"Hønemor" og Frivillig engasjert i lokalt idrettslag...

Velger å dele et innlegg som jeg delte på den gamle hjemmesiden til det idrettslaget som jeg er frivillig engasjert i, emne i innlegget er like aktuelt i dag som den gang jeg skrev det.

"Basert på egne opplevelser velger jeg å bruke meg selv som eksempel på å dele en tanke jeg har tenkt på lenge, helt siden ifjor faktisk. Da var jeg i Norway Cup med laget som jeg er forelder rundt og lot hønemoren i meg få fritt spillerom.​

Å være en frivillig forelder som "alltid" stikker hodet frem i tide og utide har mange positive sider ved seg, men dog også noen negative. 

Det positive er at man er med å skape fritidsaktiviteter for sine egne barn og andre barn, man skaper relasjoner med de som egne barn er med og man blir en som barn/unge ser opp til og stoler på. Man blir en stor del av noens liv og er med på å gjøre en forskjell i hverdagen til barn/unge som trenger en voksen figur å forholde seg til. De som verver seg til frivillige verv, som det å være trener for eget barns lag, får være med på deres og andres barn enorme "reise" i barne/ungdomstiden.

Selv syntes jeg det å få være en del av Kjøkkelvik IL - Fotballgruppe er et privelegiet. Ikke bare fordi jeg skaper sosiale relasjoner for meg selv, men fordi jeg får en unik mulighet til å være en del spillernes fritid og jeg blir mottatt med smil og glede når jeg møter dem. Like mye som jeg hilser på dem, så hilser de på meg tilbake... med navnet mitt og det varmer en "godt voksen" sitt hjertet.

Derimot ser jeg absolutt noe som jeg vil sette søkelyset på, jeg kan mer enn gjerne bruke meg selv som eksempel. Jeg har erfart at en av de beste egenskapene man kan ha, er å innrømme egne feil med rak rygg. Jeg er hørnemor og har vært en mye større hønemor ;o) Jeg har vært så heldig å få være med laget til min sønn til Barcelona, Tyrkia, Norway Cup, Voss Cup og Sør Cup... Noen ganger har jeg vært flink å bare være med, være tilstede. Noen ganger er jeg med og er "litt hønemor", heldigvis har laget som min sønn er en del av, en ærlig trener som sier det han mener. Det tenker jeg at han må få lov til, har jeg valgt å la mitt barn trene med ham, har jeg også valgt å stole på at han har klubben i ryggen i den jobben han gjør og at klubben er i ryggen på treneren.

Det er takket være han at jeg har lyst å dele dette med dere, for det er så sant, og veldig viktig å ikke glemme. 

Han sa en gang til meg:

Du har anledning til å reise på cup som mor, det privelegiet har ikke jeg.

Dette sa han til meg etter "hønemor" rollen i Norway Cup tok litt overhånd, men han har rett. Som trener av dette laget er han ansvarlig for alle han har med seg på tur, ikke bare sine egne barn. Han kan aldri reise på en Cup med laget å bare være far, men likevel koser han seg og drar på cup etter cup. Møter til trening med guttene 3-4 ganger i uken, kamp 1 gang uken i sesong og bruker av egen ferie til cup`er. Alt dette skjer på hans fritid, alt dette skjer på alle treneres fritid/ferie.

Takket være han og den andre treneren rundt dette laget, har min sønn mange gode kamerater, mange gode fotballopplevelser og en trygg/god ungdomstid. Jeg er dem evig takknemlig.

Om vi tenker etter hva trenere i barne og ungdomsfotballen gjør, så gir de et helt lag muligheter til å skape venner for livet, opplevelser for livet og ikke minst gjør de en forskjell for veldig mange. For noen er trenerne kanskje "den ene" som er der for nettopp EN. Ja, de gjør det for egne barn... men uten dem hadde de ikke andre fått den muligheten heller.

Det er litt av et ansvar de tar på seg, samtidig som de fraskriver seg cup opplevelsene, kamp opplevelsen og foreldrerollen som vi andre har.

En annen side vi foreldre slipper er maset fra oss, vi krevende og missfornøyde foreldre som alltid vet best. Vi på sidelinjen som ser alt så mye bedre, tror vi, for vi kjenner barna våre. Tenk å være trener for et lag med foreldre som alltid vet best? Det er det samme som å være ansvarlig for noe på en arbeidsplass hvor ingen er fornøyd med deg, forskjellen er at på en arbeidsplass blir man lønnet.

  • hvorfor gjør treneren sånn
  • hvorfor spiller de på denne måten
  • hvorfor byttet han den spilleren og ikke den

Hvordan, hvorfor, hvem, hva og hvor... Alle disse spørsmålene stiller vi oss på sidelinjen, maser og hisser oss opp? Saken er at ingen av oss har vært i garderoben og hørt hva trener og lag er enig om. Ingen av oss vet hva strategi treneren har gitt laget eller hva spillerne har sagt til treneren. Hvorfor tro og mene, når vi faktisk ikke vet hva vi prater om?

Spillerne, hva mener de? Egen erfaring så vet jeg at spillere kan si en ting til foreldre og en annen til trenere, derfor er det viktig med kommunikasjon og dialog. Det vil alltid være 3 sider av en sak, din side, min side og den reelle sannheten. Alle sannheter er basert på ens egen opplevelse og alle opplever situasjoner ulikt.

Ja, det finnes veldig sterke personligheter som er trenere, med det finnes det alle steder i livet, vi er forskjellige alle sammen. Det er slik at den respekten man selv krever, forlanger og forventer, den respekten må man selv gi. Det jeg som leder kan oppfordre foreldre til er at dersom man er uenig med hvordan klubb og trener "jobber" så ta kontakt med trener eller sportslig utvalg i klubben, kun på den måten får man de svarene man er ute etter. 

Slik man ønsker å bli behandlet, slik behandler man andre...

Som leder skal jeg i Kjøkkelvik ta vare på alle, spillere foreldre og ikke minst våre frivillige. Uten de frivillige hadde vi ikke hatt tilbud i Kjøkkelvik, uten frivillige trenere hadde ikke spillerne i Kjøkkelvik hatt treninger å gå til. Idag slår jeg et slag for trenerne våre, dere er fantastisk som stiller opp for spillerne våre og som er med på å gjøre Kjøkkelvik - Fotballgruppe til det den er idag.

Våre barn er prisgitt foreldre som ønsker å trene fotballlaget som dine og mine barn er en del av, hadde de ikke gjort det, så hadde det ikke vært et lag for våre barn. Idrettslag i Norge er ene og alene bygget/driftet opp på dugnad og frivillighet. Lønnete trenere i barne/ungdomsfotballen finnes der ikke økonomi til, ikke i noen idrettslag på grasroten/breddefotballen.

I Kjøkkelvik er dette spesielt viktig, for vi eier vår egen bane og er dermed økonomisk ansvarlig for drift/vedlikehold selv. Noe som krever mer dugnad og frivillige enn mange andre klubber.

Som leder er jeg med å arrangere dugnader, involverer spillere og andre arrangementer... Jeg har ikke alltid vært like flink å respektere mine barns frihet til å si nei, for min tanke har vært at mine barn må ihvertfall stille... Men er det alltid rettferdig, må de alltid stille på bakgrunn av at deres mor har valgt å være frivillig. De har jo ikke valgt det...

Barn av frivillige engasjerte voksne har det ikke like lett, selv om de har foreldrene rundt seg hele tiden.

Sånn, da har jeg "blottlagt" meg selv på mange fronter og fortalt hvilken "hønemor" og hvor "vanskelig" jeg egentlig er, men jeg kan fortelle at jeg har blitt MYE flinkere... "trur eg". Jeg vet også at jeg har provosert med dette innlegget, men det er meningen, jeg ønsker at man skal tenke litt over hvor heldige våre barn er som har et tilbud å gå til, og at de som er med på å gi våre barn dette tilbudet fraskriver seg en del goder som vi som andre foreldre har."

Jeg er fremdeles den hønemoren som jeg beskriver i innlegget, klubben i mitt hjerte vil alltid være den jeg er i nå. En klubb med vakker visjon, flotte mennesker og enda bedre barn/unge.

Her vil jeg sitere daglig leder i NFF Hordaland, Knut Berge "vi er med å utvikle mennesker"... Så til alle frivillige i idrettslag og andre organsisasjoner som barn/unge tilbringer sin fritid, vi er alle med å utvikle fremtidens voksne.

#frvillighet #idrettslag #barnogunge #ungdom #hønemor #utviklemennesker #samfunn #forbilde #rollemodell

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Monika Schelander

Monika Schelander

43, Bergen

Kategorier

Arkiv

hits