hits

"Julen handler ikke så mye om å åpne pakker, men om å åpne våre hjerter"

Denne setningen så jeg på en av mine venners FB status, falt for den med en gang. For meg har den alt av hva julen handler om i seg, dette er en setning man kan dra utover hele året.

Sammen med andre jobber jeg mye frivillig for tiden, vi driver KIL Fond Bergen Omegn. Det startet med idrettsutstyr for noen måneder siden, men det har eskalert til vanlige klær, litt leker, sko og andre bruksting i en familie. Vi så raskt et stort behov for å kunne helhetlig hjelpe familier, det er viktig for oss å ikke si nei til noen. Vi jobber for å gi familier en enklere hverdag, jobber for å gi dem gode opplevelser og nå ikke minst er det viktig for oss å kunne gi dem en god jul. Ikke bare for de voksne, men for at deres barn skal få den beste julen de kan håpe på.

Litt frustrert og forundret sitter jeg her sene nattetimer og tenker over en del spørsmål som jeg har fått de siste dagene, tenker over tilbakemeldinger/påstander som jeg føler trenger svar. Fatter ikke at det er vanskelig å ta innover seg at det faktisk finnes mennesker i samfunnet som trenger en hjelpende hånd.

Det jeg vil kommentere og besvare nå er

  • Er det virkelig så mange som trenger hjelp?
  • Det finnes ikke fattige her i Norge.
  • Er du sikker på at de som får hjelpen, virkelig trenger den.

 

Vi lever i et samfunn i dag der forskjellene bare blir større og større, selv om ikke det er synlig utad, så er det ingen som vet hva som hvordan familier har det innenfor husets 4 vegger. Om man virkelig kjenner etter i seg selv på hvordan man selv ønsker å bli oppfattet utad, så er det garantert ingen som har lyst utad og vise at de har utfordringer økonomisk. Det er et av de tema i Norge i dag som virkelig er skambelagt. Hvordan jeg vet det, egen erfaring. Det å be om hjelp, kan sammenlignes med den populære dørstokkmilen man viser til når det gjelder å komme seg ut på tur eller trening. Denne dørstokkmilen er ENDA STØRRE. Det er tungt, vondt og ikke lett å be hjelp. Mange er for stolt til det, finnes faktisk mennesker som ALDRI ber om hjelp... selv om de trenger det.

Det å be om hjelp til klær, sko, leker, mat og andre hverdagslige ting, er for noen å erkjenne at man ikke strekker til. Det oppleves som et nederlag, og her kommer skammen inn. Når man må ta ordene i munnen, sier dem høyt, er det ingen vei tilbake. Katten er ute av sekken. Så JA, det er mange som trenger en ekstra hånd i vårt samfunn i dag, det er mange familier som til dagen sliter med å få endene til å møtes. Det er mange barn idag som ikke har de samme mulighetene som veldig mange andre barn tar for gitt, det er mange barn i dag som ikke har mulighet til å delta på helt "naturlige" ting.

I våre øyne er det å be hjelp et tegn på styrke, det er IKKE et nederlag å be om hjelp.

JA, det finnes fattige familier med barn i Norge i dag. Sammenlignet med barn i den 3 verden er de kanskje ikke fattige, men sammelignet med de kravene blant barn/unge idag, så er de fattige. Sammenlignet med det forbrukersamfunnet vi lever i Norge i dag, så er finnes det fattige familier også her. Ingen vet egentlig hvordan naboen har det. Når man lukker døren til hjemmet sitt er det veldig mange som ta på seg sitt flotteste smil, de peneste klærne man har og later som ingen ting. INGEN har lyst å fremstå som umoderne eller å ikke lykkes idag. Perfeksjonisme, luksus og status er det som betyr mest for veldig mange. Men det som burde bety noe er nestekjærlighet, medmenneskelig og respekt.

Alle som vi i KIL Fond Bergen Omegn har hjulpet, har fått hjelp ut fra at de har hatt behov. Når noen ber om hjelp, så tenker jeg at da trenger de den. Hvem er vi til å dømme noen ut fra antagelser om de trenger hjelp eller ikke. 

Egentlig blir jeg rasende inni meg når jeg føler at vi må forsvare og forklare den jobben som vi gjør, jeg blir satt ut når man ikke tror på at det også i Norge er behov for at noen tar i et ekstra tak for å hjelpe andre. 

Mitt spørsmål er tilbake, hvorfor skulle det ikke være sånn i Norge også når det er slik i alle andre land? Hva er det som er så unikt med Norge?

Ta mitt tilfelle... Hadde ikke jeg hatt mine fantastiske foreldre, som lar meg leie hos dem. Som lar guttene mine vokse opp med besteforeldre rundt middagsbordet hver eneste dag, nettopp fordi de har latt oss bo hos dem. Jeg er en av de heldige, jeg har min familie. Er mange som ikke har den hjelpen som jeg har, er mange som ikke har familie. Jeg kunne vært en av de som vi har hjulpet, jeg kunne lett ha vært en av de familiene som har bedt oss om hjelp. Det er nok en av årsakene til at jeg brenner for dette, jeg klarer å sette meg inn i deres situasjon. Det er nok en av grunnene til at jeg blir rasende på påstander og spørsmål som jeg mener blir besvart om man følger med på debattene mellom politikerne om forskjellene i samfunnet.

PUH, var godt å blåse ut litt.

Alle kan være med å gjøre en forskjell, alle har mulighet til å gjøre noens hverdag litt bedre. Si "takk for turen" til buss sjåføren, selv om det er hans jobb så kan man gi ham en oppmuntring. Ønsk kassadamen på butikken en fin dag eller si takk for hjelpen. Skal ikke så mye til...

Ønsker alle en fredelig førjulstid.

https://www.facebook.com/groups/KILfond/

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle på dem!

Det vil jeg også. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av håp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner å vokse seg så store.

Bildet viser min lille krukke med hvite steiner... Sitatet er tatt fra et tidligere innlegg som forklarer betydningen av de hvite steinen for meg. 

#samfunn #gjøreenforskjell #hjelpendehånd #hvitesteiner #håp #julen2017 #hverdagen #hjelpihverdagen #økteforskjeller #fattigdom #norgeidag

Håpløs romantiker...

Jeg slutter aldri sjokkere meg selv... Bare det i selv er jo sjokkerende (LOL)

Desember måned, den beste måneden gjennom hele året. Dagene rusler avgårde, fortere enn vi ønsker. Desember er den måneden i året man virkelig ser mennesker rundt seg lette på stressnivået, gir seg selv rom for å slappe av og gi seg selv tid til ettertanke. Desember er måneden for at familie, kjære og nære skal stå i fokus.

Jeg, jeg digger julefilmer. Hver dag kl 2130 går det julefilmer på tv, jeg har sett nå hver eneste kveld for å komme litt i julestemning. Den eneste stemningen jeg kommer i er i romantikkens tegn, singel som jeg er. Er det mulig!!!

Jeg ler meg ihjel... I en alder av 43 år ser jeg på de mest forutsigbare filmene ever, og lar meg rive med. Alle julefilmer ender med at de som burde få hverandre, de får hverandre. MEN, selvfølgelig ikke før det har vært litt drama rundt en tidligere kjæreste eller noen som VIL være kjæreste.

Og hva skjer... joda, romantikk genet mitt som har lagt i dvale de siste tiårene begynner å våkne til liv, genet ønsker at det skal tas mer i bruk (LOL). Nei, her er det bare til å slukke TV`en, lukke øynene og åpne dem igjen og ta seg tilbake til virkeligheten. (LOL) Jeg vet at det skal være lov å være følelsesmenneske i desember måned, at det er lov å drømme seg vekk. Men det får nå være grenser (LOL), av noen filmer :o) Ofte er de ikke god engang!!!

Kanskje er det noe med oss kvinner, vi slutter aldri håpe og drømme om å bli behandlet på en romantisk måte. At mannen virkelig tar seg tid til de små detaljene, at de legger merke til de små tingene. De tingene som faktisk betyr noe, de tingene som er viktig for oss. Oss kvinner altså! 

Jeg gir en blanke i fin bil, fint hus eller ny dress/ny klær. Men gi meg en uventet klem, en god armkrok en kveld eller kanskje en hilsen på en lapp, sånn plutselig... Det betyr SÅ mye mer for meg, og som kvinne er jeg nok ikke alene om de tankene.

Vi kvinner har alle en drøm om en eller annen mann skal "ri inn på en hvit hest og redde oss", ikke bokstavelig talt altså. Men, vi har alle lyst å bli behandlet på en slags prinsesse måte iblant. Vi har lyst å bli behandlet slik, fordi det er noe med å gi det lille ekstra til den man elsker og holder av. Selvfølgelig skal dette gjøres av ren kjærlighet og fordi man har lyst. Når det blir en plikt, betyr det ikke noe som helst for oss. JA, vi er litt rare vi kvinner. Når vi har nevnt det for dere mannfolk, og dere da velger å være romantisk... Da kan dere la være... Dere må overraske oss i tillegg (LOL)

I slike tilfeller så tar vi en Ole Brumm, "ja takk begge deler"

Nei, jeg tror nok at drømmen om den perfekte romantikk er noe som evig jaktes på, om jeg noen gang kommer til å oppleve det, hm... hvem vet. Den som lever får se. SÅ, det håpløse romantikgenet i meg vil nok ligge halv våken fra dvalen hele desember måned, for dette var nok ikke den siste julefilmen jeg har sett i år (LOL).

God natt til alle sammen... hilsen en håpløs romantikker

#romatikk #julefilmer #julen2017 #love #julen #romatikken #håpløsromantikker 

Noen tanker jeg sitter med...

Urettferdighet er det verste jeg vet, jeg blir faktisk fysisk dårlig av det og RASENDE. Det er en reaksjonen jeg får uansett hvem det gjelder, det være seg om jeg kjenner dem eller ei.

Jeg undrer med sterkt over hva som gir folk rettigheter til å behandle andre mennesker på en måte som de overhodet ikke hadde funnet seg i selv? Jeg kan garantere at det finnes situasjoner vi alle har opplevd som urettferdig, alle har kjent på kroppen hva det vil si å bli behandlet urettferdig. Det er ikke en god følelse, det er vondt. Ikke minst, barna våre. Det å oppleve at de blir urettferdig behandlet? Det finnes ikke vondere følelse.

Vi voksne skal liksom gå foran som gode eksempler på hvordan man skal oppføre oss mot andre mennesker, hvordan mennesker respektfullt bør behandle hverandre. Hvordan kan vi voksne forvente at barna skal gjøre det, når vi voksne ofte ikke klarer det? 

Barna hører hva du sier, de ser hva du gjør. Ganske enkelt!

Når ikke handlinger og ord stemmer overens, betyr ikke de nedskrevne ordene noe som helst. 

Det er ikke et eneste menneske som våkner i denne verden og bestemmer seg for at i dag skal jeg ikke gjøre mitt beste, i dag skal jeg bare være en dårlig utgave av meg selv. Jeg gjør ihvertfall ikke det. Jeg kan ha dager der jeg sier, i dag gidder jeg ikke noe eller at jeg føler for å stenge verden ute. Forskjellen er, det er bevisste valg jeg tar. Jeg ønsker, uansett av valgene jeg tar for dagen, å gjøre mitt beste og fremstå som den beste utgaven av meg. Dersom det ikke er godt nok for noen, så tenker jeg at da er det deres tap og ikke minst føler jeg det er en mangel på den gjensidige respekten man bør ha for hverandre. Nemlig en gjensidig respekt for den man er. Du er du, jeg er meg. Jeg trenger ikke like alle jeg møter på min vei, men jeg skylder dem å respektere dem for den de er.

Den du er og ditt beste er alltid godt nok, dersom noen krever noe mer, så krever de mer enn de selv kan gi. Det gamle ordtaket «vær mot andre, slik du ønsker andre skal være mot deg» er gull verdt. 

I en verden omringet av mennesker som kun yter for seg og sine, opplever jeg til tider en ego tripp blant enkelte som sett utenfra ikke er til å tro. Samfunnet i dag er bygget opp på uoppnåelige krav og god økonomi, samfunnet i dag er ikke for alle. Vi er i en periode i dagens samfunn hvor det jakters på de perfekte kroppene, den sunneste livsstilen og de høyeste statusene. Jeg fatter ikke at ikke enkelte ser hvem og hva de tråkker på sin uransakelige ferd, hvem sine drømmer de knuser og hvilke konsekvenser deres oppførsel har for andre. Andre enn dem selv selvfølgelig, men kanskje er det vanskelig å se med tanke på skylappene de har på.

Jeg så på «Helene sjekker inn» på NRK i dag, hun sjekket inn på Trasoppklinikken for alkoholikere. Flotte mennesker som du ved første øyekast ikke skulle tro hadde utfordringer med alkoholen, men som idag sto frem på TV som alkoholiker. Utrolig sterkt program. Der var det en person som fortalte at det var tabu å stå frem som en person som hadde «problemer». Det var å erkjenne at en ikke strakk til. Tenk dere at vi lever i et samfunn der alle skal ha det bra, ingen skal ha problemer eller utfordringer. Det finnes ikke et land i verden der ingen av innbyggerne har problemer, det finnes i alle samfunn. 

I jakten på det perfekte livet, ignorer vi den reelle hverdagen på godt og vondt. Vi lukker øyne for sannheten og vi glorifiserer livet til å bli en roman alle skulle ville likt å lest. Hvordan ender romanen i den hektiske hverdagen? Er vel på tide å stikke fingeren i jorden etterhvert og erkjenne at hverdagen er ofte tuftet normale utfordringer som alle har, utfordringer som alle kan kjenne seg igjen i og at det er ikke noe nederlag å erkjenne det. Ingen er super mennesker, alle kan gjøre feil. Det er menneskelig.

Når jeg ser hvor lite som skal til for å «vippe» enkelte av pinnen, eller hvor lite som skal til for å lage en stor situasjon? konklusjonen er «det er ikke rart det er krig i verden».

Alle vil vel gjerne ha det så normalt som mulig, så kan man definere hva er egentlig normal?

Jeg ser på meg selv som ganske så normal? jeg promper, raper, griner, ler, griser og gjør mange feil i løpet av kort tid innimellom? Men jeg fortjener respekt selv om, jeg fortjener en ny sjanse og det gjør meg ikke til en dårligere person.

Jeg er meg, du er du.

NB! Nå skal det sies at dette er en generell oppfatning jeg har etter noen dager med inntrykk og opplevelse rundt om, blir bare så fascinert av hvordan man behandler hverandre i veien mot egen suksess og mestring. Det virker som om alt er lov i dagens samfunn, det virker som om at veien til egen lykke skapes ene og alene av å heve seg over andre.

 

#urettferdighet #respekt #hvaernormal #værdegselv #duerdu #jegermeg 

NAV - Naken Apatisk Verdiløs

Vi bor i et vakkert land, et rikt land. Vi som bor her skal prise oss lykkelig for at vi ikke opplever halvparten av det som de opplever andre steder i verden. I utgangspunktet skal vi ikke ha noe å klage over. 

Igår derimot satt jeg å gråt av fortvilelse og sinne. Fortvilet over min egen situasjon og sint over et system som leker med mennesker og deres liv.

Jeg er sykemeldt, har min maksdato i desember. Inntil nylig har vi måtte sende i en del av sykemelding i papirform pr post til NAV, men nå har de startet på et nytt system, et "prøveprosjekt. Nå skal det være mulig å sende alt inn til NAV elektronisk. Imponert? 

For en glede tenkte jeg, og sendte inn alt elektronisk denne gangen. Dobbelt sjekket om det var nødvendig å sende den ene delen pr post, svaret var nei. Det skulle ikke være nødvendig. For er det en ting jeg har lært meg så er det er å ikke stole på NAV, klok på erfaringer. De har bevist for mange ganger at man ikke kan stole på dem, så det er nærmest en heldagsjobb og holde seg oppdatert på at ting er som det skal. Ikke minst all ventetiden man bruker på tlf. De burde etterhvert gjort det gratis å ringe dem, for med opp til 15 min ventetid på tlf hver gang og man ringer dem et par ganger i måneden, så blir det litt.

Hvertfall... Alt ved min sykemelding skulle nå være ok. 

For sikkerhet skyld, bare for igjen å dobbel sjekke ringte jeg inn for en uke siden. Spør igjen om alt er ok frem til utbetaling i november, for det er jo snart jul. Svaret jeg får er; "Ja, her ser alt bra ut og utbetaling er 23 november". Spør igjen om de trenger papirformen av sykemeldingen, nei, den trenger de ikke.

Flott tenker jeg, men noe sier meg at jeg må ringe igjen, noe jeg gjør.

Jeg ringer dem 20 november og spør om alt er ok, noe jeg faktisk trodde denne gang det var etter x-antall telefoner tidligere... Jo alt er ok, men det elektroniske systemet deler opp sykemeldingen i 2 siden den går over 30 dager. Det betyr at jeg får utbetalt 23 november sykepenger for halve sykeperioden og resten vil jeg få i desember, 11 desember. Alt var ikke OK, BOMBE.

Jeg snakker med 4 forskjellige saksbehandlere og får 4 forskjellige svar, men de alle er veldig gode på er å si "beklager, det er ikke noe jeg får gjort noe med".

Saken er at, hadde jeg postet som vanlig, hadde jeg fått en utbetaling i november måned som vanlig. Med det elektroniske system fungerer ikke det, for det tillater det ikke. Mine sykemelding går ut 7 desember, noe som betyr at jeg kan elektronisk sende inn det som mangler 7 desember. Vi vet alle, at noen utbetaling 11 desember på det resterende vil da ikke skje. Det var ingen som fortalte meg dette da de oppfordret meg til å benytte det elektroniske systemet.

Det igjen betyr at jeg får utbetalt halvparten av mine sykepenger for november 23 november, og resten i januar, slik det ligger an nå. Jeg blir så sint, lei meg og oppgitt. 

Jeg har gitt NAV forklaringen Naken Apatisk Verdiløs, jeg kan begrunne med følgende

NAKEN: Du blottlegger deg til NAV hver gang du ringer om noe, du deler dine innerste følelser for du vil så gjerne at de skal forstå. Mange nekter å tro at det er slik i 2017, i Norge, at vi har et system som du nærmest må sitte på kne for. Er system så er så tung grodd, at man gruer seg for å si at man er "lønnet" derfra, for fordommene er så mange. Samfunnet i dag har nesten gjort det til en kriminell handling at man er for syk til å være i jobb, man tør nesten ikke si i samtaler med andre at man ikke jobber. Man blir ikke frisk av å være i NAV systemet, man blir sykere og det er faktisk sånn at man skal være ganske så oppegående for å kunne håndtere måte NAV ofte behandler mennesker på.

APATISK: Det hjelper meg så lite, i min hverdag at et menneske nærmest sitter likegyldig i tlf å sier "beklager, det er ikke noe jeg kan gjøre med det", "dessverre, det er sånn systemet er" eller "du får pengene dine, men bare litt senere". Jeg vet at jeg ikke er den eneste som ringer NAV, og at jeg nok ikke er den eneste som de sier dette til. Men handler om det faktum at når NAV gjør som de gjør, så får det så store konsekvenser for meg i min hverdag. Det er jeg som må ringe rundt å be om utsettelse til regninger, det er jeg som må snu på hver eneste krone og det er min familie som må lide. jeg er så glad for at jeg har foreldre som lar meg leie hos dem og jeg er så glad for at jeg har en familie som stiller opp uansett hva det måtte være. 

VERDILØS: Når du blir behandlet på denne måten, når du føler at samfunnet ser ned på deg og når du konstant må "jobbe" for en likeverd på samfunnets rangstige, da føler du deg verdiløs. Du føler at du ikke strekker nok til og du føler at ikke bidrar like mye i samfunnet som en som er i jobb og er "frisk". Vi er alle ulike, vi har alle ulike utfordringer i livet. Det er ikke vanskeligere enn å respektere andre for den de er, på samme måte som man selv ønsker å bli respektert.

Nå har jeg blottlagt meg veldig, og noen lurer sikkert på hvorfor gjør hun dette? Vel, det er mange som meg i samfunnet og ikke alle setter ord på tingene, ikke alle klarer å prate om slike ting til andre. Det er faktisk sånn at man føler det skamfullt å være på NAV, man føler seg mindreverdig. Det er blitt slik fordi regjering skal ha "uføre" ut i jobb, de kutter hos de svakeste og de prater ut i media om "de som er NAV". De er med og kategorisere oss som en gruppe i samfunnet som ikke er ønsket. Av og til hjelper det bare å vite at man ikke er alene i verden med de tanker og følelser man sitter med, av og til hjelper det bare  at noen bekrefter at det er ok å kjenne det litt traust.

Jeg har bechterew, jeg har psoriasis artritt, jeg har vært rygg operert 2 ganger og jeg har vært ekstremt deprimert og tar den dag idag antidepressive. Jeg vet at det er folk som har det verre enn meg, og det er ikke medlidenhet jeg er ute etter. LANGT IFRA. Jeg krever forståelse og respekt for den situasjonen jeg er i, jeg krever respekt og forståelse for de valgene jeg tar. De valgene jeg tar er nøye gjennomtenkt og til det beste for mine og meg, jeg ber om forståelse for at jeg ønsker å leve livet mitt og ikke bare eksistere. Ikke minst ber jeg om respekt når jeg sier "alt dere tenker å mener om meg og min situasjon, er tanker og følelser jeg garantert har tenkt og følt". Jeg mener fast bestemt, at slik man ønsker at de rundt skal behandle deg og dine, sånn må man også behandle andre mennesker. Hva som gjør at det skal være en forskjell på det? Hva som gjør at noen fortjener noe annet enn en selv?

"Sånne som meg" vi bidrar til samfunnet på mange andre viktige områder, vi er ofte å se i kiosken på fritidsklubben eller på idrettsanlegget. "Sånne som meg" er ofte å finne i FAU på skolene rundt om eller i andre frivillige organisasjoner. "Sånne som meg" er ofte de som barn/unge har en relasjon til på fritiden, ofte er "sånne som meg" den ene for et barn eller en ungdom. Der er vårt bidrag til samfunnet, et bidrag som ofte er å regne som uunnværlig, for hadde ikke de hatt et tilbud på fritiden, hva hadde de da tatt seg til?

Det å si til en lege at jeg ikke klarer mer, det er ikke noe som faller lett. Det har vært en lang prosess å komme til det punktet. Det tok 6 år med møter, med arbeidsutprøving og avklaringspenger for å få godkjent 55% uføregrad. Nå går jeg inn i en ny omgang med de samme prosessene for 100%, i tillegg til dette skal man forholde seg til NAV, et NAV som ikke er bygget opp for å få folk friskere eller for at de skal komme seg tidligere ut i jobb. Det kan være det som er intensjonene, men handlinger og ord stemmer ikke overens.

Så, nå er det å brette opp armene og gjøre det beste ut av situasjonen som den er. Det ordner seg, for det gjør det alltid... Men det er ikke NAV sin fortjeneste, men det er min fantastisk familie og min egen fortjeneste.

 

 

Forsikring av barna våre - VIKTIG!!!

Da har vi vært på tur, eldste gutten og jeg. Målet var Drammen, Aleris Drammen, der eldste gutten har operert kneet sitt. 

Som veldig mange andre jenter og gutter har han spilt fotball siden han kunne stå på bena, fikk sine første fotballsko når han var 2 år. Da fikk han vel sin første Manchester United draktsett også, om ikke jeg husker feil.

Han har dessverre vært så uheldig at han har hatt utglidning av kneskjell 2 ganger på venstre fot og 1 gang på høyre fot, og for å sitere ham selv «det er så jævlig vondt, at jeg orker ikke at det skal skje flere ganger». Venstre kne har nok ikke har total utglidning, men derimot på  høyre foten var det full pakke. Det er den episoden som sitter igjen mentalt, både i skadeomfang og smerte.

Det er fascinerende og høre når han forteller hvordan det skjedde, for det husker han godt. Han husker at han bestemte seg for å vinne taklingen, uansett. Det var en hodeduell mot en som var litt kraftigere enn ham, men det spilte ingen rolle. Økte farten inn i duellen, tok sats og hoppet til? Han lander på ankelen, i en overtråkk stilling. Vrir kneet på en sånn måte at kneskjellet får total utglidning. Han selv og lagkameratene ser at kneskjellet ligger på siden, en plass det ikke skal. Han velger selv å strekke ut foten, gjør at kneskjellet glir på plass.

Siste episode var i Mars, vi er nå i November. En ny periode med krykker, rehab og tålmodighet venter.

Grunnen til at jeg velger å skrive om dette nå, er fordi det er noen detaljer man som forelder bør vite om når man har ungdommer som er i idrett, spesielt de som spiller fotball.,

Når spillerne går over til ungdomsfotballen, er det super viktig at de tegner en forsikring i tillegg til grunnforsikringen som de har gjennom NFF. Grunn forsikringen er inkludert i kontingent man betaler til idrettslag, men den har begrensninger og dekker kun opp til en viss sum. Det er også en egenandel på den forsikringen på 1000,-, noe som kan være en årsak til at til at mange ofte ikke kan bruke den eller kanskje de ikke ser noe poeng i å bruke den.

Jeg hadde ikke tegnet forsikring via NFF, men hadde privat barneforsikring gjennom Storebrand, topp forsikring barn. Det holder selvfølgelig med en av delene.

Alle gangene dette har skjedd har vi selvfølgelig vært på legevakten, og vi har hatt god oppfølging via Haukeland Sykehus, men vi er nok litt forundret i ettertid over hvorfor han ikke fikk tilbudet om operasjon tidligere. Han har ikke spilt fotball siden mars, han har rett og slett ikke hatt lyst til å utsette seg for muligheten til at skaden kan skje igjen. Det i seg selv forteller meg at dette har vært en påkjenning for ham, forteller også veldig mye om hvor smertefullt det har vært. Fotball for ham var prioritet nr 1, det å se for seg en fritid uten fotball har vært utenkelig for ham. Egentlig så utenkelig, at vi rundt ham nesten ikke trodde på ham. 

Legen på Haukeland sa veldig tidlig at han måtte velge hva som var viktig for ham? Var det fotballen eller var det militæret, for det er jo en annen mulighet i fremtiden som han har «mistet», muligheten til å gjennomføre pga av skadene i knærne. Det er ikke til å stikke under en stol at det avslaget var en stor nedtur for ham, så etter litt tids tenkeoeriode, kom han til valget om å legge «fotballen på hyllen» for å kunne satse på å komme seg inn i militæret. Derfor fremskyndet vi kontrollen på Haukeland til September, vi ringte til og med forsvaret og fikk mail adresse til der vi kunne sende klagen på avslaget. Alt var tilrettelagt for at vi skulle gjøre et forsøk på at han kom seg inn til førstegangstjeneste sammen med de som var like gamle som ham. Det som gjensto, var siste kontrollen på Haukeland.

Med litt blandede følelser møtte vi opp til timen, gledet oss med skrekkslagen fryd. Vi skulle jo egentlig bare rett opp å hente legeerklæringen og gå, det var jo det vi håpet på. Det var det vi trodde.

Vi kom inn i rommet, til den samme legen som to ganger tidligere hadde møtt ham, han kjente gutten igjen. Han undersøkte kneet og kom raskt frem til at han IKKE kunne skrive en klarering til gutten, for kneet var ikke bra. Litt sjokket tok vi til oss det han sa, skuffelsen var stor og gutten gikk i kjelleren. For første gang snakket legen om operasjon, men det kunne ikke skje før i januar 2018, grunnet kø. Det hadde vært snakket om operasjon tidligere, men legen anbefalte det ikke. Nå fikk han tilbudet, nå? 6 måneder etter at det siste skade situasjon. Med en rehab periode på 3 - 6 måneder, ville han ikke være oppe å gå igjen før minimum april/mai? Dersom han trengte lenger tid juni/juli. Det passet ekstremt dårlig for en som blir 18 i desember, har planlagt lappen og går i møte med en av de kjekkeste periodene en ungdom gjør, nemlig russetiden. Vi ble enig med legen om å tenke på det, og at vi skulle ringe til dem dersom vi ønsket en operasjon. Han kunne også vente til etter russetiden, men da går sommeren med og da har han planlagt ferie. 

Vi gikk hjem, pratet og tenkte. Litt diskusjon for og imot. Å si han var i dårlig humør, er ikke å overdrive for å si det mildt. Vi diskuterte det med resten av familien, der ble det nevnt et ord som jeg inntil da ikke hadde tenkt på. Alt var egentlig litt kaos, som mor var jeg jo opptatt av ham og hans humør og tilstand. «Har ikke vi en forsikring som også kan gjelde ham», FORSIKRING? Da slo det meg, jeg har forsikret ham, jeg ringer dem.

Storebrand sin Topp barneforsikring. Det tok ikke mange minuttene fra jeg slo nummeret til jeg hadde fått svar, joda dette dekket de og de hadde en garanti frist på 14 dager. Det de trengte var en henvisning? Ikke noe problem tenkte jeg å ringte Haukeland. Jeg så gjorde, og var forbauset når jeg fikk svaret nei. En henvisning ville ikke de gi meg, men jeg kunne få operasjonsbeskrivelsen. Lettere sjokkert svarte jeg ja takk, men gav dem ganske så greit uttrykk om at dette forsto jeg ikke. Dersom vi takket ja til operasjon via dem, så kunne vi få det? i Januar 2018. Men nå som vi takket ja til operasjon, men valgte privat, så fikk vi ikke henvisning. Forstå det de som kan?.

Fikk epikriser og operasjonsbeskrivelse tilsendt i posten, videresendte de til Storebrand. Nå var det bare å vente, trengte ikke gjøre noe selv.

Det første Storebrand kunne fortelle var at det var ingen av de private i Bergen, hverken Aleris eller Volvat hadde kompetanse til å ta den kneoperasjonen som han skulle ha. Det ble derfor tidlig snakk om å dra til Aleris Drammen, spesialisten på Aleris Drammen ville ha nytt MR? De som hadde den type MR var Aleris Sandvika. Her var det bare å takke ja og hive seg rundt? Vi dro avgårde torsdag 20 oktober etter skolen, overnattet på veien og møtte på Aleris Sandvika Fredag 21 oktober kl 1240. Etter den timen bar det avgårde til Aleris Drammen kl 1430, der vi ble møtt av en fantastisk flink lege. Han fortalte at de nye MR bildene viste at sidebåndet som holdt kneskålen på plass var røket, at dette måtte rekonstrueres. Hans funn på MR`ene stemte ikke helt overens med funnene på Haukeland, igjen? litt satt ut, men ikke noe vi kan gjøre med. Vi følte etter konsultasjonen at vi var i de rette hender, det var det viktigste. Vi dro derfra med viten om at det ble operasjon, og at den ville finne sted i nærmeste fremtid.

Et par dager gikk før de ringte fra Aleris og Storebrand, vi fikk operasjon 16 november. Selv syntes vi det var litt lenge til, så vi undersøkte hvorfor. Svaret vi fikk gjorde at vi ventet, vi ventet med glede. Legen som skulle gjøre operasjonen var på kurs den ene uken og ferie den andre uken. Men de oppfordret oss på det sterkeste til å vente, for legen vi hadde er en av Norges beste på denne type operasjoner, dette var legen som opererte korsbåndet til Kjetil Jansrud. Legen som utførte operasjon det ene året, Kjetil Jansrud vant OL gull året etter. Klart vi ville vente på den legen, Dr Arne Kristian Aune.

Så, nå sitter vi her på toget hjem igjen. Gutten ferdig operert, i god tid før Januar 2018 fordi vi hadde forsikring. Han valgte derfor å utsette lappen en periode, men vil nå være rehabilitert og frisk igjen i god tid før sommeren 2018. 

Han har med seg sin mor som sin private sykepleier på reisen, men det går så greit. Hva gjør man ikke for sine barn i slike stunder, de blir plutselig så herlig avhengig av oss igjen. Jeg tar meg i å nyte det faktum at han trenger min hjelp, for jeg har vært i en periode nå som jeg har savnet at de er så «liten» at de trenger meg i hverdagen. Mens jeg vet jo utmerket at når de hadde behov for meg 100% i hverdagen så gledet jeg meg til at de ble så store at de klarte seg selv mer. Vi er noen rare skapninger vi mennesker.

En annen ting jeg har reflektert mye over er at jeg er ekstremt glad for at jeg har friske barn, dette er en nye situasjon for meg som forelder. Det å være pårørende for et barn som skal operere og i narkose, det å være tilstede for et av de menneskene som betyr mest for meg. For meg nå var det «bare» et kne hos min sønn? men tenk de foreldrene som hver eneste dag ser sine barn kjemper for livet, den hjelpeløsheten de må kjenne på. RESPEKT til de foreldre for pågangsmot, humør og viljestyrke. Men kanskje det er et automatisk instinkt som trer inn, et overlevelses instinkt. Stum av beundring og respekt, bøyer jeg meg i støvet for de foreldrene som hver eneste dag viser sine barn mot, styrke, kraft, energi og humør i en ellers så tøff hverdag. Dere er fantastiske!!! 

#forsikringbarn #fotball #ungdomidrett #ungdomsfotball #toppforsikringbarn #forsikring #barnhelse #ungdom

At leve i nuet - Piet Hein

At leve i nuet er livets teknik -
og alle folk gør deres beste,
men halvdelen vælger det nu, som gik
og halvdelen velger det neste.

Og det forrige nu og det kommende nu
blir aldrig i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at mindes og vente.

For det nu, som er gået, er alltid forbi,
og det næste blir aldrig det rette.
Næ, sørg for, at nuet, du lever i,
èngang for alltid er dette.

 

Mitt mål har vært -"barna skal huske de gangene jeg ikke er der, og ikke de gangene jeg er der"

Jeg har nok vært en over gjennomsnittet engasjert mor. Som FAU-representant på barne/ungdomsskoler, dugnadsentusiast, forelder på så og så alle turer i forbindelse med lag i idrett og jeg er av den type menneske som har dårlig impulskontroll, sier ja til veldig mye. Ungdommene kan nok han syntes at jeg er har vært itt plagsom når det er kamerater tilstede, og føle at deres mor er litt for "pågående". Likevel mener jeg at jeg har igjen for det i dag, nå er guttene mine 16 og 18 år og vi har en ekstrem god dialog oss i mellom. Det er riktig å delta på ungdommenes aktiviteter, ikke minst er det viktig å være en del av ungdommens liv. For det er slik at alle barns opplevelser og minner fra årlige turneringer, arrangementer og begivenheter er basert på voksnes engasjement og dugnadsånd.

Ungdom uttrykker ikke alltid tydelig at de ønsker at foreldrene skal være med, derfor er det bedre å stille opp en gang for mye. Tenk å gå glipp av muligheten til å være der når ungdommen skulle ønske vi var der, slik at de kunne dele nettopp denne opplevelsen med oss. Selv om ikke de sier noe, så kan jeg basert på erfaring garantere at de innerst inne ønsker en av foreldrene tilstede. Viktig å være tilstede!

Et privilegium

I mine øyne er det et privilegium å kunne ta del i ungdommers liv, få være en del av det de trives aller best med, i både seier og tap, gledesstunder og «sure» stunder. Jeg får være med på ungdommens ferd for å skape nye bekjentskaper og se starten på mange gode vennskap. Kanskje finner de sin første kjærlighet ? kanskje opplever din sin første kjærlighetssorg. Mye alvor i en ungdoms hverdag i dagens samfunn, mye alvor de kanskje trenger og ønsker å dele med en voksen. For at de skal gjøre det, trenger de trygghet, tillit og synlige voksne.

Dessverre har døgnet kun 24 timer. Det kan ikke alltid passe for alle, og noen ganger krasjer det med andre ting. Til foreldre som dessverre aldri har vært med som heiagjeng eller som leder vil jeg si: Dere aner ikke hva dere går glipp av! Vi foreldre får gleden å se ungdommen blomstre i et miljø som de stortrives i, vi får se ungdommen stråle av stolthet når de scorer eller er del av et vinnerlag. Vi opplever ungdom som stiller opp for hverandre på godt og vondt, og som knytter et samhold som bare blir sterkere.

Når sommeren er her eller det er helger med arrangment for "poden", kan det være lett å tenke på den kommende idrettsturneringen eller reisen som en potensiell friuke/frihelg der man kan ha litt «voksentid». Jeg tenker at voksentid får jeg når barna flytter ut, eller når de store nok til å ta ansvar for seg selv.

Ansvar og tilstedeværelse

Da vi valgte å få barn, så valgte vi også ansvar og tilstedeværelse for et lite menneske som skal rustes opp til å klare seg i en usikker voksen verden. Som foreldre er det vårt ansvar å tilegne egne barn verktøy og en trygghet på seg selv, slik at de i voksen alder tar valg som de kan stå for, være stolt av og som er basert på magefølelse og den de er. Ikke minst er det viktig å utruste dem slik at de møter den voksne verden med en selvfølelse og trygghet som gjør at de ikke tviler på seg selv.

Vi er som deres foreldre, det voksen forbildet de har til hvordan foreldre skal være. Det er oss de ser opp til, det er vi som sitter grenser og det er vi som viser dem hvordan de som foreldre en gang i fremtiden skal være. Vi er de foreldrene som de skal være stolte av å ta etter når de en gang blir foreldre. Selv har jeg foreldre som tidlig bestemte seg for at de aldri skulle bli som egne foreldre da de fikk barn, slik ønsker vel ingen at egne barn skal huske dem som.

En som er der

Jeg som mor til to gutter, ønsker at de skal se tilbake på sin barndom og huske meg som en som alltid var der når de trengte meg, også når de ikke trengte meg. Vi liker alle å få en klem innimellom, høre at noen er glad i oss og vite at det er noen som bryr seg om oss. Om man tenker på det, så er det egentlig ganske så enkelt. Vi trenger kun å behandle barna våre slik vi ønsker å bli behandlet av andre voksne, med respekt, kjærlighet og tilstedeværelse, og til slutt bekreftelse på at vårt beste og den vi er alltid er god nok.

Hver eneste kveld, selv om de er 16 og 18 år, banker jeg på døren, sier god natt og forteller dem at jeg er glad i dem. En av dem får jeg en naturlig klem av, den andre må jeg stjele en klem av. 

Jeg tror det er bedre at barna reagerer de gangene jeg ikke er der, heller enn at de er overrasket de gangene jeg er der. Det mottoet har gitt meg fantastiske opplevelser sammen med barna, og det er garantert flere i vente. 

Barna våre vil alltid være våre barn, på lik linje som vi alltid vil være våre foreldres barn.

"Hønemor" og Frivillig engasjert i lokalt idrettslag...

Velger å dele et innlegg som jeg delte på den gamle hjemmesiden til det idrettslaget som jeg er frivillig engasjert i, emne i innlegget er like aktuelt i dag som den gang jeg skrev det.

"Basert på egne opplevelser velger jeg å bruke meg selv som eksempel på å dele en tanke jeg har tenkt på lenge, helt siden ifjor faktisk. Da var jeg i Norway Cup med laget som jeg er forelder rundt og lot hønemoren i meg få fritt spillerom.​

Å være en frivillig forelder som "alltid" stikker hodet frem i tide og utide har mange positive sider ved seg, men dog også noen negative. 

Det positive er at man er med å skape fritidsaktiviteter for sine egne barn og andre barn, man skaper relasjoner med de som egne barn er med og man blir en som barn/unge ser opp til og stoler på. Man blir en stor del av noens liv og er med på å gjøre en forskjell i hverdagen til barn/unge som trenger en voksen figur å forholde seg til. De som verver seg til frivillige verv, som det å være trener for eget barns lag, får være med på deres og andres barn enorme "reise" i barne/ungdomstiden.

Selv syntes jeg det å få være en del av Kjøkkelvik IL - Fotballgruppe er et privelegiet. Ikke bare fordi jeg skaper sosiale relasjoner for meg selv, men fordi jeg får en unik mulighet til å være en del spillernes fritid og jeg blir mottatt med smil og glede når jeg møter dem. Like mye som jeg hilser på dem, så hilser de på meg tilbake... med navnet mitt og det varmer en "godt voksen" sitt hjertet.

Derimot ser jeg absolutt noe som jeg vil sette søkelyset på, jeg kan mer enn gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har erfart at en av de beste egenskapene man kan ha, er å innrømme egne feil med rak rygg. Jeg er hørnemor og har vært en mye større hønemor ;o) Jeg har vært så heldig å få være med laget til min sønn til Barcelona, Tyrkia, Norway Cup, Voss Cup og Sør Cup... Noen ganger har jeg vært flink å bare være med, være tilstede. Noen ganger er jeg med og er "litt hønemor", heldigvis har laget som min sønn er en del av, en ærlig trener som sier det han mener. Det tenker jeg at han må få lov til, har jeg valgt å la mitt barn trene med ham, har jeg også valgt å stole på at han har klubben i ryggen i den jobben han gjør og at klubben er i ryggen på treneren.

Det er takket være han at jeg har lyst å dele dette med dere, for det er så sant, og veldig viktig å ikke glemme. 

Han sa en gang til meg:

Du har anledning til å reise på cup som mor, det privelegiet har ikke jeg.

Dette sa han til meg etter "hønemor" rollen i Norway Cup tok litt overhånd, men han har rett. Som trener av dette laget er han ansvarlig for alle han har med seg på tur, ikke bare sine egne barn. Han kan aldri reise på en Cup med laget å bare være far, men likevel koser han seg og drar på cup etter cup. Møter til trening med guttene 3-4 ganger i uken, kamp 1 gang uken i sesong og bruker av egen ferie til cup`er. Alt dette skjer på hans fritid, alt dette skjer på alle treneres fritid/ferie.

Takket være han og den andre treneren rundt dette laget, har min sønn mange gode kamerater, mange gode fotballopplevelser og en trygg/god ungdomstid. Jeg er dem evig takknemlig.

Om vi tenker etter hva trenere i barne og ungdomsfotballen gjør, så gir de et helt lag muligheter til å skape venner for livet, opplevelser for livet og ikke minst gjør de en forskjell for veldig mange. For noen er trenerne kanskje "den ene" som er der for nettopp EN. Ja, de gjør det for egne barn... men uten dem hadde de ikke andre fått den muligheten heller.

Det er litt av et ansvar de tar på seg, samtidig som de fraskriver seg cup opplevelsene, kamp opplevelsen og foreldrerollen som vi andre har.

En annen side vi foreldre slipper er maset fra oss, vi krevende og missfornøyde foreldre som alltid vet best. Vi på sidelinjen som ser alt så mye bedre, tror vi, for vi kjenner barna våre. Tenk å være trener for et lag med foreldre som alltid vet best? Det er det samme som å være ansvarlig for noe på en arbeidsplass hvor ingen er fornøyd med deg, forskjellen er at på en arbeidsplass blir man lønnet.

  • hvorfor gjør treneren sånn
  • hvorfor spiller de på denne måten
  • hvorfor byttet han den spilleren og ikke den

Hvordan, hvorfor, hvem, hva og hvor... Alle disse spørsmålene stiller vi oss på sidelinjen, maser og hisser oss opp? Saken er at ingen av oss har vært i garderoben og hørt hva trener og lag er enig om. Ingen av oss vet hva strategi treneren har gitt laget eller hva spillerne har sagt til treneren. Hvorfor tro og mene, når vi faktisk ikke vet hva vi prater om?

Spillerne, hva mener de? Egen erfaring så vet jeg at spillere kan si en ting til foreldre og en annen til trenere, derfor er det viktig med kommunikasjon og dialog. Det vil alltid være 3 sider av en sak, din side, min side og den reelle sannheten. Alle sannheter er basert på ens egen opplevelse og alle opplever situasjoner ulikt.

Ja, det finnes veldig sterke personligheter som er trenere, med det finnes det alle steder i livet, vi er forskjellige alle sammen. Det er slik at den respekten man selv krever, forlanger og forventer, den respekten må man selv gi. Det jeg som leder kan oppfordre foreldre til er at dersom man er uenig med hvordan klubb og trener "jobber" så ta kontakt med trener eller sportslig utvalg i klubben, kun på den måten får man de svarene man er ute etter. 

Slik man ønsker å bli behandlet, slik behandler man andre...

Som leder skal jeg i Kjøkkelvik ta vare på alle, spillere foreldre og ikke minst våre frivillige. Uten de frivillige hadde vi ikke hatt tilbud i Kjøkkelvik, uten frivillige trenere hadde ikke spillerne i Kjøkkelvik hatt treninger å gå til. Idag slår jeg et slag for trenerne våre, dere er fantastisk som stiller opp for spillerne våre og som er med på å gjøre Kjøkkelvik - Fotballgruppe til det den er idag.

Våre barn er prisgitt foreldre som ønsker å trene fotballlaget som dine og mine barn er en del av, hadde de ikke gjort det, så hadde det ikke vært et lag for våre barn. Idrettslag i Norge er ene og alene bygget/driftet opp på dugnad og frivillighet. Lønnete trenere i barne/ungdomsfotballen finnes der ikke økonomi til, ikke i noen idrettslag på grasroten/breddefotballen.

I Kjøkkelvik er dette spesielt viktig, for vi eier vår egen bane og er dermed økonomisk ansvarlig for drift/vedlikehold selv. Noe som krever mer dugnad og frivillige enn mange andre klubber.

Som leder er jeg med å arrangere dugnader, involverer spillere og andre arrangementer... Jeg har ikke alltid vært like flink å respektere mine barns frihet til å si nei, for min tanke har vært at mine barn må ihvertfall stille... Men er det alltid rettferdig, må de alltid stille på bakgrunn av at deres mor har valgt å være frivillig. De har jo ikke valgt det...

Barn av frivillige engasjerte voksne har det ikke like lett, selv om de har foreldrene rundt seg hele tiden.

Sånn, da har jeg "blottlagt" meg selv på mange fronter og fortalt hvilken "hønemor" og hvor "vanskelig" jeg egentlig er, men jeg kan fortelle at jeg har blitt MYE flinkere... "trur eg". Jeg vet også at jeg har provosert med dette innlegget, men det er meningen, jeg ønsker at man skal tenke litt over hvor heldige våre barn er som har et tilbud å gå til, og at de som er med på å gi våre barn dette tilbudet fraskriver seg en del goder som vi som andre foreldre har."

Jeg er fremdeles den hønemoren som jeg beskriver i innlegget, klubben i mitt hjerte vil alltid være den jeg er i nå. En klubb med vakker visjon, flotte mennesker og enda bedre barn/unge.

Her vil jeg sitere daglig leder i NFF Hordaland, Knut Berge "vi er med å utvikle mennesker"... Så til alle frivillige i idrettslag og andre organsisasjoner som barn/unge tilbringer sin fritid, vi er alle med å utvikle fremtidens voksne.

#frvillighet #idrettslag #barnogunge #ungdom #hønemor #utviklemennesker #samfunn #forbilde #rollemodell

"Det er meg det kommer an på" - Frank Beck

"Det er meg det kommer an på..." er en bok som virkelig har gjort inntrykk på meg. Den fant jeg på Fretex under en av mine turer dit, jeg pleier å dra dit for å snike litt og se om jeg finner "noen skatter". Har faktisk kjøpt en del ting der, min mormor var helt imponert over hva jeg kunne vise til etter å ha vært der.

Forfatteren av boken heter Frank Beck, jeg vet ikke så mye om han, men jeg vet at han har lang erfaring i å hjelpe bedrifter, kommuner, toppidrettsutøvere og andre kulturpersoner med å bedre deres prestasjoner. I nettopp denne boken er det Cato Zahl Pedersen han tar utgangs punkt i

En meget viktig årsak til at vi nådde Sydpolen, var at vi tenkte "et skritt av gangen". Tenke det og så gjøre det. Når forberedelsen var nøyaktige, og når vi kombinerer det med en sterk vilje til å lykkes, kom vi - når det siste skrittet var tatt - fram til Sydpolen.

- Cato Zahl Pedersen -

Kjære Frank

Takk for at jeg nå mestrer en masse av det jeg ikke trodde jeg kunne

- Toppen Bech -

 

Det er en lettlest bok, der du kan lese disse enkle ordene, gjerne noen hver dag, og la dem synke inn. Denne lille boken har hatt en stor betydning for mitt liv. Jeg endte opp med å dra på en ekspedisjon i egen sjel og tanker, det viste seg å være ekstremt nyttig for meg. Det er utrolig kjekt å stå opp, se seg selv i speilet å si "Det er meg det kommer an på..."

 

Bra gjort er bedre enn bra sagt... (s 12 i boken)

Jeg var i mange år ganske "bevisstløs". Når jeg sier bevisstløs. mener jeg at jeg ikke var bevist. Når jeg skulle fortelle noen hva de skulle gjøre, var jeg først innom 2-3 ting de ikke måtte før jeg kom til det de skulle gjøre. Kanskje var det det jeg jeg hadde mest erfaring med? Da ble de mest opptatt av det de ikke skulle. Og resultatet ble ofte at de ble det redde for å gjøre feil.

La oss heller både tenke på og snakke om det vi skal gjøre. men da må vi ha kunnskap. Vi må både vite og kunne, og samtidig være konkrete. Når vi vet hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det, har vi det beste utgangspunktet for å å gjøre en god jobb. Det er å være bevisst.

Jeg anbefaler virkelig alle til å lese denne boken

#motivasjon #selvutvikling #lykkes #tropåmegselv #tropåsegselv #drømmer #muligheter

Å finne hvite steiner

Artikkel fra Spondylitten 4-16 av Lill Due

"En sen høstdag er jeg på tur med barna mine. Etter å ha gått gjennom noen koselige stier, nærmer vi oss sjøen, og vi stopper opp ved en liten vik. Barna mine vet at jeg ikke kan gå så lange turer på grunn av smertene i rygg og hofter, men de gleder seg over å stoppe opp og få tid til å leke.

Jeg setter meg ned, og prøver å overse det vonde. Søren og, tenker jeg, at je skulle bli verre akkurat i dag, nå når vi skal være ute og kose oss.

- Se mamma! Roper barna mine.
- Vi kaster steiner i sjøen!

De fryder seg over alle steinene som forsvinner ned i dypet. Plopp!

Steiner. Jeg har også en stein jeg vil kaste i vannet. Men hvor mye jeg enn prøver, så er den for tung. Den blir bare større og større, tyngre og tyngre. Noen ganger tenker jeg at hvis jeg kaster den i vannet blir det så store bølger rundt den at det blir for mye å tåle. Eller at den er så tung at den synker gjennom bunnen.

Den steinen jeg snakker om er en stein som ligger i hjertet mitt. Jeg vet ikke helt hvordan den kom dit, eller når. Jeg har bare kjent den der, lenge. Men jeg har oversett den, forestilt meg at den vil forsvinne, bare jeg ikke tenker på den, bare jeg er flink, bare jeg er positiv, bare jeg...

Men steinen er der. Og den blir større og større. Tynger, gnager og verker. Det er en helt annen smerte en de revmatiske smertene mine. De som man kjenner i kroppen. Slike smerter som man kan behandle med smertestillende, fysioterapi, trening, hvile. Jeg vet at det er mange med kroniske smerter som også sliter med depresjon, eller depressive tanker. Men ingen leger har noen gang spurt meg om jeg har andre smerter. Om jeg har smerter inni meg! Om jeg har en tung stein i hjertet mitt, som burde vært lettet. Og ingen spør meg, er det ikke så lett å forstå selv heller. Før den til slutt rommer så mye at det snart ikke er plass til noe annet.

- Mamma, her er en kjempestor stein! Den var tung!

Jeg ser på den. Den minner om den steinen jeg har inni meg. Svart, kald, tung. Jeg vil ikke ha den der lenger. Jeg vil finne hvite steiner, små, vakre hvite steiner som fyller meg med glede! Hvor der de hvite steinene? Jeg ser utover viken. Det er mange store, mørke steiner. En del grå, mindre steiner.

- Mamma! Kan du hjelpe oss med å kaste den store steinen?

Jeg går bort til barna mine. De klarer den ikke alene. Jeg klarer den heller ikke alene. Min stein. Den er for stor og tung til det. Men om vi er flere, flere som bærer, flere som hjelper, kanskje den da blir lettere? Kanskje den da vil forsvinne i dypet? Synke, og bare legge seg på bunnen for alltid. 

Noen steiner er for tunge til å løfte alene. Noen steiner, spesielt de svarte, må man få hjelp til å kaste. Først når man erkjenner det, forstår det, innrømmer det, da kan man prøve, og kanskje klare det!

PLASK! Der gikk den store steinen i vannet! Vi klarte det. Sammen. Den synker, forsvinner, langt bort. Den ligger et annet sted nå, i et dyp der vi ikke finner den igjen. Vi løfter armene våre over hodet, vi klarte det. Det føles lettende. Befriende!

- Se hva som lå under den store steinen, mamma!

Og der, i sporet av den store, kalde svarte steinen, ligger en hvit, vakker, hvit stein. Den lyser, skinner, som om den sier ta meg, ta meg! Bær meg med deg, overalt. Jeg holder de hvite steinen i hånden min. Den er lett, glatt, lys. Jeg kjenner en glede stråle fra den. Den varmer. Jeg hadde nesten glemt hvordan det føltes.

- Mamma, jeg vil finne alle de hvite steinene, jeg vil samle på dem!

Det vil jeg ogsåå. Jeg skal finne hvite steiner. De er egentlig overalt, bare man leter, ser. Jeg skal gjemme dem i hjertet mitt. Jeg tror at hvite steiner er fulle av håp, glede og godhet. Og hvis jeg samler mange nok vil de kanskje hindre nye svarte steiner å vokse seg så store."

Den artikkelen leste jeg på et tidspunkt i livet som gjorde at den gikk rett hjem hos meg, og siden den gang har jeg samlet på hvite steiner på alle turer som jeg har gått. Jeg har fylt et Norges glass med hvite steiner, og som hun skriver om i sin artikkel... Det hjelper å ha fokus på de hvite steinene. Har du det, så ser du faktisk en overvekt av hvite steiner.

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017