen, tatt bilder og virkelig tatt til oss utsikten s vi p klokken at det tikket mot 1800. Vi nsket f med oss infomte om Montenegro og mulighetene til utflukter. Vi kastet oss inn i en taxi og rakk det akkurat.

Det er et paradoks at i Montenegro er det ingen aldersgrense p alkohol, men man skal vre 18 r for kjpe ryk. Men de vil inn i EU, s det kommer nok noen regelendringer. Fikk med meg litt p dette mte, var faktisk interessant hre p historie og info.

S etter en innholdsrik dag var det middag og ikke minst programmet... Endelig var det kommet, endelig var det min tur til komme igang.

Dagene starter med en "walkabout" kl 0730, da er vi en gjeng som skal ut g. Videre gr det slag i slag. 

 

Dagene slutter kl 1300, og en ting jeg virkelig grugleder meg til er manuell terapeut. Her m jeg holde meg til ordtaket, "alt blir verre fr det blir bedre" 

N er igjen klokken blitt 22.32, kvelden har blitt lengre enn jeg forventet. Men jeg har virkelig truffet to i gruppen som jeg trives godt med og kommer overens med. Vi ler godt sammen og har samme humor, s fortsetter dette kan ukene g fort.

God natt alle sammen.

 

 

05.09.2018

Onsdag 5 September 2018

Idag har egentlig oppholdet startet. 

Time til sykepleier og leger for noen idag, de starter trening imorgen. Jeg har disse timene imorgen, torsdag, s mitt treningsopplegg/behandlingsopplegg starter fredag. Gleder meg til det, for da er jeg liksom igang.

Utrolig greit at det er en god blanding av mennesker, de som har vrt p behandlingsreiser fr, men ikke i Igalo. De som har vrt i Igalo tidligere og slike som meg, som aldri har vrt p slike reiser.

De som har vrt her tidligere er veldig flink informere, inkludere og ta initiativ til hva vi kan gjre og ikke minst invitere til turer.

Idag kl 1000 var vi en god gjeng som gikk en "liten" tur, den tok ca 45 min. Turen skulle g til "vannposten", der kommer det vann ned fra en kilde som kunne drikkes. Dette vannet skal vre sunt. N skal det sies at noen var litt skeptisk, andre ikke. Er de fremdeles oppgende imorgen, skal jeg smake neste gang jeg er der oppe. 

Ryktet gikk p at den "kun" tok 25 min, men idag tok den 45 min. Mange nye, frste dagen osv osv... Gleder meg til g den samme turen flere ganger, den siste uken vil bli mlbart mot den frste turen idag. Det blir spennende. 

Nr jeg kom til toppen var jeg faktisk fysisk drlig, det beste med det er at jeg gav alt. 5 minutter p baken mte jeg ha, fr jeg gikk bort for ta bilde av utsikten.

Utrolig flott utsikt. 

Etter turen var det g rolig ned igjen, og praten gikk lett. P slike turer oppdager man at verden faktisk ikke er s stor, man treffer alltid en som kjenner en som kjenner en osv. Slik er det ogs her.

Avtale om bading i Adriaterhavet, alts p stranden, ble uten betenkningstid avtalt. Varm etter en tur i varmen, og med viten om at det var 26 grader i vannet, s var det ikke en vanskelig avtale gjre. Utrolig kult kunne si at jeg har badet i Adriaterhavet... Jeg vet at det er mange som kan si det, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve det.

Etter en pitte liten omvisning p instituttet, litt mat og litt shopping etter badesko... fant vi oss en grei plass som vi kunne sette fra oss sekker, ligge klar hndkle og vasse uti. Stranden i Igalo er ikke som andre strender som man forbinder med "varmere" strk. Den var ikke s stor og heller ikke sandstrand, men stener. Man skulle derimot ikke ta mange svmmetakene fr man fant sandstrand under bena. S flip floppene gikk av under svmming, ikke enkelt svmme med dem, kan du si.

Etter at en litt mistenkelig dame, satte seg ved sekkene p en slik mte at vi "mistenkte henne for ha lyst se oppi dem", gikk vi opp. Mistanken ble bekreftet da hun gikk, kort tid etter at vi tok hndklene vre. Stakkers... kanskje hun bare ville sitt litt alene, men s kom vi... Hvem vet.

Vi gikk fra stranden, veldig fornyd med at vi hadde ftt oss et bad. N skulle vi titte litt i butikkene langs strandpromenaden, veldig koselig promenade. Igalo er ikke en stor plass, men en plass som har mye butikker. Jeg har allerede sett flotte sports butikker, flotte klesbutikker og flotte spisesteder. S her er ikke mye fake. Prisene er derimot som hjemme, men, jeg er heldig. Det er p slutten av sesongen og salget er begynt.

En ting de som ikke er s imponerende her nede, de er ekstremt lite hyggelig bak disken i sine butikker. De er s uhflig, hadde dette vrt hjemme, s hadde jeg aldri handlet mer i enkelte butikken. En av de som jeg var med, hun lot det hun skulle kjpe ligge igjen p disken. Hun ville ikke kjpe der... Det var vel og merke etter hun ville betale med 10 euro og damen bak disken takket nei til 10`er lappen, for hun ville ikke gi smpenger igjen. Hun spurte p engelsk "s du vil ikke selge denne til meg, du vil ikke ha en euro du da". Det ville ikke damen, for hun ville ikke veksle.

Jeg velger tro at de er lei, etter en lang sesong med mange forskjellige mennesker. Men et lite smil skader aldri.

Det er masse glede seg til her nede

  • Dagstur til Dubrovnik
  • Bttur
  • Flere turer
  • Gamle byen Herce Novig
  • Bli bedre kjent med andre
  • Resultatet etter ukene her...

De frste dagene er det mye soving, for da lander kroppen litt og det vre p hele tiden blant nye mennesker koster masse energi. S dagen i dag har besttt av soving mellom "slagene. Derfor er rommet min hule fra snn ca kl 2100 - 2130.

S... kl er n 2233, det er senge tid. Sykepleier samtale kl 0740 og legetime kl 0830. 

Natti Natti

 

 

 

04.09.2018

Da var jeg her... Igalo, Montenegro. 4 september - 2 oktober

Da har jeg egentlig vrt p farten i 2 dager.

Det startet med pakkingen... kofferten var ved frste veiing 26 kg. Godt jeg veiet den hjemme frst. Lovlig antall kg p kofferten var i infoskrivet 25 kg, s her var det bare skrenke inn. Hva pakker du med for 4 uker, med trening, hverdag og annet. Gniten og lite villig mtte jeg ta ut noe, kofferten havnet p 25,3 kg. Tff i trynet og stolt over at jeg hadde klart kg grensen, gr jeg for sjekke inn. Self Check in... "Baggasjen for tung" - ordene lyste mot meg. Jeg sto der, taus. S rundt meg og fant en jeg kunne sprre; "du, jeg skal p helsereise og har lov til ha 25 kg med meg, hva gjr jeg". Hun pekte p skranken, "du m sjekke inn der, de ordner det". Litt usikker gikk jeg bort til damen, flte meg som en liten unge. Jeg gjentok setningen min "jeg skal p helsereise, jeg har lov ha med meg 25 kg"; hun ser litt oppgitt p meg, og svarer meg "det er ikke snn det fungerer, du kan ha 2 p 23 kg. Har du bare 1 koffert?" Ja, svarer jeg litt stille. Men samarbeidsvillig som jeg er, s sa jeg at jeg kunne fylle i bagen som jeg hadde som hndbaggasje og sjekke den inn. Damen bak skranken var snill, hun sa det gikk greit for denne gang, merket kofferten min med oransje lapp "heavy" og sendte den avgrde. PUH! Lettet gikk jeg mot sikkerhetskontroll... Litt overveldet og glad, vokste selvtilliten nr det sto "Fasttrack" p boarding kortet. 

Stilig tenkte jeg og durte forbi ken med hy selvtillit. SAS PLUS... Flott vettu, Fast Track i sikkerhetsken, Fast Track inn p flyet, fikk plass 1F (vindu, frste rad) fantastisk benplass. Igjen tff i trynet, la bagen i hyllen over settene, skulle ha med meg vesken ned med bena. Da sa en hyggelig mann "du m legge den opp ogs, her fr du ikke ha noe ved bena". Akkurat der og da takket jeg pent for informasjonen, men jeg ser jo i ettertid at jeg er ekstremt lite ute reiser.

P 1 rad i flyet fr du alt frst, for de starter der vettu. Slapp vente p noe som helst. Fikk til og med gratis Cola Boks, SAS PLUS ruuler. Da vi landet p Gardemoen skulle jeg tro at de visste at det var helsereisende passasjerer p flyet, for om jeg ikke hadde oppndd 10000 skritt tidligere den dagen, s fikk jeg det n. Det var p utkanten av Gardemoen, ut av flyet, ned en trapp og bort til trappen som tok oss inn p Gardemoen. Vi gikk, og gikk og gikk!

Ved baggasje bndet mtte jeg noen andre med "bl" baggasjelapper p kofferten. For det hadde jeg ftt tilsendt i posten. Det var en del med de lappene p kofferten for si det snn, s jeg var aldeles ikke alene.

I all den tiden jeg har hatt informasjonen om reisen, s har jeg med rimelig god tro ment bestemt at det var p Thon Hotel Gardemoen jeg skulle bo. Heldigvis sjekket jeg den informasjonen da jeg ventet p baggasjen, Gardemoen Airport Hotel. Det kunne jo tatt seg ut. Lnner seg dbl sjekke ting med andre ord.

Vel inne p rommet med baggasjen, gikk jeg ned for spise middag. Snytt for buff fikk vi vite at det var meny. Ok, tenkte vi (hadde kommet i prat med 2 damer) og satte oss ned ved et bord. Vi fikk menyen og ble ikke imponert, men vi bestemte oss for burger. Kelner kom og vi bestilte maten, men; "dessverre vi er tom for burger og entrecot"... Det fristet ikke med lammeskanke eller steinbit. Vel, da bestilte vi rkt rret, en forrett. Det var da noe mat. Vi fikk drikken vi bestilte, drakk opp den og tiden gikk. Da vi etter 30 minutter fremdeles ikke hadde ftt maten, og fikk se ved andre bord at maten vi hadde bestilte var kaldrett... Da var det nok.

Vi cxl bestillingen og gikk til frste bensinstasjon som var 20 min unna og kjpte oss en burger der.

P vei tilbake etter burger p Circle K

Idag, tirsdag startet turen til Montenegro... Flybussen gikk fra hotellet 0646, flyet skulle g 0915. 140 norske menn og kvinner, en god blanding, fra nord til sr. Noen kjente hverandre, andre ikke. Noen hadde vrt i Igalo fr, noen ikke. Det som er kjekt p en snn tur er at det er ikke vanskelig komme i prat med folk, alle er i samme situasjon og er der for samme grunn. 

Flyturen tok ca 3,5 time. Jet Time som vi skulle fly med mtte leie fly av Baltic Air, der er det IKKE god plass mellom settene. Men litt svn gjorde at tiden gikk fortere. Landet i Tivat kl 1300, en liten flyplass med 1 baggasje bnd.  For si det snn, en gruppe p 140 mennesker fylte ankomsthallen. Utenfor ventet 4 busser p oss, og en busstur p 45 min ventet oss.

Nr man reiser i en slik gruppe, s blir man nesten som en hne i en hnseflokk. Alle flger mengden.

Ankomst Igalo og mitt hjemsted for de neste 4 ukene, Institutt Igalo rom 523...

       

Her er vi som tatt rett tilbake til 70 tallet, men rommet er stort og har balkong. Jeg har ftt en fantastisk mulighet og den skal jeg ta vare p.

Har ikke gjort mye i dag, hatt velkomst mte, velkomst middag og hatt en tur p apoteket. For hvem fikk utbrudd av herpes munnsr p flyet, joda det var meg. Ikke bare er jeg ekstremt lite informert om regler og rutiner ved reiser... Jeg fr munnsr i tillegg... 

MEN, imorgen har jeg fri store deler av dagen. Skal ikke til lege og sykepleier fr p torsdag, men til gjengjeld skal jeg ha behandling p lrdag. P den mten mister jeg ingen dager.

N er det kveld faktisk. Trtt i trynet, det har vrt en lang dag.

 

22.08.2018

Kun dager igjen til avreise...

Da er de siste forberedelsene av blodprver, oppdatering av resepter og vaksiner gjort i forbindelse med avreise til Montenegro. Kofferten er funnet frem, klr som skal ges gjennom ligger i en haug i stolen. Er 1,5 uke til jeg skal dra, s jeg har god tid... tror jeg. Plutselig str jeg der, dagen fr avreise og skal pakke for 4 uker.

3 september sitter jeg meg p flyet til Oslo, en natt der fr jeg 4 september reiser til Montenegro. Nr jeg tygger p 4 uker, s kjenner jeg at det er lenge. Jeg vet derimot at de kommer til g fort. Jeg gleder meg til komme i gang igjen, dette ret har vrt preget med utsettelse av medisiner, pga av andre sykdommer. Det er noe med den medisinen Remsima som jeg fr hver 8 uke, det paradoksale er at jeg m vre "frisk" for f den. Alts ikke vre forkjlet, ha sr eller andre ting som tyder p infeksjoner eller annet. 2018 har ikke vrt innfeksjonsfritt kan du si. Derfor har jeg siden desember i fjor kun ftt remsima 2 ganger. Det kjenner jeg for si det snn. 

I dag, onsdag, er 2 dag p rad at jeg egentlig kunnet sove rundt. Er egentlig drita lei av hele tiden smile, late som om alt er ok. Alle kjenner meg som en med godt humr, tar ting med et smil og er hele tiden positiv... Men i min lille hule, s kan jeg love at der er det mye som ikke omverden vet om. 

Da jeg var p Hauglandssenteret i fjor, da fikk jeg smertelig erfare at det hele tiden holde fasaden oppe koster dyrt. Den frste uken av de tre jeg skulle vre der var et sant HELVETE. Det gjorde at jeg egentlig skulle nske jeg hadde en uke lenger der, det har jeg n. Jeg er spent p hvordan den frste uken der nede kommer til bli, er ikke slik at jeg p en biltur er hjemme. Det jeg kjenner p at jeg er glad for, er at jeg er mer forberedt denne gangen. Jeg vet mer hva jeg gr til. 

Det har vrt en travel tid med forberedelser til at jeg skal vre vekke i 4 uker... neste forberedelse er kommende mandag, da er det mte med NAV, legen min og meg. Det kan bli spennende.

Noen Vise Ord

Tro ikke allt hva du hrer,
Si ikke alt som du vet,
Da sparer du mange brer,
p sinn og samvittighet.

Dm ikke andre s veldig lett,
for de kan faktisk ha gjort, 
ogs gjre noe rett,
og kansje at de ikke har gjort noe galt,
men det finnes da virkelig 
kjeltringer i verden og over alt.

Trkk ei p sorgfulle hjerter, 
og lyv ikke p noen som kjemper.
Det er greit at man i blant
kansje erter noen,
men ikke tunge skyldbrer p dem lemper.

Si ikke ord som du ikke mener,
for de kan trenge dypt inn,
husk at sorgen kan vre stor
i et fortvilet og opprrt sinn.

La andre f komme til orde, 
og la de si hva de nsker si,
nr du ser en som ligger nede,
s g da ikke resolutt forbi.

Kjemp for de svake som lider,
behandle hvert menneske 
som din sster og bror,
husk at til alle slags tider,vi lever-
er det noen der ute som strever,
p hele vr vidstrakte jord.

Strekk ut din hnd der du kan,
vr gjerne frstemann,
med vise nestekjrlighet,
istedet for sable noen ned !

Foto: Monika Schelander

4 uker Montenegro - Helsereise

Forberedelsene er startet, vaksiner er bestilt... Det var en ting jeg ikke trodde jeg mtte bekymre meg for, nemlig NAV og avklaringspenger. Der tok jeg feil.

Igr fikk jeg melding fra NAV, har ikke hrt fra dem p lenge.

Legen min sendte inn et nske om et dialog mte med NAV fr jeg drar til Montenegro p helsereise 4 september, forslaget hennes var 27 august.

NAV svarte i gr at den datoen var ok, men at de tenkte heller et samarbeidsmte. Men de ville minne meg p at jeg m ske NAV om opprettholdelse av avklaringspenger under utenlandsopphold. WTF!!! Jeg er p behandlingsreise med Oslo Universitetssykehus, jeg er ikke p ferie.

Regner med at det gr i orden, forhpentligvis, men hva vi bruker tid, penger og energi p.

Er det mulig!!!

Planen for August er klar

  1. 8 August, vaksiner for Montenegro
  2. 22 August, legetime for blodprver som de skal ha svar p i Montengro
  3. 24 August, time p Genetisk Medisinsk Avdeling p Haukeland
  4. 27 August, mte med NAV

Siste infusjon med Remsima begynner bli en stund siden, pga sykdom, men satser p at ogs den skal kunne inntas fr jeg drar. Blir spennende legge ut p denne ferden. Er litt det samme som Hauglandsenteret som jeg var p ifjor, opplegget alts. Forskjellen er likevel stor, n er det 4 uker i et annet land. 

N vet jeg mer hva jeg gr til, er mer forberedt og kan derfor si at jeg gleder meg til komme i gang igjen. 

 

Sosiale medier inn - vanlig folkeskikk ut

Er lenge siden jeg har blogget, men n brenner det i fingrene, n har jeg virkelig noe p hjertet.

Hva har hendt med den vanlige folkeskikken i samfunnet i dag?

Hva har hendt med ordtaket "slik du nsker andre skal vre mot deg, slik m du ogs vre mot andre"...

De siste ukers "krangling" i media er skremmende, jeg tenker min gru p det samfunnet vre barn/unge skal vokse opp i. 

Fokus fra foreldre til egne barn er ofte: 

  • ikke snakk stygt om andre
  • ikke del alt du ser p FB
  • ikke mobb
  • ikke skriv stygt om andre p nett
  • ikke post bilder p nett, for de forsvinner aldri
  • vr rlig
  • ikke se ned p andre som ikke har like mye
  • vr mot andre slik du nsker andre skal vre mot deg
  • respekter andre mennesker
  • alle har lov til ha egne meninger
  • HUSK de du sker jobb hos kan google deg
  • HUSK OPPFR DEG... (den er vel standard)

Den strste preken av de alle, som vi lrer vre barn i tidlig alder... Alle vre valg har konsekvenser.

Men, til tider virker det som om ikke dette gjelder noen andre enn de vi er i familie med. Det virker som om vi voksne mister alle hemninger nr det kommer til saker som virkelig trigger mme temaer hos oss. Vi hiver oss p tastaturet, kaster silkehanskene og gnner p. Filteret er av og vi hamrer ls, uhemmet, uten tanke p de konsekvensene det kan f. Poster og deler i vilden sky.

Som foreldre forlanger vi at skoler skal jobbe mot mobbing, vi krever at idrettslag skal ha gode holdninger og verdier. Alt dette spiller ingen rolle nr de i hverdagen ellers ikke ser spor av det. Kanskje kontakter vi foreldre til en venninne/kamerat, fordi egen snn/datter har opplevd noe vondt i vennegjengen eller p skolen/skolevei.

Er faktisk noe som heter rekrenkelse, noe som ogs barn/unge lrer om p skolen nr det kommer til nettvett. Som forelder har jeg vrt med p foreldremte for "Bruk Hue" #brukhue Et fantastisk foredrag for bde barn og voksne, som kanskje n etterhvert burde vrt et eget tilbud for arbeidsplasser i den voksne verden.

Skolene gjr som foreldre krever, kjper mobbe program som "det er mitt valg", "zero" og "olweus". P mange ungdomsskoler og VGS`er har de MOT. De arrangerer foreldremter, temakvelder og ikke minst er nettvett i hovedfokus p skolene. For det er viktig, preker vi foreldre. Det frste vi m gjre, som foreldre, er dukke opp p det som skolen arrangerer, ikke minst selv utvise nettvett. 

Idrettslagene rundt om jobber kontinuerlig med holdninger og verdier, arrangerer ogs her foreldremter og oppfordrer til god sportsnd. Her er ogs frste steg mte opp og jobbe med idrettslaget, ikke imot.  Som frivillig i et idrettslag ser jeg ofte foreldre som lever sin egen drm om bli best, gjennom egne barn. 

Foreldrene mtes, har en alvorsprat med de involverte barna. Alt ender "godt", vi er alle "venner" igjen. Men hva rolle spiller det, nr barna i ettertid ser en annen handling i voksen verden.

Med programmer som #mot #determittvalg #olweus #mobbeprogram #forebygging #zeromobbeprogram #fairplay, skolerer vi vre barn til bli gode medmennesker, gode samfunnsborgere med respekt for hverandre som mennesker, i VRT samfunn. Sjokkert opplever de samme barn/unge gjennom de voksne som har strst innvirkning p dem, at det de lrer p skolen og i fritiden ikke spiller noen rolle. De voksne som str dem nrmest gjr noe helt annet. Hvorfor skal jeg gjre det, nr ikke pappa/mamma gjr det?

Hva skjedde p veien fra middagsbordet og den gode samtalen, hva skjedde under de f skrittene bort til tastaturet ved PC/Ipad. Gjelder ikke respekten lenger, gjelder ikke nestekjrligheten, er det plutselig rett skrive stygt om andre og er det plutselig lov dele alt man ser p FB. Mennesker som ytrer harde meninger gjennom sosiale medier, bak en skjerm, er feige. Det er lettere skrive det man mener, enn det faktisk si det direkte til dem det gjelder, face to face. Selv skriver jeg n, men dette har jeg ingen problemer med st for eller si til noen som helst.

Jeg bryr meg ikke om hvilke temaer som trigger, virkelig ikke!!! Alle m f mene det de vil, og for all del... dele det man vil p sosiale medier. Men kom ikke i ettertid klag p barna og ungdommene med den strenge pekefingeren, fordi vi mener at de ikke bruker sosiale medier riktig. De lrer av sine forbilder og rollemodeller.

For det er det vi er, vre barns rollemodeller og forbilder, de hrer hva vi sier men de ser hva vi gjr. I den forbindelse lurer jeg p... Kan vi voksne, virkelig st skolerett ovenfor egne barn, venner, arbeidsgivere og familie, og forsvare alle de innlegg vi har skrevet og delt? Er det ikke noen innlegg vi burde lest 1, 2 og 3 ganger, kanskje pustet rolig og telt til 10, kanskje lest en 4 gang fr vi publisert/delte. Kanskje etter 4 gangen bestemt oss for ikke trykke del/publiser. 

For barna spiller det ingen rolle om vi sier en ting, nr de ser vi gjr noe helt annet. Har voksne lov, har de lov. Som Tony gotnes formidlet p et foredrag jeg var p med ham, "Children see, Children do". Ganske enkelt.

Vi kan snakke om moral, likeverd, respekt og rlighet s mye man vil, men hvor er disse viktige tingene n om dagen. Og det aller pinligste, det er vi voksne som er verst.

Barn/Unge har en tilgang til verden idag, som jeg er ekstremt glad jeg ikke hadde da jeg vokste opp. Fra tidlig alder fores de med hva som er kult og ikke kult, de har nsker som foreldre oppfyller med glede og de har kroppsidealer som ikke stemmer med virkeligheten. Jeg hrer ofte voksne snakke om hvor synd de syntes p barn/unge som vokser opp med press rundt merkeklr, gode karakterer og best i idrett. Men hvem er det som lager dette presset, det er vi voksne. 

Vi trenger ikke kjpe det dyreste til vre barn, for det er ikke alle barn som er i en situasjon som gjr det mulig for dem f dette. Derav press og til tider mobbing. Nr praten rundt bordet handler om nabofamiliens fantastiske skoleflinke snn/datter, s skapes det et press og nske hos egne barn om at de ogs nsker bli fantastisk. Alle barn nsker bli god i idrett, og som frivillig i idrettslag ser jeg MANGE foreldre som via egne barn nsker bli best.

Er det ikke slik at dersom man hele tiden er seg selv og yter sitt beste, s er det godt nok. Jeg mener at dersom mennesker krever mer av noen enn det, vel da krever de mer enn de selv kan gi.

Vi kan ikke plukke flisen i andres ye, nr vi har en bjelke i vrt eget. Det er p tide at vi tar en god titt p oss selv i speilet p badet og tenker over hva slags samfunn vi nsker at vre barns barn, vre barnebarn, skal vokse opp. nsker vi et kaldt, kynisk samfunn. Der ingen respekterer hverandre, der trakassering over en lav sko er tillatt. Der mobbing er helt ok, at det kalle hverandre for "Judas", "rasist", "falsk" osv er dagligdags. nsker vi et samfunn, der det hjelpe hverandre ikke er tillatt, der det passere en som har det vondt er en del av "folkeskikken", for det lrte de da de var sm. 

Hva slags samfunn nsker vi egentlig?

Det er vi voksne som skaper stressede barn, det er ikke dem selv. Det er vi voksne som er vre egne barns rollemodell, forbilde og mentor. Det er vi voksne som skal forme vr barn til en gang styre samfunnet. Det er vi voksne som skal ha utstyrt vre barn med nok kunnskap, nok verkty i verktykassen. Det er vi voksne som skal ha gitt dem nok selvflelse til at de en dag skal mte et medmenneske med den respekten, den nestekjrligheten og den medmenneskeligheten de selv forventer bli mtt med.

Men kanskje vi burde starte med oss selv frst. Vi som voksne burde mtt andre mennesker med respekten, medmenneskeligheten og nestekjrligheten vi selv forventer bli mtt med. Vi burde behandlet andre mennesker, p den mten vi selv nsker bli behandlet. 

Deler Kongens tale, den han holdt under hagefesten de hadde ifjor, 1 september 2017. 

RESPEKT for den talen han holdt den gangen, han snakker om ALLE MENNESKER med respekt, nestekjrlighet, medmenneskelighet og varme.

S, fr man feier for andres dr via sosiale medier, uansett hvilke sak de brenner for. FEI FOR EGEN DR. 

Husk at barn/unge har tilgang p ALT som ligger p nett.

 

16LwWB0qaVI


 

#samfunn #samfunnet #hverdagen #netttroll #dagenssamfunn #vivoksne 

 

"Julen handler ikke s mye om pne pakker, men om pne vre hjerter"

Denne setningen s jeg p en av mine venners FB status, falt for den med en gang. For meg har den alt av hva julen handler om i seg, dette er en setning man kan dra utover hele ret.

Sammen med andre jobber jeg mye frivillig for tiden, vi driver KIL Fond Bergen Omegn. Det startet med idrettsutstyr for noen mneder siden, men det har eskalert til vanlige klr, litt leker, sko og andre bruksting i en familie. Vi s raskt et stort behov for kunne helhetlig hjelpe familier, det er viktig for oss ikke si nei til noen. Vi jobber for gi familier en enklere hverdag, jobber for gi dem gode opplevelser og n ikke minst er det viktig for oss kunne gi dem en god jul. Ikke bare for de voksne, men for at deres barn skal f den beste julen de kan hpe p.

Litt frustrert og forundret sitter jeg her sene nattetimer og tenker over en del sprsml som jeg har ftt de siste dagene, tenker over tilbakemeldinger/pstander som jeg fler trenger svar. Fatter ikke at det er vanskelig ta innover seg at det faktisk finnes mennesker i samfunnet som trenger en hjelpende hnd.

Det jeg vil kommentere og besvare n er

  • Er det virkelig s mange som trenger hjelp?
  • Det finnes ikke fattige her i Norge.
  • Er du sikker p at de som fr hjelpen, virkelig trenger den.

 

Vi lever i et samfunn i dag der forskjellene bare blir strre og strre, selv om ikke det er synlig utad, s er det ingen som vet hva som hvordan familier har det innenfor husets 4 vegger. Om man virkelig kjenner etter i seg selv p hvordan man selv nsker bli oppfattet utad, s er det garantert ingen som har lyst utad og vise at de har utfordringer konomisk. Det er et av de tema i Norge i dag som virkelig er skambelagt. Hvordan jeg vet det, egen erfaring. Det be om hjelp, kan sammenlignes med den populre drstokkmilen man viser til nr det gjelder komme seg ut p tur eller trening. Denne drstokkmilen er ENDA STRRE. Det er tungt, vondt og ikke lett be hjelp. Mange er for stolt til det, finnes faktisk mennesker som ALDRI ber om hjelp... selv om de trenger det.

Det be om hjelp til klr, sko, leker, mat og andre hverdagslige ting, er for noen  erkjenne at man ikke strekker til. Det oppleves som et nederlag, og her kommer skammen inn. Nr man m ta ordene i munnen, sier dem hyt, er det ingen vei tilbake. Katten er ute av sekken. S JA, det er mange som trenger en ekstra hnd i vrt samfunn i dag, det er mange familier som til dagen sliter med f endene til mtes. Det er mange barn idag som ikke har de samme mulighetene som veldig mange andre barn tar for gitt, det er mange barn i dag som ikke har mulighet til delta p helt "naturlige" ting.

I vre yne er det be hjelp et tegn p styrke, det er IKKE et nederlag be om hjelp.

JA, det finnes fattige familier med barn i Norge i dag. Sammenlignet med barn i den 3 verden er de kanskje ikke fattige, men sammelignet med de kravene blant barn/unge idag, s er de fattige. Sammenlignet med det forbrukersamfunnet vi lever i Norge i dag, s er finnes det fattige familier ogs her. Ingen vet egentlig hvordan naboen har det. Nr man lukker dren til hjemmet sitt er det veldig mange som ta p seg sitt flotteste smil, de peneste klrne man har og later som ingen ting. INGEN har lyst fremst som umoderne eller ikke lykkes idag. Perfeksjonisme, luksus og status er det som betyr mest for veldig mange. Men det som burde bety noe er nestekjrlighet, medmenneskelig og respekt.

Alle som vi i KIL Fond Bergen Omegn har hjulpet, har ftt hjelp ut fra at de har hatt behov. Nr noen ber om hjelp, s tenker jeg at da trenger de den. Hvem er vi til dmme noen ut fra antagelser om de trenger hjelp eller ikke. 

Egentlig blir jeg rasende inni meg nr jeg fler at vi m forsvare og forklare den jobben som vi gjr, jeg blir satt ut nr man ikke tror p at det ogs i Norge er behov for at noen tar i et ekstra tak for hjelpe andre. 

Mitt sprsml er tilbake, hvorfor skulle det ikke vre snn i Norge ogs nr det er slik i alle andre land? Hva er det som er s unikt med Norge?

Ta mitt tilfelle... Hadde ikke jeg hatt mine fantastiske foreldre, som lar meg leie hos dem. Som lar guttene mine vokse opp med besteforeldre rundt middagsbordet hver eneste dag, nettopp fordi de har latt oss bo hos dem. Jeg er en av de heldige, jeg har min familie. Er mange som ikke har den hjelpen som jeg har, er mange som ikke har familie. Jeg kunne vrt en av de som vi har hjulpet, jeg kunne lett ha vrt en av de familiene som har bedt oss om hjelp. Det er nok en av rsakene til at jeg brenner for dette, jeg klarer sette meg inn i deres situasjon. Det er nok en av grunnene til at jeg blir rasende p pstander og sprsml som jeg mener blir besvart om man flger med p debattene mellom politikerne om forskjellene i samfunnet.

PUH, var godt blse ut litt.

Alle kan vre med gjre en forskjell, alle har mulighet til gjre noens hverdag litt bedre. Si "takk for turen" til buss sjfren, selv om det er hans jobb s kan man gi ham en oppmuntring. nsk kassadamen p butikken en fin dag eller si takk for hjelpen. Skal ikke s mye til...

nsker alle en fredelig frjulstid.

https://www.facebook.com/groups/KILfond/

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle p dem!

Det vil jeg ogs. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av hp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner vokse seg s store.

Bildet viser min lille krukke med hvite steiner... Sitatet er tatt fra et tidligere innlegg som forklarer betydningen av de hvite steinen for meg. 

#samfunn #gjreenforskjell #hjelpendehnd #hvitesteiner #hp #julen2017 #hverdagen #hjelpihverdagen #kteforskjeller #fattigdom #norgeidag

Hpls romantiker...

Jeg slutter aldri sjokkere meg selv... Bare det i selv er jo sjokkerende (LOL)

Desember mned, den beste mneden gjennom hele ret. Dagene rusler avgrde, fortere enn vi nsker. Desember er den mneden i ret man virkelig ser mennesker rundt seg lette p stressnivet, gir seg selv rom for slappe av og gi seg selv tid til ettertanke. Desember er mneden for at familie, kjre og nre skal st i fokus.

Jeg, jeg digger julefilmer. Hver dag kl 2130 gr det julefilmer p tv, jeg har sett n hver eneste kveld for komme litt i julestemning. Den eneste stemningen jeg kommer i er i romantikkens tegn, singel som jeg er. Er det mulig!!!

Jeg ler meg ihjel... I en alder av 43 r ser jeg p de mest forutsigbare filmene ever, og lar meg rive med. Alle julefilmer ender med at de som burde f hverandre, de fr hverandre. MEN, selvflgelig ikke fr det har vrt litt drama rundt en tidligere kjreste eller noen som VIL vre kjreste.

Og hva skjer... joda, romantikk genet mitt som har lagt i dvale de siste tirene begynner vkne til liv, genet nsker at det skal tas mer i bruk (LOL). Nei, her er det bare til slukke TV`en, lukke ynene og pne dem igjen og ta seg tilbake til virkeligheten. (LOL) Jeg vet at det skal vre lov vre flelsesmenneske i desember mned, at det er lov drmme seg vekk. Men det fr n vre grenser (LOL), av noen filmer :o) Ofte er de ikke god engang!!!

Kanskje er det noe med oss kvinner, vi slutter aldri hpe og drmme om bli behandlet p en romantisk mte. At mannen virkelig tar seg tid til de sm detaljene, at de legger merke til de sm tingene. De tingene som faktisk betyr noe, de tingene som er viktig for oss. Oss kvinner alts! 

Jeg gir en blanke i fin bil, fint hus eller ny dress/ny klr. Men gi meg en uventet klem, en god armkrok en kveld eller kanskje en hilsen p en lapp, snn plutselig... Det betyr S mye mer for meg, og som kvinne er jeg nok ikke alene om de tankene.

Vi kvinner har alle en drm om en eller annen mann skal "ri inn p en hvit hest og redde oss", ikke bokstavelig talt alts. Men, vi har alle lyst bli behandlet p en slags prinsesse mte iblant. Vi har lyst bli behandlet slik, fordi det er noe med gi det lille ekstra til den man elsker og holder av. Selvflgelig skal dette gjres av ren kjrlighet og fordi man har lyst. Nr det blir en plikt, betyr det ikke noe som helst for oss. JA, vi er litt rare vi kvinner. Nr vi har nevnt det for dere mannfolk, og dere da velger vre romantisk... Da kan dere la vre... Dere m overraske oss i tillegg (LOL)

I slike tilfeller s tar vi en Ole Brumm, "ja takk begge deler"

Nei, jeg tror nok at drmmen om den perfekte romantikk er noe som evig jaktes p, om jeg noen gang kommer til oppleve det, hm... hvem vet. Den som lever fr se. S, det hplse romantikgenet i meg vil nok ligge halv vken fra dvalen hele desember mned, for dette var nok ikke den siste julefilmen jeg har sett i r (LOL).

God natt til alle sammen... hilsen en hpls romantikker

#romatikk #julefilmer #julen2017 #love #julen #romatikken #hplsromantikker 

Noen tanker jeg sitter med...

Urettferdighet er det verste jeg vet, jeg blir faktisk fysisk drlig av det og RASENDE. Det er en reaksjonen jeg fr uansett hvem det gjelder, det vre seg om jeg kjenner dem eller ei.

Jeg undrer med sterkt over hva som gir folk rettigheter til behandle andre mennesker p en mte som de overhodet ikke hadde funnet seg i selv? Jeg kan garantere at det finnes situasjoner vi alle har opplevd som urettferdig, alle har kjent p kroppen hva det vil si bli behandlet urettferdig. Det er ikke en god flelse, det er vondt. Ikke minst, barna vre. Det oppleve at de blir urettferdig behandlet? Det finnes ikke vondere flelse.

Vi voksne skal liksom g foran som gode eksempler p hvordan man skal oppfre oss mot andre mennesker, hvordan mennesker respektfullt br behandle hverandre. Hvordan kan vi voksne forvente at barna skal gjre det, nr vi voksne ofte ikke klarer det? 

Barna hrer hva du sier, de ser hva du gjr. Ganske enkelt!

Nr ikke handlinger og ord stemmer overens, betyr ikke de nedskrevne ordene noe som helst. 

Det er ikke et eneste menneske som vkner i denne verden og bestemmer seg for at i dag skal jeg ikke gjre mitt beste, i dag skal jeg bare vre en drlig utgave av meg selv. Jeg gjr ihvertfall ikke det. Jeg kan ha dager der jeg sier, i dag gidder jeg ikke noe eller at jeg fler for stenge verden ute. Forskjellen er, det er bevisste valg jeg tar. Jeg nsker, uansett av valgene jeg tar for dagen, gjre mitt beste og fremst som den beste utgaven av meg. Dersom det ikke er godt nok for noen, s tenker jeg at da er det deres tap og ikke minst fler jeg det er en mangel p den gjensidige respekten man br ha for hverandre. Nemlig en gjensidig respekt for den man er. Du er du, jeg er meg. Jeg trenger ikke like alle jeg mter p min vei, men jeg skylder dem respektere dem for den de er.

Den du er og ditt beste er alltid godt nok, dersom noen krever noe mer, s krever de mer enn de selv kan gi. Det gamle ordtaket vr mot andre, slik du nsker andre skal vre mot deg er gull verdt. 

I en verden omringet av mennesker som kun yter for seg og sine, opplever jeg til tider en ego tripp blant enkelte som sett utenfra ikke er til tro. Samfunnet i dag er bygget opp p uoppnelige krav og god konomi, samfunnet i dag er ikke for alle. Vi er i en periode i dagens samfunn hvor det jakters p de perfekte kroppene, den sunneste livsstilen og de hyeste statusene. Jeg fatter ikke at ikke enkelte ser hvem og hva de trkker p sin uransakelige ferd, hvem sine drmmer de knuser og hvilke konsekvenser deres oppfrsel har for andre. Andre enn dem selv selvflgelig, men kanskje er det vanskelig se med tanke p skylappene de har p.

Jeg s p Helene sjekker inn p NRK i dag, hun sjekket inn p Trasoppklinikken for alkoholikere. Flotte mennesker som du ved frste yekast ikke skulle tro hadde utfordringer med alkoholen, men som idag sto frem p TV som alkoholiker. Utrolig sterkt program. Der var det en person som fortalte at det var tabu st frem som en person som hadde problemer. Det var erkjenne at en ikke strakk til. Tenk dere at vi lever i et samfunn der alle skal ha det bra, ingen skal ha problemer eller utfordringer. Det finnes ikke et land i verden der ingen av innbyggerne har problemer, det finnes i alle samfunn. 

I jakten p det perfekte livet, ignorer vi den reelle hverdagen p godt og vondt. Vi lukker yne for sannheten og vi glorifiserer livet til bli en roman alle skulle ville likt lest. Hvordan ender romanen i den hektiske hverdagen? Er vel p tide stikke fingeren i jorden etterhvert og erkjenne at hverdagen er ofte tuftet normale utfordringer som alle har, utfordringer som alle kan kjenne seg igjen i og at det er ikke noe nederlag erkjenne det. Ingen er super mennesker, alle kan gjre feil. Det er menneskelig.

Nr jeg ser hvor lite som skal til for vippe enkelte av pinnen, eller hvor lite som skal til for lage en stor situasjon? konklusjonen er det er ikke rart det er krig i verden.

Alle vil vel gjerne ha det s normalt som mulig, s kan man definere hva er egentlig normal?

Jeg ser p meg selv som ganske s normal? jeg promper, raper, griner, ler, griser og gjr mange feil i lpet av kort tid innimellom? Men jeg fortjener respekt selv om, jeg fortjener en ny sjanse og det gjr meg ikke til en drligere person.

Jeg er meg, du er du.

NB! N skal det sies at dette er en generell oppfatning jeg har etter noen dager med inntrykk og opplevelse rundt om, blir bare s fascinert av hvordan man behandler hverandre i veien mot egen suksess og mestring. Det virker som om alt er lov i dagens samfunn, det virker som om at veien til egen lykke skapes ene og alene av heve seg over andre.

 

#urettferdighet #respekt #hvaernormal #vrdegselv #duerdu #jegermeg 

NAV - Naken Apatisk Verdils

Vi bor i et vakkert land, et rikt land. Vi som bor her skal prise oss lykkelig for at vi ikke opplever halvparten av det som de opplever andre steder i verden. I utgangspunktet skal vi ikke ha noe klage over. 

Igr derimot satt jeg grt av fortvilelse og sinne. Fortvilet over min egen situasjon og sint over et system som leker med mennesker og deres liv.

Jeg er sykemeldt, har min maksdato i desember. Inntil nylig har vi mtte sende i en del av sykemelding i papirform pr post til NAV, men n har de startet p et nytt system, et "prveprosjekt. N skal det vre mulig sende alt inn til NAV elektronisk. Imponert? 

For en glede tenkte jeg, og sendte inn alt elektronisk denne gangen. Dobbelt sjekket om det var ndvendig sende den ene delen pr post, svaret var nei. Det skulle ikke vre ndvendig. For er det en ting jeg har lrt meg s er det er ikke stole p NAV, klok p erfaringer. De har bevist for mange ganger at man ikke kan stole p dem, s det er nrmest en heldagsjobb og holde seg oppdatert p at ting er som det skal. Ikke minst all ventetiden man bruker p tlf. De burde etterhvert gjort det gratis ringe dem, for med opp til 15 min ventetid p tlf hver gang og man ringer dem et par ganger i mneden, s blir det litt.

Hvertfall... Alt ved min sykemelding skulle n vre ok. 

For sikkerhet skyld, bare for igjen dobbel sjekke ringte jeg inn for en uke siden. Spr igjen om alt er ok frem til utbetaling i november, for det er jo snart jul. Svaret jeg fr er; "Ja, her ser alt bra ut og utbetaling er 23 november". Spr igjen om de trenger papirformen av sykemeldingen, nei, den trenger de ikke.

Flott tenker jeg, men noe sier meg at jeg m ringe igjen, noe jeg gjr.

Jeg ringer dem 20 november og spr om alt er ok, noe jeg faktisk trodde denne gang det var etter x-antall telefoner tidligere... Jo alt er ok, men det elektroniske systemet deler opp sykemeldingen i 2 siden den gr over 30 dager. Det betyr at jeg fr utbetalt 23 november sykepenger for halve sykeperioden og resten vil jeg f i desember, 11 desember. Alt var ikke OK, BOMBE.

Jeg snakker med 4 forskjellige saksbehandlere og fr 4 forskjellige svar, men de alle er veldig gode p er si "beklager, det er ikke noe jeg fr gjort noe med".

Saken er at, hadde jeg postet som vanlig, hadde jeg ftt en utbetaling i november mned som vanlig. Med det elektroniske system fungerer ikke det, for det tillater det ikke. Mine sykemelding gr ut 7 desember, noe som betyr at jeg kan elektronisk sende inn det som mangler 7 desember. Vi vet alle, at noen utbetaling 11 desember p det resterende vil da ikke skje. Det var ingen som fortalte meg dette da de oppfordret meg til benytte det elektroniske systemet.

Det igjen betyr at jeg fr utbetalt halvparten av mine sykepenger for november 23 november, og resten i januar, slik det ligger an n. Jeg blir s sint, lei meg og oppgitt. 

Jeg har gitt NAV forklaringen Naken Apatisk Verdils, jeg kan begrunne med flgende

NAKEN: Du blottlegger deg til NAV hver gang du ringer om noe, du deler dine innerste flelser for du vil s gjerne at de skal forst. Mange nekter tro at det er slik i 2017, i Norge, at vi har et system som du nrmest m sitte p kne for. Er system s er s tung grodd, at man gruer seg for si at man er "lnnet" derfra, for fordommene er s mange. Samfunnet i dag har nesten gjort det til en kriminell handling at man er for syk til vre i jobb, man tr nesten ikke si i samtaler med andre at man ikke jobber. Man blir ikke frisk av vre i NAV systemet, man blir sykere og det er faktisk snn at man skal vre ganske s oppegende for kunne hndtere mte NAV ofte behandler mennesker p.

APATISK: Det hjelper meg s lite, i min hverdag at et menneske nrmest sitter likegyldig i tlf sier "beklager, det er ikke noe jeg kan gjre med det", "dessverre, det er snn systemet er" eller "du fr pengene dine, men bare litt senere". Jeg vet at jeg ikke er den eneste som ringer NAV, og at jeg nok ikke er den eneste som de sier dette til. Men handler om det faktum at nr NAV gjr som de gjr, s fr det s store konsekvenser for meg i min hverdag. Det er jeg som m ringe rundt be om utsettelse til regninger, det er jeg som m snu p hver eneste krone og det er min familie som m lide. jeg er s glad for at jeg har foreldre som lar meg leie hos dem og jeg er s glad for at jeg har en familie som stiller opp uansett hva det mtte vre. 

VERDILS: Nr du blir behandlet p denne mten, nr du fler at samfunnet ser ned p deg og nr du konstant m "jobbe" for en likeverd p samfunnets rangstige, da fler du deg verdils. Du fler at du ikke strekker nok til og du fler at ikke bidrar like mye i samfunnet som en som er i jobb og er "frisk". Vi er alle ulike, vi har alle ulike utfordringer i livet. Det er ikke vanskeligere enn respektere andre for den de er, p samme mte som man selv nsker bli respektert.

N har jeg blottlagt meg veldig, og noen lurer sikkert p hvorfor gjr hun dette? Vel, det er mange som meg i samfunnet og ikke alle setter ord p tingene, ikke alle klarer prate om slike ting til andre. Det er faktisk snn at man fler det skamfullt vre p NAV, man fler seg mindreverdig. Det er blitt slik fordi regjering skal ha "ufre" ut i jobb, de kutter hos de svakeste og de prater ut i media om "de som er NAV". De er med og kategorisere oss som en gruppe i samfunnet som ikke er nsket. Av og til hjelper det bare vite at man ikke er alene i verden med de tanker og flelser man sitter med, av og til hjelper det bare  at noen bekrefter at det er ok kjenne det litt traust.

Jeg har bechterew, jeg har psoriasis artritt, jeg har vrt rygg operert 2 ganger og jeg har vrt ekstremt deprimert og tar den dag idag antidepressive. Jeg vet at det er folk som har det verre enn meg, og det er ikke medlidenhet jeg er ute etter. LANGT IFRA. Jeg krever forstelse og respekt for den situasjonen jeg er i, jeg krever respekt og forstelse for de valgene jeg tar. De valgene jeg tar er nye gjennomtenkt og til det beste for mine og meg, jeg ber om forstelse for at jeg nsker leve livet mitt og ikke bare eksistere. Ikke minst ber jeg om respekt nr jeg sier "alt dere tenker  mener om meg og min situasjon, er tanker og flelser jeg garantert har tenkt og flt". Jeg mener fast bestemt, at slik man nsker at de rundt skal behandle deg og dine, snn m man ogs behandle andre mennesker. Hva som gjr at det skal vre en forskjell p det? Hva som gjr at noen fortjener noe annet enn en selv?

"Snne som meg" vi bidrar til samfunnet p mange andre viktige omrder, vi er ofte se i kiosken p fritidsklubben eller p idrettsanlegget. "Snne som meg" er ofte finne i FAU p skolene rundt om eller i andre frivillige organisasjoner. "Snne som meg" er ofte de som barn/unge har en relasjon til p fritiden, ofte er "snne som meg" den ene for et barn eller en ungdom. Der er vrt bidrag til samfunnet, et bidrag som ofte er regne som uunnvrlig, for hadde ikke de hatt et tilbud p fritiden, hva hadde de da tatt seg til?

Det si til en lege at jeg ikke klarer mer, det er ikke noe som faller lett. Det har vrt en lang prosess komme til det punktet. Det tok 6 r med mter, med arbeidsutprving og avklaringspenger for f godkjent 55% ufregrad. N gr jeg inn i en ny omgang med de samme prosessene for 100%, i tillegg til dette skal man forholde seg til NAV, et NAV som ikke er bygget opp for f folk friskere eller for at de skal komme seg tidligere ut i jobb. Det kan vre det som er intensjonene, men handlinger og ord stemmer ikke overens.

S, n er det brette opp armene og gjre det beste ut av situasjonen som den er. Det ordner seg, for det gjr det alltid... Men det er ikke NAV sin fortjeneste, men det er min fantastisk familie og min egen fortjeneste.

 

 

Forsikring av barna vre - VIKTIG!!!

Da har vi vrt p tur, eldste gutten og jeg. Mlet var Drammen, Aleris Drammen, der eldste gutten har operert kneet sitt. 

Som veldig mange andre jenter og gutter har han spilt fotball siden han kunne st p bena, fikk sine frste fotballsko nr han var 2 r. Da fikk han vel sin frste Manchester United draktsett ogs, om ikke jeg husker feil.

Han har dessverre vrt s uheldig at han har hatt utglidning av kneskjell 2 ganger p venstre fot og 1 gang p hyre fot, og for sitere ham selv det er s jvlig vondt, at jeg orker ikke at det skal skje flere ganger. Venstre kne har nok ikke har total utglidning, men derimot p  hyre foten var det full pakke. Det er den episoden som sitter igjen mentalt, bde i skadeomfang og smerte.

Det er fascinerende og hre nr han forteller hvordan det skjedde, for det husker han godt. Han husker at han bestemte seg for vinne taklingen, uansett. Det var en hodeduell mot en som var litt kraftigere enn ham, men det spilte ingen rolle. kte farten inn i duellen, tok sats og hoppet til? Han lander p ankelen, i en overtrkk stilling. Vrir kneet p en snn mte at kneskjellet fr total utglidning. Han selv og lagkameratene ser at kneskjellet ligger p siden, en plass det ikke skal. Han velger selv strekke ut foten, gjr at kneskjellet glir p plass.

Siste episode var i Mars, vi er n i November. En ny periode med krykker, rehab og tlmodighet venter.

Grunnen til at jeg velger skrive om dette n, er fordi det er noen detaljer man som forelder br vite om nr man har ungdommer som er i idrett, spesielt de som spiller fotball.,

Nr spillerne gr over til ungdomsfotballen, er det super viktig at de tegner en forsikring i tillegg til grunnforsikringen som de har gjennom NFF. Grunn forsikringen er inkludert i kontingent man betaler til idrettslag, men den har begrensninger og dekker kun opp til en viss sum. Det er ogs en egenandel p den forsikringen p 1000,-, noe som kan vre en rsak til at til at mange ofte ikke kan bruke den eller kanskje de ikke ser noe poeng i bruke den.

Jeg hadde ikke tegnet forsikring via NFF, men hadde privat barneforsikring gjennom Storebrand, topp forsikring barn. Det holder selvflgelig med en av delene.

Alle gangene dette har skjedd har vi selvflgelig vrt p legevakten, og vi har hatt god oppflging via Haukeland Sykehus, men vi er nok litt forundret i ettertid over hvorfor han ikke fikk tilbudet om operasjon tidligere. Han har ikke spilt fotball siden mars, han har rett og slett ikke hatt lyst til utsette seg for muligheten til at skaden kan skje igjen. Det i seg selv forteller meg at dette har vrt en pkjenning for ham, forteller ogs veldig mye om hvor smertefullt det har vrt. Fotball for ham var prioritet nr 1, det se for seg en fritid uten fotball har vrt utenkelig for ham. Egentlig s utenkelig, at vi rundt ham nesten ikke trodde p ham. 

Legen p Haukeland sa veldig tidlig at han mtte velge hva som var viktig for ham? Var det fotballen eller var det militret, for det er jo en annen mulighet i fremtiden som han har mistet, muligheten til gjennomfre pga av skadene i knrne. Det er ikke til stikke under en stol at det avslaget var en stor nedtur for ham, s etter litt tids tenkeoeriode, kom han til valget om legge fotballen p hyllen for kunne satse p komme seg inn i militret. Derfor fremskyndet vi kontrollen p Haukeland til September, vi ringte til og med forsvaret og fikk mail adresse til der vi kunne sende klagen p avslaget. Alt var tilrettelagt for at vi skulle gjre et forsk p at han kom seg inn til frstegangstjeneste sammen med de som var like gamle som ham. Det som gjensto, var siste kontrollen p Haukeland.

Med litt blandede flelser mtte vi opp til timen, gledet oss med skrekkslagen fryd. Vi skulle jo egentlig bare rett opp hente legeerklringen og g, det var jo det vi hpet p. Det var det vi trodde.

Vi kom inn i rommet, til den samme legen som to ganger tidligere hadde mtt ham, han kjente gutten igjen. Han underskte kneet og kom raskt frem til at han IKKE kunne skrive en klarering til gutten, for kneet var ikke bra. Litt sjokket tok vi til oss det han sa, skuffelsen var stor og gutten gikk i kjelleren. For frste gang snakket legen om operasjon, men det kunne ikke skje fr i januar 2018, grunnet k. Det hadde vrt snakket om operasjon tidligere, men legen anbefalte det ikke. N fikk han tilbudet, n? 6 mneder etter at det siste skade situasjon. Med en rehab periode p 3 - 6 mneder, ville han ikke vre oppe g igjen fr minimum april/mai? Dersom han trengte lenger tid juni/juli. Det passet ekstremt drlig for en som blir 18 i desember, har planlagt lappen og gr i mte med en av de kjekkeste periodene en ungdom gjr, nemlig russetiden. Vi ble enig med legen om tenke p det, og at vi skulle ringe til dem dersom vi nsket en operasjon. Han kunne ogs vente til etter russetiden, men da gr sommeren med og da har han planlagt ferie. 

Vi gikk hjem, pratet og tenkte. Litt diskusjon for og imot. si han var i drlig humr, er ikke overdrive for si det mildt. Vi diskuterte det med resten av familien, der ble det nevnt et ord som jeg inntil da ikke hadde tenkt p. Alt var egentlig litt kaos, som mor var jeg jo opptatt av ham og hans humr og tilstand. Har ikke vi en forsikring som ogs kan gjelde ham, FORSIKRING? Da slo det meg, jeg har forsikret ham, jeg ringer dem.

Storebrand sin Topp barneforsikring. Det tok ikke mange minuttene fra jeg slo nummeret til jeg hadde ftt svar, joda dette dekket de og de hadde en garanti frist p 14 dager. Det de trengte var en henvisning? Ikke noe problem tenkte jeg ringte Haukeland. Jeg s gjorde, og var forbauset nr jeg fikk svaret nei. En henvisning ville ikke de gi meg, men jeg kunne f operasjonsbeskrivelsen. Lettere sjokkert svarte jeg ja takk, men gav dem ganske s greit uttrykk om at dette forsto jeg ikke. Dersom vi takket ja til operasjon via dem, s kunne vi f det? i Januar 2018. Men n som vi takket ja til operasjon, men valgte privat, s fikk vi ikke henvisning. Forst det de som kan?.

Fikk epikriser og operasjonsbeskrivelse tilsendt i posten, videresendte de til Storebrand. N var det bare vente, trengte ikke gjre noe selv.

Det frste Storebrand kunne fortelle var at det var ingen av de private i Bergen, hverken Aleris eller Volvat hadde kompetanse til ta den kneoperasjonen som han skulle ha. Det ble derfor tidlig snakk om dra til Aleris Drammen, spesialisten p Aleris Drammen ville ha nytt MR? De som hadde den type MR var Aleris Sandvika. Her var det bare takke ja og hive seg rundt? Vi dro avgrde torsdag 20 oktober etter skolen, overnattet p veien og mtte p Aleris Sandvika Fredag 21 oktober kl 1240. Etter den timen bar det avgrde til Aleris Drammen kl 1430, der vi ble mtt av en fantastisk flink lege. Han fortalte at de nye MR bildene viste at sidebndet som holdt knesklen p plass var rket, at dette mtte rekonstrueres. Hans funn p MR`ene stemte ikke helt overens med funnene p Haukeland, igjen? litt satt ut, men ikke noe vi kan gjre med. Vi flte etter konsultasjonen at vi var i de rette hender, det var det viktigste. Vi dro derfra med viten om at det ble operasjon, og at den ville finne sted i nrmeste fremtid.

Et par dager gikk fr de ringte fra Aleris og Storebrand, vi fikk operasjon 16 november. Selv syntes vi det var litt lenge til, s vi underskte hvorfor. Svaret vi fikk gjorde at vi ventet, vi ventet med glede. Legen som skulle gjre operasjonen var p kurs den ene uken og ferie den andre uken. Men de oppfordret oss p det sterkeste til vente, for legen vi hadde er en av Norges beste p denne type operasjoner, dette var legen som opererte korsbndet til Kjetil Jansrud. Legen som utfrte operasjon det ene ret, Kjetil Jansrud vant OL gull ret etter. Klart vi ville vente p den legen, Dr Arne Kristian Aune.

S, n sitter vi her p toget hjem igjen. Gutten ferdig operert, i god tid fr Januar 2018 fordi vi hadde forsikring. Han valgte derfor  utsette lappen en periode, men vil n vre rehabilitert og frisk igjen i god tid fr sommeren 2018. 

Han har med seg sin mor som sin private sykepleier p reisen, men det gr s greit. Hva gjr man ikke for sine barn i slike stunder, de blir plutselig s herlig avhengig av oss igjen. Jeg tar meg i nyte det faktum at han trenger min hjelp, for jeg har vrt i en periode n som jeg har savnet at de er s liten at de trenger meg i hverdagen. Mens jeg vet jo utmerket at nr de hadde behov for meg 100% i hverdagen s gledet jeg meg til at de ble s store at de klarte seg selv mer. Vi er noen rare skapninger vi mennesker.

En annen ting jeg har reflektert mye over er at jeg er ekstremt glad for at jeg har friske barn, dette er en nye situasjon for meg som forelder. Det vre prrende for et barn som skal operere og i narkose, det vre tilstede for et av de menneskene som betyr mest for meg. For meg n var det bare et kne hos min snn? men tenk de foreldrene som hver eneste dag ser sine barn kjemper for livet, den hjelpelsheten de m kjenne p. RESPEKT til de foreldre for pgangsmot, humr og viljestyrke. Men kanskje det er et automatisk instinkt som trer inn, et overlevelses instinkt. Stum av beundring og respekt, byer jeg meg i stvet for de foreldrene som hver eneste dag viser sine barn mot, styrke, kraft, energi og humr i en ellers s tff hverdag. Dere er fantastiske!!! 

#forsikringbarn #fotball #ungdomidrett #ungdomsfotball #toppforsikringbarn #forsikring #barnhelse #ungdom

At leve i nuet - Piet Hein

At leve i nuet er livets teknik -
og alle folk gr deres beste,
men halvdelen vlger det nu, som gik
og halvdelen velger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid gr sgu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er get, er alltid forbi,
og det nste blir aldrig det rette.
N, srg for, at nuet, du lever i,
ngang for alltid er dette.

 

Mitt ml har vrt -"barna skal huske de gangene jeg ikke er der, og ikke de gangene jeg er der"

Jeg har nok vrt en over gjennomsnittet engasjert mor. Som FAU-representant p barne/ungdomsskoler, dugnadsentusiast, forelder p s og s alle turer i forbindelse med lag i idrett og jeg er av den type menneske som har drlig impulskontroll, sier ja til veldig mye. Ungdommene kan nok han syntes at jeg er har vrt itt plagsom nr det er kamerater tilstede, og fle at deres mor er litt for "pgende". Likevel mener jeg at jeg har igjen for det i dag, n er guttene mine 16 og 18 r og vi har en ekstrem god dialog oss i mellom. Det er riktig delta p ungdommenes aktiviteter, ikke minst er det viktig vre en del av ungdommens liv. For det er slik at alle barns opplevelser og minner fra rlige turneringer, arrangementer og begivenheter er basert p voksnes engasjement og dugnadsnd.

Ungdom uttrykker ikke alltid tydelig at de nsker at foreldrene skal vre med, derfor er det bedre stille opp en gang for mye. Tenk g glipp av muligheten til vre der nr ungdommen skulle nske vi var der, slik at de kunne dele nettopp denne opplevelsen med oss. Selv om ikke de sier noe, s kan jeg basert p erfaring garantere at de innerst inne nsker en av foreldrene tilstede. Viktig vre tilstede!

Et privilegium

I mine yne er det et privilegium kunne ta del i ungdommers liv, f vre en del av det de trives aller best med, i bde seier og tap, gledesstunder og sure stunder. Jeg fr vre med p ungdommens ferd for skape nye bekjentskaper og se starten p mange gode vennskap. Kanskje finner de sin frste kjrlighet ? kanskje opplever din sin frste kjrlighetssorg. Mye alvor i en ungdoms hverdag i dagens samfunn, mye alvor de kanskje trenger og nsker dele med en voksen. For at de skal gjre det, trenger de trygghet, tillit og synlige voksne.

Dessverre har dgnet kun 24 timer. Det kan ikke alltid passe for alle, og noen ganger krasjer det med andre ting. Til foreldre som dessverre aldri har vrt med som heiagjeng eller som leder vil jeg si: Dere aner ikke hva dere gr glipp av! Vi foreldre fr gleden se ungdommen blomstre i et milj som de stortrives i, vi fr se ungdommen strle av stolthet nr de scorer eller er del av et vinnerlag. Vi opplever ungdom som stiller opp for hverandre p godt og vondt, og som knytter et samhold som bare blir sterkere.

Nr sommeren er her eller det er helger med arrangment for "poden", kan det vre lett tenke p den kommende idrettsturneringen eller reisen som en potensiell friuke/frihelg der man kan ha litt voksentid. Jeg tenker at voksentid fr jeg nr barna flytter ut, eller nr de store nok til ta ansvar for seg selv.

Ansvar og tilstedevrelse

Da vi valgte f barn, s valgte vi ogs ansvar og tilstedevrelse for et lite menneske som skal rustes opp til klare seg i en usikker voksen verden. Som foreldre er det vrt ansvar tilegne egne barn verkty og en trygghet p seg selv, slik at de i voksen alder tar valg som de kan st for, vre stolt av og som er basert p mageflelse og den de er. Ikke minst er det viktig utruste dem slik at de mter den voksne verden med en selvflelse og trygghet som gjr at de ikke tviler p seg selv.

Vi er som deres foreldre, det voksen forbildet de har til hvordan foreldre skal vre. Det er oss de ser opp til, det er vi som sitter grenser og det er vi som viser dem hvordan de som foreldre en gang i fremtiden skal vre. Vi er de foreldrene som de skal vre stolte av ta etter nr de en gang blir foreldre. Selv har jeg foreldre som tidlig bestemte seg for at de aldri skulle bli som egne foreldre da de fikk barn, slik nsker vel ingen at egne barn skal huske dem som.

En som er der

Jeg som mor til to gutter, nsker at de skal se tilbake p sin barndom og huske meg som en som alltid var der nr de trengte meg, ogs nr de ikke trengte meg. Vi liker alle f en klem innimellom, hre at noen er glad i oss og vite at det er noen som bryr seg om oss. Om man tenker p det, s er det egentlig ganske s enkelt. Vi trenger kun behandle barna vre slik vi nsker bli behandlet av andre voksne, med respekt, kjrlighet og tilstedevrelse, og til slutt bekreftelse p at vrt beste og den vi er alltid er god nok.

Hver eneste kveld, selv om de er 16 og 18 r, banker jeg p dren, sier god natt og forteller dem at jeg er glad i dem. En av dem fr jeg en naturlig klem av, den andre m jeg stjele en klem av. 

Jeg tror det er bedre at barna reagerer de gangene jeg ikke er der, heller enn at de er overrasket de gangene jeg er der. Det mottoet har gitt meg fantastiske opplevelser sammen med barna, og det er garantert flere i vente. 

Barna vre vil alltid vre vre barn, p lik linje som vi alltid vil vre vre foreldres barn.

"Hnemor" og Frivillig engasjert i lokalt idrettslag...

Velger dele et innlegg som jeg delte p den gamle hjemmesiden til det idrettslaget som jeg er frivillig engasjert i, emne i innlegget er like aktuelt i dag som den gang jeg skrev det.

"Basert p egne opplevelser velger jeg bruke meg selv som eksempel p dele en tanke jeg har tenkt p lenge, helt siden ifjor faktisk. Da var jeg i Norway Cup med laget som jeg er forelder rundt og lot hnemoren i meg f fritt spillerom.​

vre en frivillig forelder som "alltid" stikker hodet frem i tide og utide har mange positive sider ved seg, men dog ogs noen negative. 

Det positive er at man er med skape fritidsaktiviteter for sine egne barn og andre barn, man skaper relasjoner med de som egne barn er med og man blir en som barn/unge ser opp til og stoler p. Man blir en stor del av noens liv og er med p gjre en forskjell i hverdagen til barn/unge som trenger en voksen figur forholde seg til. De som verver seg til frivillige verv, som det vre trener for eget barns lag, fr vre med p deres og andres barn enorme "reise" i barne/ungdomstiden.

Selv syntes jeg det f vre en del av Kjkkelvik IL - Fotballgruppe er et privelegiet. Ikke bare fordi jeg skaper sosiale relasjoner for meg selv, men fordi jeg fr en unik mulighet til vre en del spillernes fritid og jeg blir mottatt med smil og glede nr jeg mter dem. Like mye som jeg hilser p dem, s hilser de p meg tilbake... med navnet mitt og det varmer en "godt voksen" sitt hjertet.

Derimot ser jeg absolutt noe som jeg vil sette skelyset p, jeg kan mer enn gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har erfart at en av de beste egenskapene man kan ha, er innrmme egne feil med rak rygg. Jeg er hrnemor og har vrt en mye strre hnemor ;o) Jeg har vrt s heldig f vre med laget til min snn til Barcelona, Tyrkia, Norway Cup, Voss Cup og Sr Cup... Noen ganger har jeg vrt flink bare vre med, vre tilstede. Noen ganger er jeg med og er "litt hnemor", heldigvis har laget som min snn er en del av, en rlig trener som sier det han mener. Det tenker jeg at han m f lov til, har jeg valgt la mitt barn trene med ham, har jeg ogs valgt stole p at han har klubben i ryggen i den jobben han gjr og at klubben er i ryggen p treneren.

Det er takket vre han at jeg har lyst dele dette med dere, for det er s sant, og veldig viktig ikke glemme. 

Han sa en gang til meg:

Du har anledning til reise p cup som mor, det privelegiet har ikke jeg.

Dette sa han til meg etter "hnemor" rollen i Norway Cup tok litt overhnd, men han har rett. Som trener av dette laget er han ansvarlig for alle han har med seg p tur, ikke bare sine egne barn. Han kan aldri reise p en Cup med laget bare vre far, men likevel koser han seg og drar p cup etter cup. Mter til trening med guttene 3-4 ganger i uken, kamp 1 gang uken i sesong og bruker av egen ferie til cup`er. Alt dette skjer p hans fritid, alt dette skjer p alle treneres fritid/ferie.

Takket vre han og den andre treneren rundt dette laget, har min snn mange gode kamerater, mange gode fotballopplevelser og en trygg/god ungdomstid. Jeg er dem evig takknemlig.

Om vi tenker etter hva trenere i barne og ungdomsfotballen gjr, s gir de et helt lag muligheter til skape venner for livet, opplevelser for livet og ikke minst gjr de en forskjell for veldig mange. For noen er trenerne kanskje "den ene" som er der for nettopp EN. Ja, de gjr det for egne barn... men uten dem hadde de ikke andre ftt den muligheten heller.

Det er litt av et ansvar de tar p seg, samtidig som de fraskriver seg cup opplevelsene, kamp opplevelsen og foreldrerollen som vi andre har.

En annen side vi foreldre slipper er maset fra oss, vi krevende og missfornyde foreldre som alltid vet best. Vi p sidelinjen som ser alt s mye bedre, tror vi, for vi kjenner barna vre. Tenk vre trener for et lag med foreldre som alltid vet best? Det er det samme som vre ansvarlig for noe p en arbeidsplass hvor ingen er fornyd med deg, forskjellen er at p en arbeidsplass blir man lnnet.

  • hvorfor gjr treneren snn
  • hvorfor spiller de p denne mten
  • hvorfor byttet han den spilleren og ikke den

Hvordan, hvorfor, hvem, hva og hvor... Alle disse sprsmlene stiller vi oss p sidelinjen, maser og hisser oss opp? Saken er at ingen av oss har vrt i garderoben og hrt hva trener og lag er enig om. Ingen av oss vet hva strategi treneren har gitt laget eller hva spillerne har sagt til treneren. Hvorfor tro og mene, nr vi faktisk ikke vet hva vi prater om?

Spillerne, hva mener de? Egen erfaring s vet jeg at spillere kan si en ting til foreldre og en annen til trenere, derfor er det viktig med kommunikasjon og dialog. Det vil alltid vre 3 sider av en sak, din side, min side og den reelle sannheten. Alle sannheter er basert p ens egen opplevelse og alle opplever situasjoner ulikt.

Ja, det finnes veldig sterke personligheter som er trenere, med det finnes det alle steder i livet, vi er forskjellige alle sammen. Det er slik at den respekten man selv krever, forlanger og forventer, den respekten m man selv gi. Det jeg som leder kan oppfordre foreldre til er at dersom man er uenig med hvordan klubb og trener "jobber" s ta kontakt med trener eller sportslig utvalg i klubben, kun p den mten fr man de svarene man er ute etter. 

Slik man nsker bli behandlet, slik behandler man andre...

Som leder skal jeg i Kjkkelvik ta vare p alle, spillere foreldre og ikke minst vre frivillige. Uten de frivillige hadde vi ikke hatt tilbud i Kjkkelvik, uten frivillige trenere hadde ikke spillerne i Kjkkelvik hatt treninger g til. Idag slr jeg et slag for trenerne vre, dere er fantastisk som stiller opp for spillerne vre og som er med p gjre Kjkkelvik - Fotballgruppe til det den er idag.

Vre barn er prisgitt foreldre som nsker trene fotballlaget som dine og mine barn er en del av, hadde de ikke gjort det, s hadde det ikke vrt et lag for vre barn. Idrettslag i Norge er ene og alene bygget/driftet opp p dugnad og frivillighet. Lnnete trenere i barne/ungdomsfotballen finnes der ikke konomi til, ikke i noen idrettslag p grasroten/breddefotballen.

I Kjkkelvik er dette spesielt viktig, for vi eier vr egen bane og er dermed konomisk ansvarlig for drift/vedlikehold selv. Noe som krever mer dugnad og frivillige enn mange andre klubber.

Som leder er jeg med arrangere dugnader, involverer spillere og andre arrangementer... Jeg har ikke alltid vrt like flink respektere mine barns frihet til si nei, for min tanke har vrt at mine barn m ihvertfall stille... Men er det alltid rettferdig, m de alltid stille p bakgrunn av at deres mor har valgt vre frivillig. De har jo ikke valgt det...

Barn av frivillige engasjerte voksne har det ikke like lett, selv om de har foreldrene rundt seg hele tiden.

Snn, da har jeg "blottlagt" meg selv p mange fronter og fortalt hvilken "hnemor" og hvor "vanskelig" jeg egentlig er, men jeg kan fortelle at jeg har blitt MYE flinkere... "trur eg". Jeg vet ogs at jeg har provosert med dette innlegget, men det er meningen, jeg nsker at man skal tenke litt over hvor heldige vre barn er som har et tilbud g til, og at de som er med p gi vre barn dette tilbudet fraskriver seg en del goder som vi som andre foreldre har."

Jeg er fremdeles den hnemoren som jeg beskriver i innlegget, klubben i mitt hjerte vil alltid vre den jeg er i n. En klubb med vakker visjon, flotte mennesker og enda bedre barn/unge.

Her vil jeg sitere daglig leder i NFF Hordaland, Knut Berge "vi er med utvikle mennesker"... S til alle frivillige i idrettslag og andre organsisasjoner som barn/unge tilbringer sin fritid, vi er alle med utvikle fremtidens voksne.

#frvillighet #idrettslag #barnogunge #ungdom #hnemor #utviklemennesker #samfunn #forbilde #rollemodell

"Det er meg det kommer an p" - Frank Beck

"Det er meg det kommer an p..." er en bok som virkelig har gjort inntrykk p meg. Den fant jeg p Fretex under en av mine turer dit, jeg pleier dra dit for snike litt og se om jeg finner "noen skatter". Har faktisk kjpt en del ting der, min mormor var helt imponert over hva jeg kunne vise til etter ha vrt der.

Forfatteren av boken heter Frank Beck, jeg vet ikke s mye om han, men jeg vet at han har lang erfaring i hjelpe bedrifter, kommuner, toppidrettsutvere og andre kulturpersoner med bedre deres prestasjoner. I nettopp denne boken er det Cato Zahl Pedersen han tar utgangs punkt i

En meget viktig rsak til at vi ndde Sydpolen, var at vi tenkte "et skritt av gangen". Tenke det og s gjre det. Nr forberedelsen var nyaktige, og nr vi kombinerer det med en sterk vilje til lykkes, kom vi - nr det siste skrittet var tatt - fram til Sydpolen.

- Cato Zahl Pedersen -

Kjre Frank

Takk for at jeg n mestrer en masse av det jeg ikke trodde jeg kunne

- Toppen Bech -

 

Det er en lettlest bok, der du kan lese disse enkle ordene, gjerne noen hver dag, og la dem synke inn. Denne lille boken har hatt en stor betydning for mitt liv. Jeg endte opp med dra p en ekspedisjon i egen sjel og tanker, det viste seg vre ekstremt nyttig for meg. Det er utrolig kjekt st opp, se seg selv i speilet si "Det er meg det kommer an p..."

 

Bra gjort er bedre enn bra sagt... (s 12 i boken)

Jeg var i mange r ganske "bevisstls". Nr jeg sier bevisstls. mener jeg at jeg ikke var bevist. Nr jeg skulle fortelle noen hva de skulle gjre, var jeg frst innom 2-3 ting de ikke mtte fr jeg kom til det de skulle gjre. Kanskje var det det jeg jeg hadde mest erfaring med? Da ble de mest opptatt av det de ikke skulle. Og resultatet ble ofte at de ble det redde for gjre feil.

La oss heller bde tenke p og snakke om det vi skal gjre. men da m vi ha kunnskap. Vi m bde vite og kunne, og samtidig vre konkrete. Nr vi vet hva vi skal gjre, og hvordan vi skal gjre det, har vi det beste utgangspunktet for gjre en god jobb. Det er vre bevisst.

Jeg anbefaler virkelig alle til lese denne boken

#motivasjon #selvutvikling #lykkes #tropmegselv #tropsegselv #drmmer #muligheter

finne hvite steiner

Artikkel fra Spondylitten 4-16 av Lill Due

"En sen hstdag er jeg p tur med barna mine. Etter ha gtt gjennom noen koselige stier, nrmer vi oss sjen, og vi stopper opp ved en liten vik. Barna mine vet at jeg ikke kan g s lange turer p grunn av smertene i rygg og hofter, men de gleder seg over stoppe opp og f tid til leke.

Jeg setter meg ned, og prver overse det vonde. Sren og, tenker jeg, at je skulle bli verre akkurat i dag, n nr vi skal vre ute og kose oss.

- Se mamma! Roper barna mine.
- Vi kaster steiner i sjen!

De fryder seg over alle steinene som forsvinner ned i dypet. Plopp!

Steiner. Jeg har ogs en stein jeg vil kaste i vannet. Men hvor mye jeg enn prver, s er den for tung. Den blir bare strre og strre, tyngre og tyngre. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg kaster den i vannet blir det s store blger rundt den at det blir for mye tle. Eller at den er s tung at den synker gjennom bunnen.

Den steinen jeg snakker om er en stein som ligger i hjertet mitt. Jeg vet ikke helt hvordan den kom dit, eller nr. Jeg har bare kjent den der, lenge. Men jeg har oversett den, forestilt meg at den vil forsvinne, bare jeg ikke tenker p den, bare jeg er flink, bare jeg er positiv, bare jeg...

Men steinen er der. Og den blir strre og strre. Tynger, gnager og verker. Det er en helt annen smerte en de revmatiske smertene mine. De som man kjenner i kroppen. Slike smerter som man kan behandle med smertestillende, fysioterapi, trening, hvile. Jeg vet at det er mange med kroniske smerter som ogs sliter med depresjon, eller depressive tanker. Men ingen leger har noen gang spurt meg om jeg har andre smerter. Om jeg har smerter inni meg! Om jeg har en tung stein i hjertet mitt, som burde vrt lettet. Og ingen spr meg, er det ikke s lett forst selv heller. Fr den til slutt rommer s mye at det snart ikke er plass til noe annet.

- Mamma, her er en kjempestor stein! Den var tung!

Jeg ser p den. Den minner om den steinen jeg har inni meg. Svart, kald, tung. Jeg vil ikke ha den der lenger. Jeg vil finne hvite steiner, sm, vakre hvite steiner som fyller meg med glede! Hvor der de hvite steinene? Jeg ser utover viken. Det er mange store, mrke steiner. En del gr, mindre steiner.

- Mamma! Kan du hjelpe oss med kaste den store steinen?

Jeg gr bort til barna mine. De klarer den ikke alene. Jeg klarer den heller ikke alene. Min stein. Den er for stor og tung til det. Men om vi er flere, flere som brer, flere som hjelper, kanskje den da blir lettere? Kanskje den da vil forsvinne i dypet? Synke, og bare legge seg p bunnen for alltid. 

Noen steiner er for tunge til lfte alene. Noen steiner, spesielt de svarte, m man f hjelp til kaste. Frst nr man erkjenner det, forstr det, innrmmer det, da kan man prve, og kanskje klare det!

PLASK! Der gikk den store steinen i vannet! Vi klarte det. Sammen. Den synker, forsvinner, langt bort. Den ligger et annet sted n, i et dyp der vi ikke finner den igjen. Vi lfter armene vre over hodet, vi klarte det. Det fles lettende. Befriende!

- Se hva som l under den store steinen, mamma!

Og der, i sporet av den store, kalde svarte steinen, ligger en hvit, vakker, hvit stein. Den lyser, skinner, som om den sier ta meg, ta meg! Br meg med deg, overalt. Jeg holder de hvite steinen i hnden min. Den er lett, glatt, lys. Jeg kjenner en glede strle fra den. Den varmer. Jeg hadde nesten glemt hvordan det fltes.

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle p dem!

Det vil jeg ogs. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av hp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner vokse seg s store."

Den artikkelen leste jeg p et tidspunkt i livet som gjorde at den gikk rett hjem hos meg, og siden den gang har jeg samlet p hvite steiner p alle turer som jeg har gtt. Jeg har fylt et Norges glass med hvite steiner, og som hun skriver om i sin artikkel... Det hjelper ha fokus p de hvite steinene. Har du det, s ser du faktisk en overvekt av hvite steiner.

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018